Mediestøtte

Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier – retningslinjer for innholdsvurderinger

Om retningslinjene

For at et nyhets- og aktualitetsmedium skal kunne motta produksjonstilskudd må mediet oppfylle flere vilkår til formålet med publikasjonen og innholdet i denne. Vilkårene følger av forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Formålet med disse retningslinjene er å sikre at tilsynets vurderinger av om vilkårene er oppfylt gjøres på en enhetlig og systematisk måte. Retningslinjene skal videre bidra til å sikre likebehandling og at tilsynets avgjørelser blir fattet på et riktig faktisk og rettslig grunnlag.

Tilskuddsordningen skal forvaltes på en transparent og objektiv måte på grunnlag av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Vilkårene for å motta tilskudd skal i størst mulig grad være objektive og bidra til forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne, jf. mediestøtteloven § 5 annet ledd.

I disse retningslinjene redegjøres det for hensynene bak innholdsvilkårene i forskriften og hvordan disse skal forstås. Dette inkluderer hvilke momenter som er relevante i vurderingen av om vilkårene er oppfylt og hvordan disse skal vektlegges. Formålet med retningslinjene er derfor også å gi større grad av forutsigbarhet for aktørene når det gjelder hvilke krav som stilles i regelverket til innholdet i støtteberettigede publikasjoner. Veiledningen er utarbeidet på grunnlag av forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier med tilhørende forarbeider og relevant praksis fra Medietilsynet og Medieklagenemnda.

For å kunne avgjøre om et nyhets- og aktualitetsmedium oppfyller vilkårene i forskriften til hovedformål og innhold, må Medietilsynet gjøre en konkret vurdering av det publiserte innholdet i den enkelte publikasjonen. Det skal gjøres innholdsvurderinger av alle nye søkere til tilskuddsordningen og i forbindelse med kontroll av eksisterende tilskuddsmottakere. Formålet med innholdsvurderingen er å fremskaffe et faktagrunnlag for å kunne ta stilling til om mediet oppfyller vilkårene. Medietilsynet vurderer i hver enkelt sak om det er behov for ekstern bistand til å gjennomføre vurderingen. Metodikken som ligger til grunn for vurderingene er utarbeidet med bistand fra Høgskulen i Volda.
Retningslinjene omhandler ikke de øvrige vilkårene som må være oppfylt for at en publikasjon skal kunne motta produksjonstilskudd, den alminnelige saksbehandlingsprosessen eller forhold knyttet til utbetalingen av tilskuddsmidlene.

Nærmere om produksjonstilskuddet

Mediepolitikken er forankret i infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 sjette ledd der det fremgår at myndighetene “skal legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte”. Kravet innebærer at staten har et overordnet ansvar for å sikre reell ytringsfrihet. Staten skal derfor legge til rette for de kanaler og institusjoner som utgjør infrastrukturen for en offentlig utveksling av informasjon og meninger, legge til rette for et mangfold av frie og uavhengige medier med kritisk og undersøkende journalistikk, nyhetsformidling fra ulike samfunnsområder og med rapportering og kommentarer fra ulike synsvinkler og ståsteder.

Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier er det fremste statlige virkemiddelet for å fremme et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet.

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til et mangfold av tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet, med et bredt journalistisk innhold rettet mot allmennheten. Produksjonstilskuddet skal fremme uavhengig journalistikk karakterisert av høy kvalitet, særlig i nyhets- og aktualitetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige eller som er alternativer til de ledende nyhetsmediene i de ulike mediemarkedene, jf. mediestøtteloven § 5 første ledd og forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier § 1.

Produksjonstilskuddet er avgrenset til å omfatte de redaktørstyrte journalistiske mediene som bidrar til å gi befolkningen informasjon og kunnskap som er nødvendig for demokratisk deltakelse. Siden etableringen av ordningen har formålet vært å fremme den brede samfunnsdebatten og å holde befolkningen bredt og generelt orientert om ulike samfunnsspørsmål. Kulturdepartementet presiserte dette i 2014 i forbindelse med overgangen til en plattformnøytral ordning.

