– Dataspill står i sterk kontrast til «ut på tur, aldri sur»

– Det er mye frykt.

I blant reiser postdoktor i psykologi Beate Hygen ved NTNU rundt for å holde levende og engasjerte foredrag for foreldre om hva vitenskapen egentlig sier om dataspill, barn og unge.

Da hender det hun møter en vegg.

– Jeg har merket det veldig på kroppen, særlig kvinner ser ut til å være mest skeptiske til gaming og uttrykker ofte at dette ikke er noe de interesserer seg for.

De negative assosiasjonene til dataspill er mange. Bekymringer rundt aggresjon, overspilling, snudde døgnrytmer, avhengighet, svekkede sosiale evner og laber fysisk form gnager på mange foreldre og blir ofte kilde til konflikt i hjemmene.

Uten at disse ideene alltid stemmer overens med virkeligheten.

Sprikende forskning

Hygen trekker fram frykten for at voldelige dataspill skal være skadelige for barn. Her er det mye uenighet blant forskere, men selv i metastudier som konkluderer med en sammenheng er effekten svært liten.

– Å snakke om effekter av gaming er vanskelig, sier Hygen.

– Det blir det samme som å snakke om effektene av mat. Det er så mange ulike typer spill og sjangre og det er mange ulike måter å spille på. Dette gjenspeiler seg i forskningen som ofte spriker med tanke på resultatene.

At barnas sosiale evner svekkes av spillingen er en annen utbredt idé. Hygens egen forskning har vist at tid brukt på spilling ikke ser ut til å påvirke gutters sosiale ferdigheter, selv om det er disse som spiller mest og får kjenne mest på foreldrenes frustrasjon.

Derimot ser jenter som spiller mye når de er ti år gamle ut til å utvikle dårligere sosial kompetanse når de er tolv år gamle. Samtidig indikerer forskningen at det kan finnes en omvendt sammenheng:

At barn som strever sosialt ender opp med å spille mer, uavhengig av kjønn.

– I stedet for å bekymre seg for hva spillingen gjør med dem, kan det være mer fruktbart å spørre seg hvorfor de spiller så mye.

En ukjent verden

Å bli møtt med forutinntatte og negative holdninger er vanlig både for mange spillere og for Hygen. Mye av frykten og motviljen tror hun bunner i at dataspill er en ukjent verden for mange.

– Du kan ikke sette grenser for noe du ikke vet hva er. Vi må være med, og vi må koble oss på.

Som mor merker hun selv hvordan egne spillkunnskaper hjelper i hverdagen.

– Jeg kan si til datteren min at 'du rekker to runder i «Fortnite» før middag', fordi jeg vet sånn cirka hvor lang tid det tar.

– Jeg kan si til datteren min at 'du rekker to runder i «Fortnite» før middag', fordi jeg vet sånn cirka hvor lang tid det tar.

Hygens budskap handler om å gjøre mer enn å bare tolerere spillingen - hun ønsker at den skal anerkjennes på lik linje med andre aktiviteter.

– Kan vi være stolte av spilling? Det er mange som ville skrytt på jobb om sønnen eller dattera var god i sjakk, men jeg har aldri hørt noen skryte av fordi barnet bygget noe fint i «Minecraft».

Det har også en fin effekt i oppdragelsen.

– Anerkjenner du aktiviteten, kommer du kanskje i en sterkere posisjon til å sette grensen du mener er riktig for ditt barn.

I konflikt med norsk verdisett

Når en tredjedel av befolkningen spiller i en eller annen form, og for de fleste er det en positiv del av hverdagen, så hvorfor vedvarer de negative holdningene til dataspill likevel?

Noe av skylda tror Hygen kan ligge hos mediene, som lenge hadde et negativt fokus på dataspill og trakk dem fram i forbindelse med skoleskytinger og lignende hendelser. Her i Norge ble 22. juli til og med koblet opp mot «World of Warcraft».

I 2019 ble NRK-saken om muskelsyke Mads Steen som hadde levd mye av det sosiale livet sitt gjennom samme spill en av årets mest leste, og Hygen mener å ha sett en holdningsendring i etterkant.

Likevel tror hun stadig det kan ligge noe i det skismurte norske verdisettet som er i konflikt med spillene.

– Vi tenker ikke sånn om kino eller tida foran tv-en, men spilling er liksom bare å sitte på rumpa og kaste bort tida. Det står i sterk kontrast til «ut på tur, aldri sur».

Hun mener dette er en falsk motsetning.

– Det er mange som både spiller, trener og går tur i fjellet. Dette handler om balanse, og da må vi akseptere at spilling også inngår i det. Det er en lidenskap for mange, på lik linje med fjellturer, fotball og strikking.

Sa unnskyld til barna

Skeptikere til tross - det er nok av foreldre som lytter til henne. I etterkant av foredragene har Hygen flere ganger fått høre at «jeg dro hjem og sa unnskyld til barna mine». Hun har selv sett den positive effekten av å demme opp konflikter rundt spilling i hjemmet.

– Jeg kjenner en mor som ble sur hver gang sønnen nevnte spilling og viste en tydelig negativ holdning til alt som omhandlet spill. Vi hadde en lang samtale og hun ble oppfordret til å sette seg inn i hva han spilte og stille spørsmål underveis. Sønnen fikk vise hvor flink han var, og hun opplevde å få en mye bedre dialog med barnet sitt.

Enden på visa ble at Hygen inviterte mor og sønn hjem til seg og datteren.

– Da satt vi og spilte alle fire, med oss i læringsposisjon og ungene som ekspertene.

Artikkelen er skrevet i forbindelse med Medietilsynets "Dataspillkonferansen 2020", som handler om barn og dataspill og ble arrangert 8. november 2020.