Nyhetssaker
Heldigvis blir det lettere å få slettet ulovlige nakenbilder
Å manipulere og spre nakenbilder er dessverre enklere og går raskere enn noen gang. Men et nytt EU-regelverk skal bidra til å stoppe ulovlig bildedeling.
Av Medietilsynet:
Linnea Løtvedts historie i VG 21. august illustrerer hvor enkelt det er å manipulere og distribuere bilder på nett. I mange tilfeller er det snakk om bildedeling som er ulovlig etter norsk lov, men en utfordring har vært hvordan dette kan håndteres når bildene spres på utenlandske tjenester, eller som leveres av de store globale teknologiselskapene. Et nytt EU-regelverk, forordningen for digitale tjenester (Digital Services Act - DSA), vil gjøre det enklere for norske brukere å få slettet bilder som er ulovlig etter norsk lov.
Større ansvar for egne tjenester
Det nye regelverket omfatter alt fra norske internettilbydere til globale sosiale medieplattformer, som nå vil få et større ansvar for innholdet på egne tjenester. Tilbyderne er pålagt å ha et varslingssystem for brukerne, og en plikt til oppfølging av varsler om ulovlig innhold. Varsler fra organisasjoner som er godkjent som «sertifiserte varslere» skal prioriteres. Nasjonale administrative eller rettslige myndigheter kan i tillegg pålegge tilbydere å fjerne innhold som er ulovlig etter nasjonal lovgivning.
DSA løser ikke alle utfordringer
DSA er et svar på to grunnleggende problemer. Det ene er mangel på regulering av internettjenester. Det andre er knyttet til hvilket lands regler som skal gjelde. Hvis norsk lov brytes på en tjeneste som er etablert i et annet land, hvilken lov skal da legges til grunn for å fjerne innlegget? DSA gir regler for hvordan tilbyderen skal følge opp pålegg om å slette innhold som er ulovlig etter norske regler. Norske myndigheter kan pålegge tilbyderen å slette et innlegg som er ulovlig i Norge, som vil bidra til at ulovlig innhold, eksempelvis nakenbilder, vil kunne fjernes langt raskere enn i dag.
Europakommisjonen startet håndhevingen av DSA 25. august for de største globale plattformene, mens medlemslandene starter tilsynet 17. februar neste år. I Norge må først DSA tas inn i norsk rett. DSA løser ikke alle utfordringer på nett. Ulovlige innlegg spres gjerne raskt og ukontrollert på internett, noe som gjør det vanskelig å slette et innlegg i alle kanaler samtidig – selv om de varsles om. I tillegg er det viktig å unngå «overmoderasjon», altså at plattformene fjerner for mye innhold for å være på den sikre siden.
Norske brukeres rettigheter er viktig
En tilbyder har også rett til å motsette seg et pålegg om sletting, og teste saken for EU-domstolen. Demokratiet er under press, også i Europa, og en stat skal ikke ha mulighet til å ta rollen som sannhetsministerium. DSA har heldigvis flere mekanismer som skal forhindre dette. Påleggene skal være i overenstemmelse med EUs lover og grunnleggende rettigheter om personvern, ytringsfrihet og informasjonsfrihet forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Det skal etableres en koordinator for digitale tjenester i hvert land, også i Norge, som sammen med Europakommisjonen får tilsynsansvar for DSA og som skal sikre full åpenhet om alle statlige pålegg. En offentlig debatt og en god politisk behandling av hvordan ordningen skal innrettes i Norge, er velkommen for å sikre et godt vern av norske brukernes rettigheter.
Et godt demokratisk grep
Internett og sosiale medier har utvilsomt bidratt til å senke terskelen for å delta i den offentlige samtalen, og det er bra for ytringsfriheten og den demokratiske deltakelsen. Samtidig medfører den teknologiske utviklingen nye risikoer, eksempelvis når det gjelder kunstig skapt innhold. Når kvaliteten på slikt innhold blir så god at vi mennesker ikke lenger klarer å se forskjellen på kunstig og virkelig informasjon, blir det også mer utfordrende å vite hva vi kan stole på av det vi ser, hører og leser på nett. I en slik kontekst er muligheten til å få slettet ulovlig innhold et viktig tiltak. Det skal den nye EU-reguleringen legge til rette for.