Produksjonstilskuddet er et driftstilskudd til tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier på alle publiseringsplattformer, jf. forskriften § 2 første ledd. Tilskuddsordningen likestiller dermed papir- og nettaviser, men er avgrenset mot kringkasting. Nasjonale nisjemedier er også omfattet av ordningen, jf. § 3 bokstav k. Ordningen er rettighetsbasert, noe som innebærer at søkere som kvalifiserer for tilskudd har krav på tildeling. Tilskuddsrammen for ordningen fastsettes årlig i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet.

I den siste versjonen av forskriften, som trådte i kraft 1. januar 2023, er innholdskravene presisert, blant annet med hensyn til mediets hovedformål og sjangermessig og tematisk bredde. Det ble også innført et minstekrav til omfang egenproduserte redaksjonelle saker. For nasjonale nyhets- og aktualitetsmedier er det fastsatt to ulike tilskuddskategorier. Disse mediene kan få tilskudd som nasjonale nummerto-medier eller nasjonale nisjemedier, jf. § 11 nummer 3 og 4.

Ordningen gjelder ikke for medier som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring eller har en hovedvekt av annonser, jf. § 2 annet ledd bokstav a. Publikasjonens journalistiske dekning må være innrettet mot et allment publikum og ikke mot et snevrere interessefellesskap.

Ordningen er derfor også avgrenset mot medier som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap, jf. § 2 annet ledd bokstav b. Disse mediene anses for å være rettet mot smalere målgrupper. Vurderingen av om mediet henvender seg til allmennheten dreier seg om hvorvidt publikasjonen rent faktisk retter seg mot allmennheten i motsetning til smalere publikumsgrupper, og ikke hvor mange lesere mediet har, eller om det når ulike aldersgrupper eller kjønn.
Ordningens formål og virkeområde, i tillegg innholdskravene, avgrenser dermed hvilke nyhets- og aktualitetsmedier som kan motta produksjonstilskudd.

Overordnet om kravene til nyhets- og aktualitetsmediets hovedformål og innhold

Nyhets- og aktualitetsmedier kan få tilskudd når de har som hovedformål å drive løpende journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten, har nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt som utgjør majoriteten av mediets samlede redaksjonelle innhold gjennom et kalenderår og har en bred sammensetning av ulike sjangre og tematisk innhold fra ulike samfunnsområder, jf. § 5 første ledd bokstav a-c.

At publikasjonen må ha en løpende nyhets- og aktualitetsdekning innebærer blant annet at publikasjonen må holde leserne orientert og oppdatert om stoff som er av allmenn interesse. Med allmenn interesse menes at innholdet må være av en slik karakter at borgerne blir informert om det samfunnet de lever i, det vil si innhold som er demokratisk relevant. Dette forutsetter videre at innholdet er dagsaktuelt ved at mediet produserer og formidler tidsrelevant informasjon i den forstand at det omhandler noenlunde samtidige hendelser. Formålet har ligget fast siden innføringen av produksjonstilskuddsordningen i 1969.

Videre er det et krav at publikasjonens hovedinnhold består av nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt, og at publikasjonen har en bredde i sammensetningen av ulike sjangre og tematisk innhold fra ulike samfunnsområder.

For nasjonale nisjemedier er det et eget innholdskrav, som innebærer at de må ha “et bredt innhold om politikk, økonomi eller samfunnsliv”, jf. § 3 bokstav k. Det følger også av denne bestemmelsen at disse mediene er smalere i sin innholdsprofil enn øvrige nyhets- og aktualitetsmedier.

I forskriften er det videre minstekrav til omfang og regelmessighet av egenproduserte redaksjonelle saker. Kravene innebærer at mediet må publisere minst fem egenproduserte redaksjonelle saker per uke i minimum 48 av årets uker og minst 480 slike saker per år, jf. § 5 første ledd bokstav h og i.

Det er også et vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd at mediet har en ansvarlig redaktør etter medieansvarsloven § 3 bokstav a, med ansvar og frihet i tråd med denne loven og som har sluttet seg til allment aksepterte presseetiske standarder, se § 5 første ledd bokstav e.

