Svakere rapportering fra plattformene om tiltak mot desinformasjon

Medietilsynet har for fjerde gang kartlagt hvordan globale plattformer og søkemotorer følger den europeiske bransjenormen mot desinformasjon, Code of Conduct on Disinformation. Målet med bransjenormen er å redusere risikoen for at desinformasjon spres og forsterkes på nett. Ved å signere normen forplikter plattformselskapene seg til å gjennomføre tiltak og rapportere for hva de gjør på sine tjenester. På tvers av rapportene ser vi en gjennomgående nedgang i kvaliteten på rapporteringen som også fremheves i andre gjennomganger: det er vedvarende svakheter i plattformenes åpenhet, og i vurderingen av hvor effektive tiltakene faktisk er.

Rapporteringen etter bransjenormen må ses i sammenheng med EUs forordning om digitale tjenester (DSA – Digital Services Act), som stiller tydelige krav til plattformenes ansvar og tiltak. EU-forordningen ventes innført i norsk rett i form av en ny lov om digitale tjenester. Regjeringen arbeider med lovforslaget, men det er fortsatt usikkert når det vil bli lagt frem for Stortinget.

Medietilsynets vurdering bygger på plattformenes egenrapportering for høsten 2025, og er ikke en vurdering av faktisk etterlevelse av bransjenormens forpliktelser. Tidligere vurderinger finner du her.

Hovedpunkter  

• Det siste året har flere plattformer trukket seg fra forpliktelser i bransjenormen mot desinformasjon. I siste periode (juli - desember 2025) rapporterer ingen av plattformene på mer enn halvparten av de kvantitative rapporteringspunktene.
  
  
• Meta rapporterer for første gang for EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Dette har vært et krav siden den reviderte bransjenormen ble lansert i 2022. Rapporteringen kommer som følge av politisk press fra Kultur- og likestillingsdepartementet og tett oppfølging av Meta fra Medietilsynet. 
• Plattformene har trappet ned samarbeidet med faktasjekkere, først i USA og nå også i EU/EØS-området. Den markante nedgangen i faktamerkede innlegg henger også sammen med at Meta ikke lenger rapporterer på indikatoren, etter å ha gått over til brukerstyrt merking av innhold etter modell fra X. 
   
• Meta og TikTok beskriver egne tiltak i forbindelse med europeiske valg, inkludert det norske stortingsvalget. Tiltakene omfatter blant annet visning av bannere for å lede brukere til offentlig valginformasjon, fjerning av valgrelatert desinformasjon, og dialog med politiske aktører. 
   
• Plattformene beskriver tiltak knyttet til Israel-Hamas-konflikten og krigen i Ukraina. Meta oppgir tiltak for å motvirke russisk desinformasjon, TikTok har fjernet falske propagandanettverk knyttet til Ukraina-krigen, og Google har registrert påvirkningsoperasjoner fra Russland, Belarus, Kina, Iran og Nord-Korea, rettet mot ukrainske og østeuropeiske myndigheter, forsvarsaktører, politikere og journalister.

Stiller krav til plattformene

Det siste tiåret har omfanget av feilinformasjon og desinformasjon økt, særlig i sosiale medier. Den teknologiske utviklingen, spesielt fremveksten av generativ kunstig intelligens, har gjort det vanskeligere å skille mellom pålitelige og upålitelige kilder. Medietilsynets målinger viser at to av tre nordmenn har kommet over nyheter på nett de mistenkte var usanne, og at 80 prosent av disse hadde sett innholdet i sosiale medier.  

Digital spredning av feilaktig informasjon er en utfordring for samfunnet. Spesielt desinformasjon, som spres med hensikt om å påvirke mottaker, kan skape polarisering, forringe den åpne debatten og svekke befolkningens tillitt til hverandre, til myndigheter og til redaktørstyrte medier. I ytterste konsekvens er desinformasjon en trussel mot demokratiet.  

Medietilsynet arbeider for å redusere effekten av feil- og desinformasjon på to nivåer: individnivå og systemnivå. På individnivå handler det om å styrke den enkeltes kritiske medieforståelse, slik at folk kan ta informerte valg om hvilket innhold de bruker, skaper og deler. På systemnivå jobber myndighetene – både nasjonalt og internasjonalt – med å regulere plattformene og å stille konkrete krav til ansvarlighet og etterlevelse av forpliktelser som bransjenormen, som omfatter et bredt spekter av forpliktelser for å dempe spredningen av feil- og desinformasjon på nett. Ansvaret kan ikke legges på individet alene i møte med kraftfulle algoritmer og en stadig større informasjonsflom.  

