1. Startsiden
  2. Nyheter
  3. Nyheitsarkiv
  4. Aktuelt 2022

Nytt fra Medietilsynet

Kommersiell allmennkringkasting: Medietilsynet foreslår justeringer før ny avtale skal lyses ut

Medietilsynet mener det bør vurderes å stille sterkere insentiver til å lage smale program og mer konkrete krav til debatt og nynorskandel i en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting. Foto Medietilsynet
Medietilsynet mener det bør vurderes å stille sterkere insentiver til å lage smale program og mer konkrete krav til debatt og nynorskandel i en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting. Foto Medietilsynet

Avtalen mellom staten og TV 2 om kommersiell allmennkringkasting har sikret et nasjonalt nyhetstilbud som produseres utenfor hovedstaden og gitt seerne variert norskprodusert innhold. Det konkluderer Medietilsynet i sin evaluering av avtalen. – Vi foreslår likevel noen justeringer før en ny avtale skal lyses ut, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Medietilsynet har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet evaluert kompensasjonsordningen for kommersiell allmennkringkasting på tv for å se om det er behov for å justere avtalen før den lyses ut for neste periode.

Evalueringen er en del av beslutningsgrunnlaget når Stortinget til høsten skal ta stilling til om det fortsatt skal bevilges penger til en slik kompensasjonsordning, og eventuelle endringer i avtalen. Den nåværende avtalen med TV 2 gjelder for fem år, og løper til og med 2023.

– Vi har vurdert hvor godt dagens avtale oppfyller de tre mediepolitiske målene om å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og riksdekkende nyhetssendinger produsert og sendt utenfor Oslo. I tillegg har vi sett på om endringer i mediemarkedet, medievaner og teknologi gjør at avtalen bør justeres, sier Velsand.

Medietilsynet vurderer at avtalen styrker mediemangfoldet

Medietilsynet konkluderer med at TV 2 gjennom avtalen om kommersiell allmennkringkasting er et reelt alternativ til NRK, og styrker det norske mediemangfoldet. – Særlig produksjon og formidling av nyheter, norskspråklige programmer for barn og unge og norskspråklig film og tv-drama bidrar her, sier Velsand.

For å fremme produksjon av nyheter med perspektiver og saker utenfor hovedstaden, har avtalen et krav om at TV 2 skal ha en tydelig redaksjonell tilstedeværelse utenfor Oslo. Medietilsynet mener at dette kravet bør videreføres i ny kunngjøring, og foreslår også å legge inn et krav om tilstedeværelse i distriktene.

Forslag om sterkere insentiver for å produsere smalere programinnhold

Medietilsynet foreslår videre å utvide krav til antall temakategorier som den kommersielle allmennkringkasteren må levere på.

– Vår vurdering er at avtalen ikke gir sterke nok insentiver til å produsere smale program, verken tematisk eller for ulike målgrupper. En viktig del av et allmennkringkasteroppdrag er å levere et variert norskspråklig tilbud, og å styrke mediemangfoldet ved å levere innhold som kommersielle aktører i markedet ikke leverer like mye av, sier Velsand. Medietilsynet foreslår videre at det bør vurderes å stille mer konkrete krav til debatt og nynorskandel.

Dagens avtale har et krav om at minst 95 prosent av alle landets husstander teknisk sett skal kunne ta imot TV 2 lineært, og at strømmetjenesten skal være tilgjengelig for alle med normal bredbåndsdekning. TV 2 oppfyller kravene slik de er formulert i avtalen. Men brudd i forhandlingene mellom TV 2 og distributører om avtalevilkår, har ført til at hovedkanalen i perioder likevel ikke har vært tilgjengelig for den aktuelle distributørens kunder.