I vurderingen av om innholdsvilkårene er oppfylt skal det på denne bakgrunn tas utgangspunkt i:

om mediet oppfyller minstekravene til egenproduserte redaksjonelle saker
om mediet har en ansvarlig redaktør i tråd med medieansvarsloven § 3 bokstav a, og som har sluttet seg til allment aksepterte presseetiske standarder
hvorvidt mediets hovedformål er løpende journalistisk produksjon og formidling, i betydningen om innholdet er dagsaktuelt og demokratisk relevant
om hovedinnholdet i mediet består av nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt
bredde i dekningen med hensyn til sjangersammensetning, inkludert krav til debatt- og kommentarstoff, og tematisk innhold fra ulike samfunnsområder

I vurderingen av om de enkelte vilkårene er oppfylt blir det lagt stor vekt på resultatet av vurderingen som gjøres av publikasjonens innhold. I tillegg blir det lagt vekt på ulike egenskaper ved publikasjonen, geografisk dekningsområde/demografi.

Vilkårene må være oppfylt i kalenderåret før tilskuddsåret, jf. § 21. Det er derfor innholdet som ble publisert året før vurderingen gjøres som legges til grunn. Vilkårene må være oppfylt til enhver tid.

Vilkårene skal sikre at produksjonstilskuddet tildeles nyhets- og aktualitetsmedier som produserer innhold med grunnlag i journalistiske prinsipper, og avgrenser tilskuddsordningen mot ikke-redaksjonelle medier, herunder sosiale medier. Ordningen er også avgrenset mot publikasjoner som i for stor grad gjenbruker andres stoff uten tilstrekkelig egen journalistisk bearbeiding.

Kravene til egenproduksjon og ansvarlig redaktør med tilslutning til presseetiske standarder må være oppfylt før Medietilsynet gjør en vurdering av hovedformålsvilkåret og kravene til bredde i sjangersammensetningen og tematisk innhold.

Minstekrav til egenproduserte redaksjonelle saker

Minstekravene til egenproduksjon innebærer som nevnt at mediet må publisere minst fem egenproduserte redaksjonelle saker per uke i minimum 48 av årets uker og minst 480 egenproduserte redaksjonelle saker per år, jf. § 5 første ledd bokstav h og i.

Formålet med kravene er å sikre at den journalistiske produksjonen i mediet er løpende og selvstendig, og at innholdet bidrar til mediemangfoldet. Medietilsynet har utarbeidet en egen veileder for hva som regnes som en egenprodusert redaksjonell sak. Det vil være de sakene som oppfyller kriteriene som fremgår her som teller med i vurderingen av om de kvantitative kravene er oppfylt.

I forbindelse med at det tas stilling til om vilkårene om egenproduksjon er oppfylt gjøres det en vurdering av om sakene som publiseres er utarbeidet i tråd med journalistfaglige metoder og presseetiske prinsipper.

I tilknytning til vilkårene om egenproduksjon vil det derfor bli gjøres en undersøkelse av publikasjonens kildebruk som grunnlag for en vurdering av om kildebruken anses for å være i tråd med hovedprinsippene i journalistikken om at kilder skal oppgis, og at kildene er åpne og identifiserbare.

Kilder kan være både skriftlige og muntlige, og i journalistikken ansees bruk av muntlige kilder som en god indikator for å måle i hvilken grad en publikasjon aktivt innhenter egen informasjon og bearbeider den journalistisk. I denne sammenheng vil informasjonsinnhenting via direkte henvendelser anses som muntlige kilder. Deltakelse på pressekonferanser og andre former for tilsvarende aktiv informasjonsinnhenting vil også anses som muntlige kilder.

Dersom vurderingen av kildebruken indikerer at publikasjonen i overveiende grad baserer seg på skriftlige kilder, vil det bli gjennomført en utvidet undersøkelse.

Nærmere om hovedformålsvilkåret

I § 5 første ledd bokstav a fremgår det at produksjonstilskudd kan gis til nyhets- og aktualitetsmedier når de har som hovedformål å drive løpende journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten.

Vilkåret er et uttrykk for formålet med ordningen, som er å fremme uavhengig journalistikk av høy kvalitet, og å holde allmennheten oppdatert og orientert om samfunnsrelevante samtidige hendelser. Hvis publikasjonen i utilstrekkelig grad inneholder tidsrelevant informasjon, fyller ikke mediet sin funksjon om å holde innbyggerne informert om det de har behov for å være informert om «her og nå».