Forpliktelsene i bransjenormen inkluderer tiltak for å fremme digital kompetanse, styrke brukernes muligheter, begrense KI-genererte innlegg og inautentiske kontoer, redusere annonseinntektene til desinformasjonsaktører og legge til rette for samarbeid med faktasjekkere, samt merking av faktasjekket innhold. 

Fra CoP til CoC

Denne rapporteringsperioden er den første der bransjenormen har vært knyttet tettere til forpliktelser i DSA. Fra 1. juli 2025 gikk bransjenormen fra være en «Code of Practice» (CoP) til en «Code of Conduct» (CoC) - et mer forpliktende rammeverk integrert i DSA, der etterlevelse i større grad kan følges opp av myndighetene. I DSA har internettplattformer utpekt som «veldig store internettplattformer», som Facebook, Instagram, YouTube, LinkedIn, X og TikTok, en plikt til å motvirke samfunnsrisikoer innen en rekke områder, blant annet når det gjelder informasjonsintegritet. Sosiale medier skal blant annet motvirke «negative effekter for den offentlige samtalen og valgprosesser» og respektere pressefriheten.  

Tilslutning og rapportering etter forpliktelsene i bransjenormen vil være et risikodempende tiltak etter DSA. Det betyr ikke at de som har signert bransjenormen er fritatt fra tilsyn, men åpenhet om risikoer og tiltak mot effekt og spredning av desinformasjon vil gjøre det enklere for Europakommisjonen som tilsynsmyndighet å vurdere effekten av tiltakene. X trakk sin signatur i 2023, og granskes for flere mulige brudd på DSA. Snapchat defineres som en av de såkalte Very Large Online Platforms (VLOPs), men rapporterer ikke etter bransjenormen.

Plattformene trekker seg fra forpliktelser

Meta, Microsoft og TikTok trakk seg fra flere forpliktelser i bransjenormen før rapporteringen for første halvår 2025. Det ga en tydelig nedgang i hvor mange målepunkter de rapporterer på. For Google skjedde en tilsvarende nedgang tidligere, før rapporteringen for andre halvår 2024. I andre halvår 2025 ser denne utviklingen i stor grad ut til å ha flatet ut. Unntaket er Microsoft, som rapporterer på tre indikatorer de ikke rapporterte på i første halvår 2025. 

Figur 1 viser endringen over tid i antall målepunkter plattformene har signert. 

Ser man kun på de rapporteringspunktene som det oppgis tall for (kvantitative indikatorer), finner man en tilsvarende markant nedgang i rapporteringen. Plattformene inkludert i denne sammenstillingen rapporterte hver på under halvparten av de kvantitative indikatorene i andre halvår 2025:

• Meta rapporterer på 20 av totalt 43 kvantitative indikatorer.  
• TikTok rapporterer på 19 av 43 kvantitative indikatorer.
• Google rapporterer på 16 av 43 mulige indikatorer i 2025. 

Medietilsynet har ikke tilgang til rådata, og har derfor ikke mulighet til å ettergå de innrapporterte tallene. Likevel kan kvaliteten på rapporteringen i seg selv vurderes, ved for eksempel å se på om det er rapporteringspunkter det ikke blir rapportert på, om det er nøyaktige eller eller omtrentlige tall som rapporteres, og om tall for ulike områder eller tjenester blir rapportert separat eller sammenslått.

Det er også variasjon i hva som legges i de kvantitative indikatorene. Plattformene velger selv ordlyd for hva de rapporterer på, noe som gjør det utfordrende å sammenligne tall på tvers av plattformer, og også mellom rapporteringer fra samme plattform. Et eksempel på dette er Metas nyeste rapportering for en av de kvantitative indikatorene, som har gått fra å være “Number of unique contents that were removed from Facebook for violating or harmful health misinformation or voter or census interference policies in EU Member State countries” til også å inkludere “inauthentic behavior” - med en drastisk økning i tallene sammenlignet med rapporteringer før “inauthentic behavior” ble inkludert. Endringer som dette gjør at man må være varsom og oppmerksom når man sammenligner tall, både mellom rapporteringer og mellom plattformer.  

