1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Oppgaver

Oppgaver

Medietilsynets internasjonale arbeid

Hovudoppgåva til Medietilsynet er å fremme demokrati og ytringsfridom ved å styrke mediemangfaldet og den kritiske medieforståinga. Vi arbeider for å sikre norske statsborgarar tilgang på nasjonale og lokale medium med eit variert innhald, på analoge og digitale flater. Vi hjelper også til slik at lesarar, lyttarar og sjåarar har kompetanse til å vurdere truverdet i medieinnhaldet.

Teknologien har endra måten vi tileignar oss informasjon på. Globale plattformar har blitt ein viktig del av vår informasjonsstruktur. Sosiale nettverk er for mange den viktigaste inngangen til nyheiter og innhald. Vi er alle blitt innhaldsprodusentar. Dette har gitt fleire høve til å ytre seg, noko som har medverka positivt til ytringsfridommen og det offentlege ordskiftet. Samtidig har sosiale nettverk blitt ein arena for desinformasjon, valmanipulasjon og hatefulle ytringar som kan utgjere ein trussel mot demokratiet. På grunn av dette har EU etablert ein handlingsplan for demokrati, og ein strategi  På bakgrunn av dette har EU etablert ein  handlingsplan for demokrati og ein strategi tilpassa ei digital tid. Desse satsingsområda er følgt opp av fleire regelverksendringar.

Å vere ei nasjonal stemme i dei globale diskusjonane er ein del av Medietilsynets strategi 2021-23. Medietilsynet tar aktivt del i arbeidet i EU med mål om å regulere internett og globale teknologiplattformer. I tillegg tek Medietilsynet del i fleire internasjonale nettverk innan mediefeltet.

Europeiske medieregulering 

Forordninga for digitale tenester

Forordninga for digitale tenester (Digital Services Act – DSA), er meint å styrke tryggleiken på digitale tenester der brukarane bidrar med innhald. DSA gjeld for alt frå sosiale medium, marknadsplassar, skylagringsløysingar og søkemotorar. Globale plattformer som Facebook, Instagram, YouTube og TikTok er omfatta av reguleringa.

Forordninga vil gjere det enklare for brukarar å varsle om ulovleg innhald på dei digitale plattformene, og sikre forvaltningsorgana moglegheit til å pålegge plattformtilbydar å fjerne innhald som er ulovleg etter nasjonal lovgiving. Europakommisjonen samanliknar det med å sette opp dei første trafikklysa på internett. Brukane kan klage dersom plattformene fjernar lovleg innhald som ikkje bryt med plattformenes brukarvilkår. Det vil bli etablert godkjente varslarar og klagemekanismar i kvart medlemsland. Nasjonale koordinatorar vil få ansvaret for å handheve regelverket. Ein viktig del av reguleringa er å etablere prosedyrar for korleis klagar og varslar skal bli handtert, og korleis koordinatorane i kvart land skal samarbeide over landegrensene.

Europakommisjonen vil få ansvar for å handheve DSA for store plattformar som har meir enn 45 millionar aktive brukarar kvar månad. Selskapa vil få plikt til å utarbeide risikovurderingar for spreiing av desinformasjon, påverknad av val, samfunnssikkerheit og grunnleggande rettigheiter som ytringsfridom, informasjonsfriheit og pressefriheit. Tiltak for å redusere risikoen skal bli gjennomført, og effekten skal bi revidert årleg. Europakommisjonen vil i tillegg få innsyn i anbefalingssystema og algoritmane til plattformene, og sertifiserte forskarar vil også få tilgang til data frå plattformene.

DSA forbyr målretta marknadsføring retta mot mindreårige, og set rammer for bruken av sensitive persondata om religion, etnisitet og seksuell orientering. Dei store plattformene plikter å tilby en nyheitsfeed der verken anbefalingssystem eller utveljing via algoritmar bidrar til utvalet, eksempelvis en kronologisk feed. Det blir også forbod med manipulerande design, der brukaren blir manipulert til å ta val som ikkje er i brukarens interesse.

DSA er rettskraftig frå november 2022, og vil være verksam i medlemslanda frå 2024. Dei store plattformene må etterleve forordninga allereie første halvdel av 2023.

Forordninga for digitale marknader

Forordninga for digitale marknader (Digital Markets Act – DMA) regulerer globale selskap som har fått en så dominerande posisjon at dei er portvakter til informasjon og konkurranse. Ei portvakt blir definert ved at ein eller fleire av kjernetenestene til selskapet har meir enn 45 millionar brukarar i EØS eller at selskapet har omsett for meir enn 7,5 milliardar Euro de tre førre åra, og at posisjonen i marknaden blir sett som varig. DMA identifiserer ti ulike kjernetenester, som operativsystem, sosiale medium, skylagring, annonser, søkemotorar, videodelingsplattformer, nettlesarar, meldingar og virtuelle assistentar.