I tidligere praksis ble det lagt til grunn at det må foretas en samlet vurdering av om hovedformålsvilkåret er oppfylt. Vilkåret ble operasjonalisert på den måten at publikasjonen måtte ha enkelte kjennetegn som for eksempel tilslutning til pressens selvdømmeordning Pressens Faglige Utvalg (PFU), et visst omfang originalproduksjon og bestemte egenskaper ved kildebruken.

Etter innføringen av minstekravene til redaksjonell egenproduksjon og det nevnte tillegget i § 5 første ledd bokstav e om at mediets redaktør må ha sluttet seg til allment aksepterte presseetiske standarder, gir ikke hovedformålsvikåret lenger det samme rommet for å gjøre bredere helhetsvurderinger.

For at hovedformålsvilkåret skal være oppfylt, må den journalistiske dekningen være løpende. I dette ligger at nyhets- og aktualitetsstoffet må være tidsrelevant i den forstand at sakene må omhandle noenlunde samtidige hendelser. Innholdet i publikasjonen må dermed i hovedsak være dagsaktuelt og samfunnsrelevant.

Aktualiteter har tematisk utgangspunkt i saker av politisk eller samfunnsmessig betydning, det vil si at det omhandler temaer som er relevante eller av interesse for offentligheten i samtiden. Det følger av § 5 annet ledd at dagsaktuelt skal forstås som innhold om pågående saker og hendelser, eller innhold som opplyser leserne om forhold som ikke er kjent fra før. Dagsaktuelt innhold handler dermed om hvorvidt innholdet er tidsrelevant eller tidløst.

Artikler som ikke er dagsaktuelle kan anses som tidløse. En tidløs artikkel kjennetegnes ved at den, eller en lett bearbeidet versjon av den, kunne vært publisert på et annet tidspunkt uten vesentlig forringelse av leseverdien, i denne sammenheng minst tre måneder før eller etter publiseringsdato. Årshjulsaker regnes som tidløse.

Det fremgår av forarbeidene at med samfunnsrelevant innhold menes demokratiske relevante temaer, det vil si temaer som er egnet til å holde den generelle borger kontinuerlig og bredt orientert om saker innenfor politikk og samfunn, herunder næringsliv og kultur. Innhold av vesentlighet som er av allmenn interesse, jf. nyhetsverdiene i journalistikken, regnes også som samfunnsrelevant. Dette omfatter for eksempel innhold om naturhendelser og ulykker, forbrytelser, folkeliv og planlagte begivenheter av allmenn interesse. Samfunnsrelevant innhold og debatt er avgrenset mot underholdnings-, livsstils- og forbrukerstoff som er rettet mot leseren som privatperson, jf. § 5 annet ledd annen setning.

Presseetiske standarder

Som nevnt følger det av § 5 første ledd bokstav e at publikasjonen må ha en ansvarlig redaktør i tråd med medieansvarsloven § 3 første ledd bokstav a, og at redaktøren har sluttet seg til allment aksepterte presseetiske standarder. Henvisningen i bestemmelsen til allment aksepterte presseetiske standarder trådte i kraft 30. august 2024, og skal ifølge forarbeidene sikre at tilskuddsmottakere har redaktører som følger god presseskikk. Publikasjonens innhold må dermed være et resultat av at informasjon er innhentet og bearbeidet i tråd med journalistfaglige arbeidsmetoder og presseetiske prinsipper.

Presseetiske standarder fremgår av eksempelvis Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Publikasjoner som er medlem i en av utgiverorganisasjonene i Norsk Presseforbund eller har en redaktør som er medlem i Norsk Redaktørforening er omfattet av PFU, bidrar til at publikasjoner innretter sin publisistiske praksis etter presseetikken gjennom selvregulering.

I forarbeidene til lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven) fremgår det: “Med “journalistisk produksjon og publisering” menes en prosess der nyheter, aktualiteter og annen informasjon innhentes og bearbeides før det formidles til et publikum. Arbeidet skjer etter journalistfaglige metoder og er basert på presseetiske prinsipper”.

