Nytt fra Medietilsynet
Ny undersøkelse fra Medietilsynet: Sju av ti er usikre på om informasjonen de finner på internett er sann
Nesten sju av ti har opplevd å komme over informasjon på nett de var i tvil om var sann, viser Medietilsynets nye undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen. – Det er bra at folk har en kritisk tilnærming, men samtidig sier tallene at desinformasjon og falske nyheter dessverre er blitt ganske vanlig, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Fire av ti nordmenn har kommet over falske nyheter på nett i løpet av det siste året, og halvparten har sett falske nyheter om koronapandemien på nett. Tallene samsvarer med resultater fra tidligere undersøkelser Medietilsynet har gjort.
De yngste og eldste synes det er vanskeligst å håndtere falske nyheter
De yngste og eldste synes det er vanskeligere å håndtere falske nyheter enn resten av befolkningen, viser Medietilsynets nye undersøkelse. Mens nesten fire av ti blant 25-59-åringene mener de har god kontroll på hva som er falske nyheter, mener kun to av ti av de yngste (16-24 år) og én av ti av de eldste (80+) det samme.
– Tallene viser at det er ekstra viktig å styrke den kritiske medieforståelsen blant de eldste og yngste. Medietilsynet jobber allerede med tiltak rettet mot disse gruppene, og resultatene fra denne undersøkelsen bekrefter at det er en riktig prioritering, sier Velsand.
Hvor ofte folk ser falske nyheter varierer etter alder
Det er færre eldre enn i befolkningen generelt som svarer at de har kommet over falske nyheter på nett det siste året, mens flere yngre sier de har sett flere falske eller usanne nyheter enn resten av befolkningen.
– Det kan skyldes at de eldste i mindre grad er oppmerksomme på at informasjon de kommer over på nettet, ikke nødvendigvis er sann, mens de yngste er mer på nett og derfor blir mer eksponert for usann informasjon, sier Velsand.
Medietilsynet har blant annet laget undervisningsopplegg om deepfakes og falske nyheter sammen med Faktisk.no, for å bidra til å styrke ungdoms kritisk medieforståelse. Undervisningsopplegget om falske nyheter er noe av det som lastes ned mest fra Medietilsynets nettsider.
Ikke-redaksjonelle nettsteder er vanligste kilde for falske nyheter
Facebook og andre ikke-redaksjonelle nettsteder er de vanligste kildene til falske nyheter, viser Medietilsynets undersøkelse. For eksempel oppga 35 prosent av respondentene å ha sett falske nyheter om korona på Facebook.
Medietilsynet presenterer flere tall fra undersøkelsen og inviterer til debatt på det digitale arrangementet «Falske nyheter og desinformasjon – hvor utbredt er det?» i dag torsdag 18. februar kl. 09.00.
Les rapporten om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen her
Seks tips til deg som lurer på om saken er falsk eller ekte
1. Vær skeptisk til fengende overskrifter
Falske nyheter har fengende overskrifter, og bruker ofte STORE BOKSTAVER og utropstegn!
2. Undersøk kilden bak
Sjekk adresselisten til nettstedet for å se om nyheten er skrevet av en troverdig kilde du stoler på.
3. Sjekk om saken har en forfatter
Redaktørstyrte medier bruker som regel en forfatterlinje, også kalt byline, tidlig i saken.
4. Sjekk flere kilder
Søk etter saken på nettet dersom du er usikker på om den er sann.
5. Vær obs på saker som vekker sterke følelser
Forfatterne bak falske nyheter prøver ofte å lage saker som engasjerer og vekker sterke følelser.
6. Søk etter bilde i saken
Søk opp bildet på Google eller en annen søkemotor, så kan du finne ut hvor bildet stammer fra.
Tall fra Medietilsynets undersøkelse om desinformasjon og falske nyheter
- 44 prosent svarer at de har fått «tilsendt, eller kommet over falske eller usanne nyheter» på nettet i løpet av det siste året. Blant de eldre (60–79 år) er andelen bare 32 prosent.
- Over halvparten av befolkningen (51 prosent) har kommet over falske nyheter om koronapandemien. Vel én av tre (35 prosent) av respondentene har sett falske nyheter om korona på Facebook. Facebook, og ikke-redaksjonelle nettsteder er de desidert vanligste kildene til falske nyheter.
- 68 prosent av befolkningen har opplevd «å komme over informasjon de var i tvil om var sann» i løpet av siste 12 måneder.Det er første gang Medietilsynet har spurt folk om dette.
- De eldste (60-79 år og 80+) og de yngste (16-24 år) synes det er vanskeligere å håndtere desinformasjon og falske nyheter enn resten av befolkningen: Nesten fire av ti i voksengruppen (25-59 år) vurderer seg som høykompetente, mot to av ti blant de yngste (16-24 år) og én av ti blant de eldste (80+).
- Den vanligste metoden for å undersøke om en nyhet er falsk, er å sjekke andre kilder man stoler på. Halvparten av befolkningen rapporterer at de gjør dette. Videre gjør en høy andel «nettsøk for å sjekke om det er sant» (39 prosent) og 35 prosent «sjekker adressen til nettstedet». 18 prosent svarte at «de gjorde ingenting».
Om undersøkelsen
- Medietilsynet undersøker annethvert år befolkningens kritiske medieforståelse. Målet med undersøkelsen er å få innsikt i utviklingen av befolkningens kritiske medieforståelse over tid.
- Kantar har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med professor Tore Slaatta i medievitenskap i TSL Analytics og professor Ola Erstad i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Medietilsynet.
- Vel 2.000 personer i alderen 16–102 århar deltatt i årets undersøkelse. Utvalget er landsrepresentativt, og respondentene er trukket tilfeldig fra Kantars webpanel.