Forordninga definerer køyrereglar for å operere i den indre marknaden , med mål om å hindre at portvaktene misbruker sin dominerande stilling i marknaden. DMA pålegg portvaktene å sikre brukarane rett til å fjerne førehandsinstallert programvare, og laste ned applikasjonar utanfor portvaktene sine applikasjonsportalar. Annonsørar og samarbeidspartnarar skal få innsyn i data om spreiing og inntekter av annonsar, for å slik kunne verifisere tala frå plattformene.

DMA blei rettskraftig i november 2022, og være verksam frå mai 2023.

Bransjenormen mot desinformasjon  

Kritisk medieforståing og internasjonalt samarbeid er sentralt for å sikre dei positive effektane av teknologien – og for å redusere skadeverknadene. Innsatsen mot desinformasjon skjer på fleire ulike nivå. Bransjenormen mot desinformasjon (Code of Conduct on Disinformation) blei først etablert i 2018 og revidert i 2022. Den forsterka bransjenormen er signert av rundt 30 selskap, inkludert plattformselskaper som Meta, Google, Twitter, TikTok og Vimeo, som forpliktar seg til å sette grenser for spreiing av, og inntektstraumane frå desinformasjon. 

Europeiske nettverk 

Medietilsynet deltek i fleire europeiske nettverk og har kontakt med mediemyndigheiter i og utanfor Europa. Vi har eit nært samarbeid med myndigheiter i Norden. Nokre av dei internasjonale nettverka Medietilsynet deltek i: 

European Regulators Group on Audiovisual Media (ERGA)  

ERGA er ei ekspertgruppe som gir råd til Europakommisjonen om medierelaterte spørsmål. Medietilsynet deltek i arbeidsgrupper som gir råd om forordninga for digitale tenester, forordninga for digitale marknader, mediefridomsforordninga og bransjenormen mot desinformasjon, i tillegg til direktivet for audiovisuelle medietenester og spørsmål om kritisk medieforståing. Medietilsynet er medlem av ERGA, men er utan stemmerett. 

European Platform of regulatory authorities (EPRA)  

EPRA er eit europeisk nettverk som består av representantar frå omlag 50 mediemyndigheter frå 47 land. EPRA har ingen bindingar til EU. Målet er å utveksle erfaringar og kompetanse om aktuelle tema på mediefeltet.  Medietilsynets direktør Mari Velsand har sidan 2019 vore styremedlem i EPRA. 

Nordisk møte for kringkasting og mediestøtte  

Mediemyndigheitene i dei nordiske landa samarbeider på kringkastings- og mediestøtteområdet gjennom eit årleg møte – og gjennom jamleg kontakt. Formålet er erfaringsutveksling og drøfting om medieregulering.  

I tillegg til desse deltar Medietilsynet i følgjande internasjonale nettverk:  

  • Europakommisjonens ekspertgruppe om tryggare internett for barn (Safer Internet for Children)  
  • Europakommisjonens ekspertgruppe om kritisk medieforståing (Media Literacy) 

Europakommisjonens kontaktkomité etter AMT-direktivet  

Kontaktkomiteen skal blant anna medverke til ei effektiv gjennomføring av AMT-direktivet ved å diskutere praktiske problem som oppstår. Oppgåvene og verkemåten følger av AMT-direktivet artikkel 29. Medlemmene i komiteen er representantar for myndigheitene i EU-landa, ofte på departementsnivå. Det norske Kulturdepartementet er representert på møta og kan ved behov ta med ein deltakar frå Medietilsynet.  

Nordisk møte for filmsakkunnige  

Samarbeid mellom filmklassifiseringsmyndigheiter i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Formålet er erfaringsutveksling og drøfting om audiovisuelt innhald og aldersgrenser.

INSAFE

Network of  Awareness  Centres promoting safe, responsible use of the Internet and mobile devices to young people.

Insafe er et nettverk mellom europeiske Safer Internet-sentre (SIC) med prosjekt som inngår i EU-programmet Connecting Europe Facility (CEF). 

Nordisk møte for kringkasting og mediestøtte

Dett er et nettverk av nordiske mediemyndigheiter med formål om å utveksle erfaringar og styrke det internasjonale samarbeidet.   

ICC (International Classifiers’ Conference) 

Har som formål å dele erfaringar om aldersklassifisering av film.

PEGIs råd (Pan-European Game Information Council)

Har som formål å dele erfaringar i Europa om aldersklassifisering av digitale spel.

Det utøvande rådet for Det europeiske audiovisuelle observatoriet (Executive Council for the European Audiovisual)

Observatoriet har som formål å analysere det juridiske rammeverket og marknaden for audiovisuelle medietenester i Europa.

For spørsmål om det internasjonale arbeidet i Medietilsynet ta kontakt med Audun Aagre

kt med Audun Aagre.