Europeiske mediereguleringer
Forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act)
Digital Services Act (DSA) vil bidra til å sikre brukernes rettigheter og redusere samfunnsrisikoer som følger av internettplattformenes forretningsmodell.
Sosiale medier, søkemotorer og andre internettbaserte tjenester har gitt enkel tilgang til enorme mengder informasjon og senket terskelen for å delta i den offentlige samtalen. Samtidig innebærer forretningsmodellen bak sosiale medier, med innsamling av persondata, interesseprofilering og bruk av algoritmer for målretting, flere risikoer for den enkelte bruker og for samfunnet.
Sosiale medier er effektive kanaler for spredning av ulovlig innhold, hatefulle ytringer, desinformasjon og manipulasjon av valg, men har i liten grad blitt stilt til ansvar for negative effekter av algoritmer eller manglende moderering av egne brukervilkår.
Bedre rettigheter for brukere av internettjenester
Formålet med DSA er å styrke brukernes sikkerhet og rettigheter og redusere samfunnsrisikoer. Sosiale medier har en rekke plikter etter DSA:
- Varsling av ulovlig innhold: DSA etablerer prosedyrer for hvordan norske brukere kan varsle plattformen om ulovlig innhold. I tillegg åpner DSA for at norske forvaltningsorganer kan pålegge en plattform å fjerne innhold som er ulovlig etter norsk lov.
- Rett til å klage. DSA innfører også klageprosedyrer der brukerne har rett til å klage hvis et innlegg eller konto slettes, og til å prøve saken for en uavhengig instans i Norge.
- Forbud mot atferdsbasert, eller målrettet, markedsføring mot mindreårige. Det innføres også et forbud mot manipulerende design, som betyr at tilbyderne ikke har lov til å manipulere brukerne til å gjøre valg i strid med egne interesser. Eksempelvis er det ofte lettere å gi samtykke til innhenting av persondata enn å avvise en forespørsel om samtykke.
De største internettplattformene pålegges å identifisere og motvirke risikoer for negative effekter for ytringsfrihet, pressefrihet, den offentlige samtalen, valgprosesser og barns trygghet. Det legges særlig vekt på å beskytte barn og unge mot skadelig innhold og design. DSA stiller krav til hvordan tilbyderne skal redusere risikoene.
DSA gjelder for sosiale medier og søkemotorer
DSA omfatter tjenester der brukerne selv publiserer innholdet, og der tilbyderen ikke har plikt å vurdere om innholdet er lovlig eller ikke før publisering. Tjenestene som omfattes av DSA inkluderer internettilbydere, skylagringstjenester, markedsplasser, internettplattformer og søkemotorer. De største innholdsplattformene, som YouTube, Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat, vil få de mest omfattende pliktene, siden risikofaktorene for brukerne og samfunnet er størst.
Håndheving av DSA
Det vil utpekes DSA-koordinatorer i de 30 landene i EØS-området, som vil ha håndhevingsansvaret sammen med Europakommisjonen, som har ansvaret for den delen av DSA som kun gjelder for de største internettplattformene og søkemotorene. I Norge er Nkom utpekt som koordinator, mens Datatilsynet, Forbrukertilsynet og Medietilsynet vil føre tilsyn innenfor sine kompetanseområder.
DSA i EU og Norge
DSA har vært håndhevet i EU fra februar 2024, og vil etter planen gjelde som norsk lov fra sommeren 2026.