Loven gjelder for redaktørstyrte medier som driver «regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse», jf. § 2. Medieansvarslovens saklige virkeområde er videre enn produksjonstilskuddsforskriften. Forståelsen av at journalistiske standarder og presseetiske prinsipper skal ligge til grunn for arbeidsmetoder- og prosesser i redaktørstyrte journalistiske medier er likevel den samme. Det er dette som gir den forutsatte kvaliteten i den uavhengige journalistikken som produksjonstilskuddet skal fremme.

Nærmere om kravet til mediets hovedinnhold

For at mediet skal fylle funksjonen om å holde befolkningen løpende orientert om saker av samfunnsmessig betydning, må publikasjonen inneholde en betydelig andel dagsaktuelt nyhets- og aktualitetsstoff om demokratiske eller på andre måter offentlig relevante temaer.

Det er derfor et selvstendig vilkår at nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt må utgjøre majoriteten av mediets samlede redaksjonelle innhold gjennom et kalenderår, jf. § 5 første ledd bokstav b. Med majoriteten menes en andel på minst 50 prosent.

Nærmere om kravet til sjangersammensetning

Kravet i § 5 første ledd bokstav c om at mediet må ha en “bred sammensetning av ulike sjangre” skal forstås slik at mediet gjennom sitt innhold må dekke alle de tre ulike sjangerne nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt. I tillegg må det være en rimelig balanse mellom disse. I praksis vil vurderingstemaet ofte være om publikasjonen har et tilstrekkelig omfang debatt- og kommentarstoff, og om dette publiseres med en viss grad av hyppighet og regelmessighet gjennom året.

Debatt skal forstås som regelmessig publisering av ledere, debattinnlegg, anmeldelser eller kommentarer tilpasset mediets utgivelsesfrekvens, jf. § 5 tredje ledd. Debatt/samfunnsdebatt er innhold som utgjør meningsytringer og annet klart markert innhold i publikasjonen som argumenterer for eller mot ulike syn i samfunnsdebatten/lar ulike stemmer komme til orde, eller anmeldelser innenfor kulturområdet. Debatt er derfor avgrenset mot brukergenerert innhold i ulike debattfora på andre plattformer, selv om disse blir moderert av en redaktør. Aktivitet i kommentarfelt og i sosiale medier er kvalitativt så forskjellig fra det som generelt sett kjennetegner kommentarartikler, kronikker og leserinnlegg, og regnes ikke for å tilhøre sjangeren debatt- og kommentarstoff i forskriftens forstand.

I forskriften er det ikke kvantifisert hvor mye debatt- og kommentarstoff mediet må ha for å oppfylle kravet til sjangersammensetning. Medieklagenemnda har uttalt at det ikke kan stilles altfor strenge krav til det kvantitative omfanget av debatt- og kommentarstoff. I vurderingen av om kravet er oppfylt kan det ikke opereres med fastsatte terskelverdier, for eksempel i form av et krav til en bestemt prosentandel debatt- og kommentarstoff. Det kvantitative omfanget av debatt- og kommentarstoff kan likevel gi et godt bilde av den relative fordelingen mellom sjangrene.

I vurderingen av om kravet er oppfylt vil resultatet av innholdsvurderingen tillegges stor vekt. I en helhetsvurdering er det også relevant å legge vekt på følgende forhold som kan påvirke produksjonen og tilfanget av nyhets-, aktualitets- og debattstoff for den enkelte publikasjonen:

andel debatt- og kommentarartikler av totalt antall publiserte artikler
regelmessigheten i publisering av debatt- og kommentarstoff
om det legges til rette for debatt- og kommentarstoff ved for eksempel at mediet på nettsiden synliggjør dette innholdet og muligheten for å sende inn leserinnlegg
omfanget av mediets redaksjonelle ressurser
geografisk dekningsområde og publiseringsfrekvens
omfanget av debatt- og kommentartikler sammenlignet med andre tilsvarende medier
dersom det kvantitative omfanget av debatt og kommentarstoff er lavt, kan det være relevant å legge vekt på at mediet er i en oppstartsfase
dersom det kvantitative innholdet av debatt- og kommentarstoff er lavt, kan det også tillegges vekt om publikasjonen kan dokumentere en redaksjonell satsning og en positiv utvikling i omfanget av debatt- og kommentarstoffet over tid

Nærmere om kravet til tematisk bredde

Produksjonstilskuddet omfatter de redaktørstyrte journalistiske mediene som bidrar til den brede allmenne nyhets- og aktualitetsformidlingen og den brede samfunnsdebatten. Det er derfor et vilkår for å kunne få produksjonstilskudd at publikasjonen har en “tematisk dekning fra ulike samfunnsområder”, jf. § 5 første ledd bokstav c. Kravet til tematisk bredde henviser til den bredden i temaområder som har kjennetegnet nyhets- og aktualitetsmediene som har vært omfattet av støtteordningen siden den ble etablert.