En positiv utvikling finner vi i Metas egenrapporteringer. Facebook og Instagram rapporterer for første gang spesifikt for Norge, Island og Liechtenstein. Rapportering på landnivå for de 30 landene i EØS-området – det vil si Det europeiske økonomiske samarbeidsområde der både EUs 27 medlemsland og de tre EØS-landene inngår - har vært en forpliktelse siden 2022. Mangelen på tall for Norge har vært tatt opp med Meta av Medietilsynet og Kultur- og likestillingsdepartementet gjentatte ganger. Rapporteringen av norske tall gir bedre mulighet til å følge effekten av Metas tiltak i Norge over tid på Facebook, Instagram, Messenger og WhatsApp.  

Meta opererer fremdeles kun med globale tall i flere av de kvantitative indikatorene. Dette gjør det umulig å sammenligne tallene med andre plattformer, som rapporterer for alle de 30 landene i EØS-området. Metas rapportering er også svak på mange kvantitative indikatorer ved at de ikke oppgir konkrete tall, men tall som er avrundet. For noen av de kvantitative indikatorene rapporterer Meta sammenslåtte tall for Instagram og Facebook, som har vært en gjennomgående svakhet i rapporteringene. Etter DSA er det den enkelte tjenesten, og ikke tilbyderen, som regnes som ansvarlig etter regelverket. Rapporteringen bør derfor skje separat for hver tjeneste.  

Dropper politisk annonsering

Flere av plattformene har varslet at de fra neste rapporteringsperiode vil slutte å rapportere på forpliktelsene knyttet til politisk annonsering. Meta trakk seg fra forpliktelsene knyttet til åpenhet rundt politiske annonser allerede i oktober 2025, midt i rapporteringsperioden. Meta opplyser at selskapet ikke lenger tillater politiske annonser på sine plattformer. Dette begrunnes med innføringen av et nytt EU-regelverk som skal styrke innsynet i politisk annonsering og redusere risikoen for skjult påvirkning og manipulerende målretting, særlig på nettplattformer. Dette forklarer nedgangen i antall aksepterte annonser i Europa fra 1,2 millioner til 800 000, og økningen i forkastede annonser fra 280 000 til 6 millioner, fra første til andre halvår i 2025. 

Fjerner færre desinformasjonsinnlegg

DSA pålegger plattformene å utforme tjenestene på en trygg måte, ha åpne og tydelige retningslinjer, og være ansvarlige for hvordan algoritmene fungerer. Det innebærer å fjerne - samt svekke spredning av - , desinformasjon, som er noe av det plattformene rapporterer på i bransjenormen mot desinformasjon.

Egenrapporten fra TikTok viser en tydelig nedgang i antall desinformasjonsinnlegg fjernet. Høsten 2023 fjernet TikTok nær 3800 innlegg i Norge. Siste rapporteringsperiode, høst 2025, var tallet nede i 1662. De andre plattformene rapporterer enda lavere tall for Norge.

Facebook oppgir at de i andre halvår 2025 fjernet over 3,4 millioner innlegg i EØS-området, inkludert over 18.000 i Norge, for brudd på regler knyttet til skadelig desinformasjon om helse, inautentisk atferd eller valginnblanding. For Instagram er tallene over 160.000 innlegg i EØS-området, inkludert over 1500 i Norge. Tallene er ikke tatt med i datavisualiseringen eller figur 3, fordi de i denne rapporteringsrunden også inkluderer innlegg knyttet til inautentisk atferd. Dette var ikke inkludert i tidligere rapporter, og gjør det derfor vanskelig å sammenligne utviklingen over tid.  

YouTube i Norge rapporterer en klar nedgang i antall desinformasjonsinnlegg som fjernes. På ett halvår har antallet falt fra 227 fjernede innlegg i Norge, til 30 innlegg i siste rapporteringsperiode. 

Begrenser kunstig intelligens

Betydningen av kunstig intelligens er blitt tydeligere i rapporteringene. TikTok skriver at de vil begrense rask spredning av feil- og desinformasjon som er laget eller distribuert ved bruk av KI, ved å fjerne bestemte typer innhold. Dette omfatter dypforfalskninger av mindreårige, og voksne der det ikke foreligger samtykke, «villedende KI-innhold» som fremstår som om det kommer fra en troverdig kilde (for eksempel redaktørstyrte medier), og KI-generert innhold om krig eller naturkatastrofer. Plattformen viser også til tiltak mot villedende KI-innhold om offentlige personer, som blant annet kan påvirke politiske forhold.  