– Erfaringene så langt viser at kravet i form av teknisk dekningsgrad ikke er helt treffsikkert i dagens distribusjonsmarked. Men før kravet eventuelt endres, må det gjøres en grundig utredning av markedet. En slik utredning må omfatte konkurranseforholdet mellom distributørene, mellom distributører og innholdsleverandører og virkemåten til markedet mot abonnentene, sier Velsand.

De viktigste anbefalingene fra Medietilsynet

  • Et lineært tv-tilbud er fremdeles viktig for en stor del av befolkningen i Norge, særlig som nyhetskilde, selv om mediebruken digitalt er økende. Medietilsynet anbefaler derfor å videreføre at ny avtale om kommersiell allmennkringkasting omfatter innhold som blir formidlet på både lineære og ikke-lineære plattformer.  
  • For å fremme de mediepolitiske målene for allmennkringkasting bør kravene for nyheter, norskspråklige programmer for barn og unge og norskspråklig film- og tv-drama videreføres.
  • For å sikre at kommersiell allmennkringkasting stimulerer både nyhetsproduksjon og det meningsdannende innholdet, som er viktig i et velfungerende demokrati, bør debatt inkluderes i oppdraget.
  • Avtalen bør få sterkere insentiver til å levere smalt innhold, enten ved å utvide antall programkategorier som skal inngå i minimumskravene for å sikre temabredde i tv-kanalen, eller inkludere smale programkategorier som i dag er definert utenfor allmennkringkastingsoppdraget.
  • Tall om mediebruk viser at de yngre i større grad enn de eldre foretrekker løpende, korte nyhetsoppdateringer. For at nyhetene også skal nå de unge, og på den måten styrke det norske bruksmangfoldet, må kringkasteren få insentiver til å lage audiovisuelle nyhetsprodukter på digitale flater, i tillegg til nyhetssendinger på lineær tv. Det foreslås derfor at ny kunngjøring formulerer nyhetsoppdraget videre enn daglige nyhetssendinger på en tv-kanal.
  • For å styrke omfanget av nynorsk, bør det vurderes å kvantifisere krav til nynorskandel.
  • Kravene om en sentral nyhetsredaksjon med en viss geografisk avstand fra Oslo sentrum og at majoriteten av de redaksjonelt ansatte skal ha sitt arbeidssted i den sentrale nyhetsredaksjonen, bør videreføres. Det bør i tillegg være et krav om tilstedeværelse i distriktene.
  • Majoritetskravet for redaksjonelt ansatte ved hovedredaksjonen og lokalisering med en viss geografisk avstand fra Oslo sentrum anbefales videreført. Definisjonen av redaksjonelt ansatte ved hovedredaksjonen bør gjennomgås for å sikre at definisjonen er i dynamisk og i takt med den teknologiske utviklingen.
  • Nye digitale arbeidsformer gjør at det ikke lenger er nødvendig å kreve at redaksjonelle beslutninger må tas fysisk ved bestemte geografiske lokasjoner, verken for hovedredaksjon eller sentral nyhetsredaksjon. Av samme grunn, samt at en nasjonal nyhetsformidler har behov for journalistisk tilstedeværelse i hovedstaden, der de sentrale forvaltningsinstitusjonene ligger, anbefales det heller ikke å videreføre kravet om at nyhetsredaktøren skal ha sitt arbeidsted i den sentrale nyhetsredaksjonen.
  • Fremtidig kunngjøring av avtale bør utformes med tanke på å skape konkurranse om allmennkringkastingsoppdraget. For å sikre at kontraktsperioden er tilstrekkelig for å bidra til konkurranse, foreslår Medietilsynet å forlenge avtalens varighet fra fem til åtte år. Dette tilsvarer to perioder med fireårige styringssignaler for mediestøtten fra Stortinget.

Medietilsynets vurdering er basert på erfaringene med TV 2s ivaretakelse av avtalevilkårene de tre første årene av den femårige avtaleperioden, og ulike empiriske undersøkelser av innholdstilbud, mediebruk og økonomiske data.

Les hele rapporten her