For å gi et bilde av den tematiske bredden fra ulike samfunnsområder, er innholdsvurderingen konstruert med en variabel som inneholder elleve ulike temakategorier. Disse temakategoriene er inndelt i tre hovedgrupper: demokratisk relevant stoff, stoff av allmenn interesse og privatsfære- og underholdningsstoff. I vurderingen av breddekravet legges det vekt på om publikasjonen har en dekning av temaer innenfor temakategoriene demokratisk relevant stoff og stoff av allmenn interesse, og om det er en tilstrekkelig bredde i dekningen av de ulike temakategoriene/ulike samfunnsområdene.

Det er ikke rettslig grunnlag for å stille krav om at et bestemt antall temakategorier må være dekket, eller å fastsette terskelverdier i form av krav til en prosentandel dekning av de ulike temakategoriene.

I tillegg vurderes tematisk bredde med en mer finmasket variabel, sakens hovedtema. Denne variabelen gir et bilde av bredden i dekningen av de enkelte samfunnsområdene.

Det er det faktiske innholdet i publikasjonen som er avgjørende for om kravet til tematisk bredde er oppfylt og ikke hvordan mediet selv kategoriserer innholdet. Det avgjørende for om kravet er oppfylt er om det kan dokumenteres en viss helhetlig balanse mellom de ulike stoff- og innholdstypene.

Det er en samlet vurdering som er avgjørende for om vilkåret om tematisk bredde er oppfylt. I vurderingen skal resultatet av innholdsvurderingen tillegges vekt. Medieklagenemnda har uttalt at mediets prosentvise dekning i hver av de ulike temakategoriene vil gi en indikasjon på om det er tilstrekkelig tematisk bredde i dekningen, og er følgelig et viktig moment i helhetsvurderingen.Resultatet av innholdsvurderingen skal likevel inngå i en konkret helhetsvurdering av den enkelte publikasjonen, hvor det i tillegg kan være relevant å se hen til publikasjonens geografiske dekningsområde og publiseringsfrekvens. Det følger videre av praksis at det i vurderingen også er relevant å legge vekt på:

En klar journalistisk profil betyr ikke at kravet ikke anses for å være oppfylt. Støtteberettigede publikasjoner har et redaksjonelt handlingsrom når det gjelder prioriteringen mellom ulike temakategorier, og det må også gis rom for å nedtone enkelte kategorier. Kravet innebærer ikke at det må være en dekning av alle temakategorier. Alle stoffområder må derfor ikke være dekket med samme tyngde, men det må være en viss dekning innenfor flere områder.
Dersom mediet i realiteten bare dekker et par temakategorier inngående, vil det likevel vanskelig kunne hevdes at dekningen har den nødvendige tematiske bredden for at innholdsvilkåret skal anses for å være oppfylt.
Mediets dekning av temakategoriene som regnes som demokratisk relevant stoff, fordelt på kategoriene; “næringsliv og økonomi”, “samfunnsutvikling og samfunnsutfordringer”, “politikk og organisasjonsliv” og “kunst, kultur og litteratur” tillegges særlig vekt i vurderingen av om publikasjonen har tilstrekkelig tematisk bredde i innholdet.
Innenfor de demokratisk relevante temakategoriene har støtteberettigede publikasjoner et mer begrenset redaksjonelt handlingsrom til å nedtone dekningen av saker.
Det kan være et visst rom for å vektlegge at mediet er i en oppstartsfase. Det kan for eksempel være av betydning om det kan påvises en utvikling i retning av større tematisk bredde.

Eget innholdskrav for nasjonale nisjemedier

Som nevnt er nasjonale nisjemedier også omfattet av ordningen for produksjonstilskudd. Et nasjonalt nisjemedium er definert som et nummer to-medium som har minst 200 av abonnementstallet fordelt på minimum fem av landets fylker og minst 25 prosent av abonnementstallet utenfor utgiverfylket, jf. § 3 bokstav k første setning.

