Nyhetssaker
Endringer i kringkastingsloven
Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår omfattende endringer i kringkastingsloven, som skal behandles av Stortinget. Lovproposisjonen gjennomfører endringer om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).
– Forslaget innebærer en viss oppmykning i reglene for reklame, sponsing og produktplassering på TV og i strømmetjenester, sier direktør for Medietilsynet Mari Velsand.
Det blir tillatt med produktplassering i noen flere programmer, og tilbyderne får større fleksibilitet når det gjelder hvor reklameavbruddene plasseres. Dette gir dermed mulighet for noe større inntjening hos norske tilbydere.
Skjerpet krav til universell utforming
En god nyhet for norske brukere med funksjonsnedsettelser er forslaget om å skjerpe inn kravene til de største norske TV-tilbyderne og norske strømmetjenester om universell utforming av programtilbudet. Alle tilbydere må også utarbeide handlingsplaner, der det skal gjøres rede for hvordan selskapene planlegger å gradvis gjøre innholdet sitt mer universelt utformet. Medietilsynet skal føre tilsyn med de nye reglene.
– For norske mediebrukere med syns- eller hørselsnedsettelser er dette svært gode nyheter. Norske TV-tilbydere gjør allerede mye på dette feltet, men det er rom for forbedring i takt med at nye digitale verktøy utvikles, sier Velsand.
I høringen foreslo departementet at Medietilsynet skulle få i oppgave å opprette og å drifte et enkelt tilgjengelig nettbasert kontaktpunkt for publikum om universell utforming. Denne oppgaven er ikke en del av lovforslaget, men foreslås inkludert i forskriften.
Medietilsynet får jevnlig henvendelser med spørsmål og synspunkter på hvordan programmer tilrettelegges for funksjonshemmede.
– Et digitalt kontaktpunkt kan fylle et informasjonsbehov, og gjøre det enklere for brukerne å vite hvor de skal henvende seg, sier Velsand.
Krav om beskyttelse mot ulovlig og skadelig innhold
Ifølge forslaget skal det også innføres krav til norske tilbydere av videodelingsplattformer om å iverksette hensiktsmessige tiltak for å beskytte allmennheten mot visse former for ulovlig innhold og å beskytte mindreårige mot skadelig innhold. En videodelingsplattform er en tjeneste der brukere kan laste opp videoer eller programmer, og dele disse med andre.
– En kartlegging Medietilsynet fikk utført i 2022 viser at vi per i dag har et begrenset marked for slike norske tjenester. Men mange norske brukere bruker utenlandske videodelingsplattformer, som YouTube. Det er derfor positivt for norske brukere at det stilles høyere krav til forbrukerbeskyttelse. Vi skal også fortsette å følge med på hvordan det norske markedet utvikler seg, sier Mari Velsand.
Norske strømmetjenester må registrere seg
Lovforslaget innebærer også at norske tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester (strømmetjenester) og videodelingsplattformtjenester får plikt til å registrere seg hos Medietilsynet.
– Vi kommer til å utvikle en digital løsning, slik at det blir enkelt for aktørene å registrere seg hos oss. Tilbyderne får selv ansvar for å vurdere om de tilbyr en tjeneste som er registreringspliktig. Medietilsynet kan også pålegge norske tilbydere å registrere seg hvis vilkårene er oppfylt, opplyser Velsand.
Det foreslås også å styrke Medietilsynets uavhengighet fra regjering og departement. Departementet kan per i dag ikke instruere Medietilsynet i enkeltsaker. Det foreslås nå å lovfeste at heller ikke Kongen i statsråd skal kunne instruere Medietilsynet i enkeltsaker.
Medietilsynet skal ifølge forslaget heller ikke kunne pålegges å ta en sak opp til behandling. Etter gjeldende rett kan Kongen i statsråd omgjøre Medietilsynets vedtak i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Denne adgangen foreslås det nå at bortfaller i saker etter AMT-direktivet.
– Det er bra at det blir gjort grep i lovverket for å sikre at Medietilsynet får en enda større uavhengighet enn vi har i dag. Det er viktig for Medietilsynets tillit at vi kan utøve vår virksomhet uavhengig av politiske myndigheter, sier Velsand.
Les mer på regjeringen.no
