Nyhetssaker
Medietilsynet: Positivt at det vurderes lovendringer for å beskytte barn og unge på nett
Mulige lovendringer for å trygge barn og unge i digitale medier, gjennomgang av skadelighetsbegrepet, vurdering av elektronisk aldersverifisering i sosiale medier og strengere regulering av teknologiselskapene. Dette er punkter Medietilsynet trekker fram som viktige i stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst, som regjeringen har lagt fram.
– Det er viktig at lovgivningen oppdateres for å kunne beskytte barn og unge på de plattformene der de faktisk er. Skadelighetsbegrepet slik det er formulert i loven i dag, er ikke tilpasset dagens mediebruk og plattformer. Barn og unge er ikke lenger bare en passiv mottaker, men eksponeres for flere typer risikoer også gjennom bruk og design. Derfor er det viktig at skadelighetsbegrepet oppdateres, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Elektronisk aldersverifisering skal vurderes
Blant andre tiltak regjeringen foreslår i stortingsmeldingen, er aldersgrense på 15 år i sosiale medier, å slå hardere ned på kriminalitet som barn utsettes for via nett og sosiale medier, holde skolen mobilfri, forby atferdsbasert markedsføring mot barn og regulere teknologiselskapene. I meldingen står det også at regjeringen vil vurdere ulike løsninger for trygg og sikker aldersverifisering for å beskytte barn og unge i sosiale medier.
– Med dagens løsninger er det i praksis umulig å sikre at aldersgrensen i sosiale medier blir overholdt. En form for elektronisk alderskontroll er derfor avgjørende for at aldersgrensen kan håndheves, og det er bra at regjeringen nå er tydelig på at dette skal vurderes, sier Velsand.
Strengere krav til teknologiselskapene
Regjeringen vil stille strengere krav til teknologiselskapene og slå hardere ned på kriminalitet og utnyttelse av barn og unge på nett og i sosiale medier. Blant annet foreslås det i meldingen å styrke håndheving av reglene som skal beskytte mot deling av nakenbilder og krenkende bilder uten samtykke. Det fremheves som viktig å sørge for at tjenester, plattformer og markedsføring er tilstrekkelig regulert og ivaretar barns rettigheter.
Medietilsynet ser positivt på at teknologiselskapene skal ansvarliggjøres i større grad, og peker på EU-forordningen Digital Services Act som viktig.
– Det haster å få DSA inn i norsk rett og det er bra at regjeringen vil priorotere dette. Så blir det viktig at vi som tilsynsmyndigheter får tilstrekkelig ressurser til å følge opp de nye reglene, sier Velsand.
Mer regulering og støtte
En stor del av norske barn og unge bruker nett og sosiale medier daglig. Medietilsynets undersøkelser viser at mange barn og unge eksponeres for både innhold, atferd og design digitalt som kan være både ubehagelig og skadelig.
– Våre undersøkelser viser også at mange foreldre opplever at det er krevende å sette grenser for barna, og vi har i flere sammenhenger påpekt at det å sørge for en trygg digital oppvekst, ikke er noe som kan overlates til foreldrene alene. Derfor er jeg glad for at meldingen er klar på at fellesskapet må stille opp for barn og foreldre både med regulering og støtte, sier Velsand.
Medietilsynet har et koordinerende ansvar på direktoratsnivå på området trygg digital oppvekst.