I et eget rapporteringspunkt om «Edited Media and AI-Generated Content», oppgir TikTok å ha fjernet 1282 videoer i Norge for brudd på reglene knyttet til villedende «deep fakes»/«cheap fakes». Disse videoene samlet hadde nær 3 millioner visninger før de ble fjernet.  

Faser ut faktasjekker-samarbeid 

TikTok skriver i egenrapporteringen at innholdsmoderering er en hovedprioritet for å motvirke spredning av desinformasjon. Det rapporteres at mer enn 98 prosent av innholdet som brøt TikToks Integrity & Authenticity-regler i andre halvår 2025, ble fjernet før det ble rapportert inn fra eksterne brukere eller miljøer (globale tall). Plattformselskapet viser her til automatisert moderering ved hjelp av KI-baserte systemer.  

Samtidig har andelen faktamerket innhold i Europa falt markant i 2025. Antall poster TikTok merket som faktasjekket var 79 i Norge i siste halvår 2025, mens det i første halvår 2024 var på over 3000 poster. I Norge ble bare 190 TikTok-videoer gjennomgått av faktasjekkere selskapet samarbeider med, i løpet av siste rapporteringsperiode (juli – desember), og 10 av disse ble fjernet fra plattformen. Dette er et svært lavt antall sett opp mot innholdsmengden på plattformen. Medietilsynets undersøkelser viser at én ungdom kan se mellom 200 og 400 TikTok-videoer på aktive dager.

Meta rapporterer om samarbeid med faktasjekkere, men uten å rapportere på hvor mange innlegg som er merket som faktasjekket. Meta har faset ut samarbeidet med faktasjekkere i USA, og har gått over til en brukerstyrt faktamerking tilsvarende den brukt av X (Community Notes). Sist gang Meta rapporterte på denne indikatoren var andre halvår 2024, da 28 millioner innlegg i EU ble merket som faktasjekket på Facebook og Instagram.  

Stort volum av falske kontoer

Falske kontoer brukes til å spre desinformasjon, slik vi så under det norske valget i 2025. Dette er ett av områdene plattformene rapporterer på under bransjenormen. Lett tilgjengelig kunstig intelligens har gjort det enklere og billigere å opprette slike kontoer, etablere falske nettsider og produsere innhold som kan være vanskelig å skille fra autentisk materiale. Dette bidrar til at desinformasjon spres raskt og i stort omfang.

Globalt har Facebook fjernet over én milliard falske kontoer hvert halvår siden rapporteringen begynte i 2023, med en topp på 2,5 milliarder falske kontoer fjernet i andre halvår 2024. I den nyeste rapporten, for andre halvår 2025, oppga de å ha fjernet nær 1,8 milliarder falske Facebook-kontoer. 

Hos YouTube viser tallene også en økning i rapporteringen av fjernede falske kontoer. YouTube Norge rapporterer 1036 fjernede falske kontoer i andre halvdel av 2025, omtrent dobbelt så mange som i første halvdel av 2025. Likevel er nivået fortsatt lavt sammenlignet med toppåret 2023, da YouTube fjernet totalt 3747 falske kontoer i Norge i perioden juli–desember.

Siden andre halvår i 2024 har TikTok hatt en økning i hvor mange falske kontoer de har fjernet i EØS. Man finner en tilsvarende økning hvis man kun ser på de norske tallene, og TikTok oppgir å ha fjernet omtrent 600.000 falske kontoer i Norge andre halvår i 2025. For andre halvår 2025, oppga TikTok at falske kontoer utgjorde 2,5 % av de månedlige aktive brukerne.

I tillegg fjernet TikTok seks falske nettverk i denne rapporteringsperioden. Dette er flere enn de øvrige plattformene rapporterer, men likevel en tydelig nedgang fra forrige rapportering, da TikTok fjernet 16 nettverk. De seks nettverkene hadde til sammen litt over én million følgere, mot over 10 millioner følgere ved forrige rapportering.  

Tiltak i valg- og krisetider

Plattformene omtaler også noen overordnede temaer, blant annet håndtering av europeiske valg, geopolitiske kriser og konflikter. Her beskrives i hovedsak prioriteringer og tiltak, heller enn målbare resultater.

TikTok og Metas valgtiltak i Norge

Meta og TikTok rapporterer om flere tiltak i forbindelse med stortings- og sametingsvalget i september 2025. Valgperioder er særlig sårbare for desinformasjon, og begge plattformene viser til tiltak for å formidle informasjon om valgprosessen og håndheve egne regler mot feil- og desinformasjon.