Nasjonale nisjemedier er unntatt fra vilkåret i § 5 første ledd bokstav c om at mediet må ha en bred sammensetning av ulike sjangre og tematisk innhold fra ulike samfunnsområder, jf. § 5 fjerde ledd. Definisjonen av et nasjonalt nisjemedium inkluderer også et eget innholdskrav for disse mediene. Nasjonale nisjemedier har et bredt innhold om politikk, økonomi eller samfunnsliv, men er smalere i sin innholdsprofil enn øvrige nyhets- og aktualitetsmedier, jf. § 3 bokstav k annen setning. Medier som dekker et smalere tema må likevel ha et «bredt innhold».

I forarbeidene vises det til at dekningen av nyheter, aktualiteter og debatt innenfor politikk, økonomi eller samfunnsliv anses som særlig viktige for å gi befolkningen informasjon og kunnskap som er nødvendig for demokratisk deltakelse. Ifølge forarbeidene er begrepet “samfunnsliv” etter sin ordlyd vidt, men i forskriftens forstand gjelder det den journalistiske dekningen av ulike samfunnsområder som et offentlig anliggende, det vil si at sakene angår samfunnet som et fellesskap. Når det gjelder den nærmere forståelsen av kravet fremgår det videre:

Ordlyden omfatter publikasjoner som dekker en næring eller en bransje, forutsatt at publikasjonens journalistiske dekning er innrettet på et allment publikum, og ikke mot et snevrere interessefellesskap, som for eksempel fag- eller bransjefellesskap. Med dette menes ikke at innholdet må være rettet mot eller være relevant for alle og enhver, men at innholdet må være forståelig for den allmenne borger og ha offentlig interesse utenfor den smale nisjen/bransjen publikasjonen skriver om og for.

Innholdskravet for breddemedier har to dimensjoner og innebærer både et krav til at mediet har en bred sammensetning av ulike sjangere, og til et bredt tematisk innhold fra ulike samfunnsområder, jf. § 5 første ledd bokstav c.

I innholdskravet for nasjonale nisjemedier i § 3 bokstav k kommer ikke kravet til sjangerfordeling eksplisitt til uttrykk. Det følger av forvaltningspraksis at det også for nasjonale nisjemedier likevel må gjelde et visst krav til sjangerfordeling, i hvert fall i den forstand at et nasjonalt nisjemedium som bare formidler stoff innenfor én av sjangrene nyheter, aktualitetsstoff eller samfunnsdebatt, ikke oppfyller kravet. En slik tolkning vil samsvare best med ordningens formål.

Med utgangspunkt i at det følger av forarbeidene at det sentrale vurderingstemaet er om innholdet er forståelig for den allmenne borger, og om det har offentlig interesse utenfor den smale nisjen/bransjen, vil det avgjørende for om en nisjepublikasjon oppfyller innholdskravet være om innholdet er demokratisk relevant. Bakgrunnen for å innlemme nasjonale nisjemedier i tilskuddsordningen er begrunnet i “funksjonen slike medier har for å bidra til mediemangfoldet og samfunnsdebatten innenfor sitt samfunnsområde”. Dette innebærer at nisjemedienes demokratiske funksjon ikke ligger i bred dekning av flere tematiske områder, men at de går i dybden innenfor sin nisje og på den måten supplerer de allmenne nyhets- og aktualitetsmedienes dekning. Det ligger i nisjemedienes natur at de vil være svært forskjellige fra hverandre, og dekker ulike samfunnsområder.

Innholdsvurderingen av nasjonale nisjemedier innrettes slik at den gir grunnlag for å ta stilling til om publikasjonen har en smalere tematisk innholdsprofil, altså om publikasjonen hovedsakelig fokuserer på ett samfunnsområde/temaområde/nisje, og eventuelt hvilket samfunnsområde.

