1. Startsiden
  2. Nyheter
  3. Nyhetssaker

Nyhetssaker

Bruk mediemangfoldet – vern om ytringsfriheten

I Russland får nå folk Putins versjon av virkeligheten – og den alene. Det gjør at verdien av redaksjonell uavhengighet og mediemangfold blir ekstra tydelig for oss her i Norge.

I krigen som utspiller seg i Ukraina er propaganda og manipulasjon en sentral del av krigføringen. Putins langvarige knebling og eliminering av opposisjonen, kombinert med offensiv produksjon av propaganda og falske nyheter, gjør at den russiske befolkningen over lang tid har fått stadig mer begrenset tilgang til sannheten. Nylig ble også sosiale medier, som Facebook og Twitter, stengt for å hindre spredning av det Putin kaller «falske nyheter».

Mot dette bakteppet av sensur, propaganda og begrensing av ytringsfriheten blir verdien av å ha et mangfoldig medielandskap svært tydelig. I Norge har vi tilgang til mange og ulike redaktørstyrte medier. I over 300 nyhetsredaksjoner landet rundt jobber uavhengige journalister og redaktører, som er trent i å sjekke kilder og se ulike opplysninger opp mot hverandre. Nå jobber de på høygir for å unngå at falske nyheter blir spredd. Et eksempel på det er journalist-teamet fra Aftenposten, som jobber med å verifisere videoer og bilder fra Ukraina-krigen.

Uavhengig og kritisk journalistikk

Norske og internasjonale journalisters innsats gjør at vi nå har et ganske godt bilde av hva som skjer, både i Russland og Ukraina. Vi kan lettere skille sant fra usant. Og vi kan gjøre oss opp våre egne meninger. 

Norge har mange medier og mange kilder til informasjon, og mange stemmer kommer til orde. Dette er resultat av en villet politikk blant annet sikret gjennom ulike mediestøtteordninger, som produksjonsstøtte og støtte til allmennkringkasterne NRK og TV 2. I tillegg får norske medier statlig drahjelp gjennom at de er unntatt merverdiavgift. Det er bred politisk enighet om rammevilkår som skal sikre Grunnlovens §100, som fastslår at «Ytringsfrihet bør finde sted». Og skal ytringsfriheten fungere må vi ha tilgang til uavhengig og sann informasjon, samt mulighet til å delta i debatten – uten frykt.

Nordmenn er i verdenstoppen på digital mediebruk

Norge er blant landene i verden som har kommet lengst i å ta i bruk nye forretningsmodeller for å finansiere journalistikken. Ifølge 2021-rapporten «Betaling for nyheter» fra Mediebedriftenes Landsforbund har 69 prosent tilgang til et avisabonnement, og den digitale andelen er økende. Men likevel er det nødvendig å legge til rette for mediemangfoldet gjennom statlige støtteordninger også videre framover. I desember 2021 la Medietilsynet fram en utredning om den direkte mediestøtten der vi konkluderte med at dagens ordninger har hatt god effekt. Vi foreslo likevel noen endringer for å tilpasse støtteordningene til medieutviklingen, og for å sikre et fortsatt sterkt mediemangfold. Stortinget skal ta stilling til de mediepolitiske virkemidlene for fire år framover kommende høst.

Vi kan ikke ta ytringsfriheten for gitt

Norge ligger øverst på indeksen over verdens mest pressefrie land. Vi er heldige som kan diskutere uten frykt eller sensur. Akkurat nå har vi ekstra god grunn til å være glade for nettopp det. Medietilsynet oppfordrer derfor til å bruke mediemangfoldet – enten du er på jakt etter allmenne saker eller smalere nisjesaker, nyheter fra ditt lokalområde eller fra Ukraina og Russland. Gjennom å bruke mediemangfoldet er du med på å sikre ytringsfriheten, som er en grunnleggende demokratisk verdi vi dessverre ikke kan ta for gitt.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

  Abonner på nyheter (RSS)