Meta oppgir at selskapet hadde tidlig dialog med relevante norske myndigheter og andre aktører, og viser blant annet til møter med Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE), og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Meta opplyser også å ha holdt kurs for partiene på Stortinget om egne retningslinjer og rapporteringskanaler. I tillegg viser Meta til bruk av informasjonsbannere på Facebook og Instagram før valget og på valgdagen, med lenker til autoritative kilder om valgprosessen. Bannerne hadde en rekkevidde på 2,8 millioner på Facebook og 1,9 millioner på Instagram i forkant av valget. På valgdagen var rekkevidden 2 millioner på Facebook og 1,4 millioner på Instagram.

TikTok rapporterer på sin side om håndheving av regler mot feil- og desinformasjon om blant annet stemmegivning, valgregler og valgresultater. TikTok viser også til tiltak for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse under åtte europeiske valg, inkludert det norske stortingsvalget. I Norge samarbeidet TikTok med Valgdirektoratet om å vise et banner med lenke til Valg.no på valgrelatert innhold i forkant av valget. TikTok oppgir videre at 290 videoer ble fjernet i Norge i valgperioden for brudd på reglene om Civic and Election Integrity, og at disse videoene til sammen hadde 1582 visninger.

Tiltak knyttet til krigen i Ukraina

Meta oppgir at selskapet har innført ekstra tiltak for å motvirke russisk desinformasjon globalt. Dette omfatter sterke begrensninger på innhold fra russiske statskontrollerte medier, etterlevelse av EUs sanksjoner mot navngitte medier, tiltak mot inautentisk atferd, håndheving av egne retningslinjer, samarbeid med faktasjekkere og styrket samarbeid med lokale eksperter og myndigheter i Sentral- og Øst-Europa.

TikTok rapporterer at flere av de falske nettverkene som ble fjernet i rapporteringsperioden, var knyttet til informasjonspåvirkning om krigen i Ukraina. Selskapet oppgir at fire nettverk spredte propaganda om krigen. Ett av disse var rettet mot et engelskspråklig, globalt publikum og kan ha nådd europeiske brukere. Ifølge TikTok opererte nettverket fra USA og brukte falske profiler som utga seg for å være nyhetsmedier for å spre feil- og desinformasjon til støtte for russisk og kinesisk politikk og verdier.

Google omtaler krigen i Ukraina som et eget tema i rapporteringen. Selskapet peker på tre hovedtrusler: manipulering av nettbaserte tjenester og koordinerte påvirkningsoperasjoner, annonsering og inntektsgenerering knyttet til statsstøttet russisk og ukrainsk desinformasjon, samt trusler mot sikkerheten i digital infrastruktur. Google’s Threat Intelligence Group oppgir å ha registrert påvirkningsoperasjoner fra aktører iblant annet Russland, Belarus, Kina, Iran og Nord-Korea, rettet mot ukrainske og østeuropeiske myndigheter, forsvarsaktører, politikere og journalister.

Tiltak knyttet til konflikten i Midtøsten

Meta rapporterer mer generelt om håndteringen av konflikten mellom Israel og Hamas, der terrorangrepet i oktober 2023 utløste selskapets kriseprotokoll. Meta viser i tillegg til samarbeid med faktasjekkere og bruk av varsler mot innlegg og kontoer som bryter med retningslinjene.

TikTok oppgir at flere av de falske nettverkene som ble fjernet i perioden, også var knyttet til informasjonspåvirkning om konflikten mellom Israel og Hamas. Rapporteringen gir imidlertid få opplysninger om hvilke konkrete tiltak som er satt inn utover generell henvisning til fjerning av slike nettverk.

Google rapporterer at Google Ads har klassifisert konflikten mellom Israel og Hamas som en «sensitiv hendelse». Dette innebærer at annonser som utnytter eller forsøker å tjene på konflikten og tragediene knyttet til den, forbys. Tiltaket ble innført i 2023 og var fortsatt gjeldende i rapporteringsperioden.

Samlet viser rapporteringen at plattformene beskriver ulike tiltak på tvers av konfliktene, men at informasjonen om tiltakene varierer i type og omfang. Egenrapporteringen gir derfor et begrenset grunnlag for å vurdere effekten av tiltakene.