Vurderingen tar videre utgangspunkt i:

Hvordan publikasjonen belyser samfunnsrelevante temaer innenfor temaområdet/nisjen for å undersøke om innholdet har offentlig interesse utenfor nisjen, det vil si er demokratisk relevant. I denne sammenheng undersøkes om temaområdet blir behandlet generelt og med ulike perspektiver
Den journalistiske dekningen av den nisjen som mediet fokuserer på kan dermed ikke være ensidig/ha få perspektiver slik at det kun er relevant for leseren i egenskap av å være tilknyttet et bestemt interessefellesskap, for eksempel en faggruppe (klientialistisk perspektiv)
Bruk av ulike sjangre
Artikkelengde, som sammenholdt med øvrige variabler kan gi nærmere innsikt i hvorvidt området gis en mer generell dekning, eksempelvis med politisk og samfunnsmessig relevans

Om publikasjonens innhold er dagsaktuelt og samfunnsrelevant på et overordnet nivå er undersøkt i vurderingen av hovedformålsvilkåret.

I likhet med øvrige støtteberettigede publikasjoner må nasjonale nisjemedier oppfylle de øvrige vilkårene i forskriften med hensyn til publikasjonens formål og innhold. Avgrensningen mot underholdnings-, livsstils- og forbrukerstoff som er rettet mot leseren som privatperson i § 5 annet ledd annen setning, gjelder også for nasjonale nisjemedier.

Overordnet om metodikken for innholdsvurderingen

I innholdsvurderingen skal Medietilsynet vurdere et utvalg av det samlede innholdet i en publikasjon. Vurderingen skal gi et faktagrunnlag for å kunne ta stilling til om forskriftens krav til hovedformål og innhold er oppfylt.

Når fristen for å søke produksjonstilskudd har løpt ut, skal nye søkere sende Medietilsynet en oversikt over samtlige publiserte artikler fra det foregående året. Også ved kontroll av eksisterende tilskuddsmottakere vil tilsynet be om en slik oversikt. Av oversikten skal det fremgå hvilke av artiklene som er debatt- og kommentarstoff, og hvilke av artiklene som er byråstoff, versjonert stoff eller stoffutveksling fra andre medier i eierkonsern eller eksterne samarbeidspartnere. Videre skal det oppgis hvilke artikler som er egenproduserte. Når det gjelder hvilket innhold som regnes som egenprodusert vises det til punkt 3.1 og Medietilsynets veiledning om hva som skal regnes som en egenprodusert redaksjonell sak.

Innholdsvurderingen tar utgangspunkt i 50 tilfeldig utvalgte artikler. Det gjøres undersøkelser av om artiklene oppfyller kravene til journalistfaglige arbeidsmetoder, herunder kildebruk, sjangerspredning og tematisk bredde. Det blir i tillegg vurdert om den enkelte artikkel er demokratisk relevant. Dersom det etter denne vurderingen er tvil om hvorvidt publikasjonen oppfyller kravene skal det gjennomføres en tilleggsundersøkelse av innholdet. Medietilsynet gjør en konkret vurdering av om det er behov for å be om ekstern bistand til å gjennomføre denne undersøkelsen.

Bredde vurderes som utgangspunkt ved å undersøke sammensetning av temakategorier og hovedtemaer.

For nasjonale nisjemedier gjøres det tilleggsundersøkelser for å avdekke om publikasjonen oppfyller det egne innholdskravet som gjelder for disse. Dette omfatter vurderinger for å undersøke om det aktuelle temaområdet dekkes på en måte som gjør innholdet demokratisk relevant.

Dersom resultatet av innholdsvurderingen gir klare indikasjoner på at publikasjonen oppfyller vilkårene, er det som et utgangspunkt ikke behov for å gjøre nærmere undersøkelser.

Hvilke medier skal innholdsvurderes?

Det skal gjøres en innholdsvurdering av alle nye publikasjoner som søker om produksjonstilskudd. Det er det publiserte innholdet fra året før tilskuddsåret som legges til grunn for vurderingen.

Vilkårene til mediets hovedformål og innhold må være oppfylt til enhver tid. For å sikre dette skal også eksisterende tilskuddsmottakere kontrolleres jevnlig ved at det gjøres innholdsvurderinger av disse i tråd med fremgangsmåten som følger av punkt 3-4. Hvilke publikasjoner som skal kontrolleres, hyppigheten og tidspunktet for vurderingene, avgjøres etter en risiko- og vesentlighetsvurdering.