1. Startsiden
  2. Nyheter
  3. Nyhetssaker

Nyhetssaker

Regjeringen krever at strømmetjenestene investerer i norske filmer og serier

Regjeringen foreslår at strømmetjenestene må investere i norske filmer og serier, enten direkte eller gjennom bidrag til Filmfondet. – Vi er klare for å håndheve medfinansieringsplikten og føre tilsyn etter de nye reglene, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Kultur- og likestillingsdepartementet sendte på høring i dag en rekke forslag til endringer i blant annet kringkastingsloven, for å følge opp endringer som er gjort i EUs direktiv for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).

I tillegg foreslår regjeringen økte krav til universell utforming av bildeprogrammer, regulering av videodelingsplattformer, nye krav til å fremme europeisk programinnhold i strømmetjenester (audiovisuelle bestillingstjenester) og en oppmykning av reglene om reklame og produktplassering. Medietilsynet får i oppgave å føre tilsyn etter de nye reglene.

Les mer om høringen på regjeringens sider

Medfinansieringsplikten gjelder for strømmetjenester som Netflix

Regjeringen foreslår to alternative modeller for medfinansiering for strømmetjenestene: Enten investere direkte i norske filmer og serier, eller bidra til å finansiere slike produksjoner gjennom økonomiske bidrag til Filmfondet, dersom deres direkte investeringer ikke overstiger gitte nivåer.

– Plikten skal også gjelde for strømmetjenester etablert i andre EØS-land, men som retter seg mot et norsk publikum, som Netflix. Medietilsynet får i oppgave å håndheve medfinansieringsplikten og føre tilsyn etter de nye reglene, sier Sekkelsten.

Regjeringen skjerper krav til universell utforming på tv og strømmetjenester

I dag er det bare NRK og de største tv-kanalene som har krav til universell utforming.

– Vi ser i dag mer strømmetjenester enn direkte-tv. Det er bra at regjeringen tar dette inn over seg, og foreslår å skjerpe reglene for både strømmetjenestene og tv-kanalene, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Det foreslås også at viktig informasjon til allmennheten skal så snart som mulig utformes universelt gjennom teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker. Dette gjelder blant annet informasjon som sendes ut fra myndighetene i forbindelse med krig og beredskap, og ved smittsom sykdom som er farlig for allmennheten.

Andre sentrale forslag

  • Videodelingsplattformtjenestene plikter gjennom hensiktsmessige tiltak å beskytte allmennheten mot visse former for ulovlig innhold, mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold og til å overholde grunnregler for markedsføring. Plattformer som YouTube og Facebook er etablert i Irland, og blir derfor fulgt opp av den irske mediemyndigheten.
  • Produktplassering blir som hovedregel tillatt, med unntak for nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer, barneprogrammer og dokumentarer.
  • Kringkasterne kan i større grad plassere reklamen når de vil på døgnet enn de kan i dag ved at det blir enkelte endringer i reglene for reklamevolum.
  • Kringkastingsforskriftens liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning utvides til å omfatte fotball-VM og -EM for kvinner og håndball-EM og -VM for menn.
  • Det innføres registreringsplikt hos Medietilsynet for norske strømmetjenester og videodelingsplattformtjenester på samme måte som kringkasterne har i dag.
  • Medietilsynets uavhengighet skal styrkes gjennom endringer i kringkastingsloven.

Kultur- og likestillingsdepartementet har satt høringsfrist 16. desember, og vil fremme en sak til Stortinget i løpet av 2023.

  Abonner på nyheter (RSS)