Avsluttende bemerkninger

Internettplattformer har gjort det enklere å finne informasjon, delta i debatter og ytre seg. Samtidig har utviklingen gitt noen få store, globale aktører påvirkningsmakt over innholdet vi eksponeres for. De store plattformselskapene kontrollerer distribusjon og inntektsstrømmer for digital informasjon verden over, og deres forretningsmål er ikke nødvendigvis i samsvar med det som tjener demokratiet. Plattformene er ikke bare en forretningsmodell, de er også en viktig del av de digitale samfunnsstrukturene (Van Dijck, J., Nieborg, D., & Poell, T. (2019). Reframing platform power. Internet policy review, 8(2), 1-18.).

Den raske, teknologiske utviklingen har gjort det enklere å produsere og spre feil- og desinformasjon gjennom sosiale medier og søkemotorer. Falskt eller sterkt vinklet innhold, vekker sterkere følelser hos mottaker enn innholdet fra redaktørstyrte medier, noe som akselererer spredningen av villedende informasjon (Vosoughi, S., Roy, D., & Aral, S. (2018). The spread of true and false news online. science, 359(6380), 1146-1151.).

I dette informasjonsøkosystemet har reguleringer, som bransjenormen mot desinformasjon, fått økt betydning. Dette understrekes både av norske og internasjonale myndigheter. Det er derfor grunn til bekymring når store amerikanske selskaper trekker seg fra disse forpliktelsene - en utvikling som tiltok etter regjeringsskiftet i USA i 2025. I dag blir bransjenormen tidvis karakterisert som «EU-sensur» av ledende politikere i Washington. Kinesisk-eide TikTok rapporterer grundigere enn USA-baserte selskaper som Meta, Google og Microsoft.  

Samlet sett er plattformenes rapportering på bransjenormen mot desinformasjon svekket. Manglende åpenhet gjør det vanskelig å vurdere effekten av tiltakene, og i denne siste rapporteringsrunden oppgir ingen av plattformene tall for mer enn halvparten av de kvantitative rapporteringspunktene. Egenrapporteringene viser også en nedgang i antall fjernede desinformasjonsinnlegg i Norge fra 2024. Rapporteringen står i sterk kontrast til den reelle situasjonen i informasjonsrommet, der utfordringene knyttet til feilinformasjon og desinformasjon blir stadig større. Det siste året har det vært en tydelig økning i russisk desinformasjon rettet mot norske mediebrukere. Samtidig gjør den raske veksten i KI-generert innhold det stadig vanskeligere å skille mellom ekte, falskt og manipulert innhold. Utenlandsk informasjonsmanipulasjon og påvirkning, inkludert desinformasjon, utgjør i økende grad en utfordring både for demokratiet og samfunnssikkerheten.

Tilslutning til bransjenormen er frivillig, inkludert hvilke av forpliktelsene de signerer på. Denne frivilligheten svekker verdien av bransjenormen da plattformene det siste året har trukket seg fra flere forpliktelser, og flere har varslet at de trekker seg fra forpliktelsene knyttet til politisk reklame fra neste rapporteringsperiode. Det utfordrer den åpenheten som lå til grunn for å revidere bransjenormen. I tillegg har plattformene ulik forståelse av normen, og rapporterer derfor på ulike måter. Det gjør sammenligninger krevende og kan i verste fall gi et misvisende bilde. Utviklingen gir grunn til å stille spørsmål ved om bransjenormen er, eller bør være, et risikodempende tiltak etter DSA uten en høyere kvalitet og presisjon på rapporteringen. Alternativet er å gjennomføre uavhengige granskninger fra Europakommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter, og heller gjøre en vurdering av om plattformenes praksis er lovlig eller bryter DSA.  

Dette er fjerde gang Medietilsynet gjennomgår de store plattformenes egenrapportering etter bransjenormen. På tvers av rapportene ser vi en gjennomgående nedgang i kvaliteten. Vi har ikke tilgang til plattformenes rådata og kan derfor ikke verifisere tallene, men vi ser trender som også fremheves av andre – blant annet i monitoreringen fra European Digital Media Observatory. Der pekes det på vedvarende mangler knyttet til plattformenes åpenhet, uavhengig tilsyn og evaluering av effekt, og at implementeringen av tiltakene i bransjenormen fremstår som fragmenterte og delvis preget av symboltiltak.

Ansvaret for et velfungerende informasjonsmiljø kan ikke legges på den enkelte mediebruker alene, men er i stor grad et systemansvar. De store plattformene må ta sitt ansvar for hvordan algoritmene anbefaler, forsterker og distribuerer innhold - blant annet ved å oppfylle forpliktelsene i bransjenormen.