1. Startsiden
  2. Tv, film og radio
  3. Film og kino

Film og kino

Slik settes en aldersgrense

Når filmer og programmer gis en aldersgrense, tas det utgangspunkt i om innholdet kan være skadelig eller alvorlig skadelig for barn og unges velbefinnende. Det skal ikke tas hensyn til om filmen egner seg for barn – aldersgrensen skal settes etter antatt skadeeffekt.

Det er bestemt gjennom bildeprogramloven at alle filmer og programmer som gjøres tilgjengelig for allmennheten, skal ha en aldersgrense. Dette gjelder kun visningssteder, strømmetjenester og tv-kanaler som sendes og drives fra Norge, og som dermed skal følge norsk lov. Regelverket gjelder også for distribusjon av DVD/Blu-ray i Norge.

Aldersgrensene i Norge er slik:

A – tillatt for alle

6 år 

9 år 

12 år 

15 år 

18 år 

På kino må barn ha med seg en voksen hvis de vil se en kinofilm med høyere aldersgrense enn deres egen alder. Dette kalles ledsagerregelen, og er slik: 

  • Alle barn kan gå på filmer med 6-årsgrense når de er sammen med foresatte eller en voksen i foresattes sted. 
  • For aldersgrensene 9, 12 og 15 kan du ta med barn som er inntil tre år yngre. 
  • 18-årsgrensa er absolutt. Det vil si at alle må være 18 år for å kunne se filmen. 

Kinoene skal nekte barn under aldersgrensen å se filmen om de ikke er i følge med en voksen inn i kinosalen. 

Hvordan gjøres vurderingen?

Filmer som skal vises på kino vurderes av Medietilsynet. Det utføres av minst to filmsakkyndige, i en kinosal med samme lyd- og bildeopplevelse som publikum vil få.

Filmer og programmer for tv, nett-tv eller andre bestillingstjenester skal aldersklassifiseres av den som har rettighetene til tilgjengeliggjøring i Norge. De skal følge samme retningslinjer som Medietilsynet har utarbeidet.

Aldersgrenser vurderes ut ifra skadelighet

Aldersgrensene skal settes ut fra en vurdering av om innholdet kan være skadelig for barn og unge i ulike aldersgrupper. Loven definerer skadelig innhold som "skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende". Eksempler på dette kan være seksualisert innhold som ikke presenteres på barn og unges premisser, eller skildringer av grov vold.

Det skal ikke tas hensyn til om et program er egnet for barn. Slike vurderinger er opp til foreldre og foresatte. For hjelp til slike vurderinger bør foreldre og foresatte hente inn informasjon om filmer og programmer. Denne informasjonen gis gjennom blant annet markedsføring av programmene og filmene. Kinoene gir også informasjon om kinofilmer. På FilmwebImdb eller Youtube finner du som regel alltid trailere og informasjon om kommende filmer. Det er ikke alltid slik at en aldersgrense sier noe om hvilken aldersgruppe som er målgruppe for filmen eller programmet.

Det er utarbeidet en oversikt over hva som normalt godtas av innhold og uttrykk innenfor de enkelte alderskategoriene. 

Retningslinjene er offentlig tilgjengelig for alle og kan lastes ned her:

Retningslinjer: Aldersklassifisering av bildeprogram

Noen type filmer og innhold trenger ikke aldersgrense

Det er også enkelte programkategorier som ikke trenger aldersgrense.

Programkategorier som ikke trenger aldersgrense i hht Bildeprogramloven § 4

  • Nyhets- og aktualitetsstoff
  • Undervisnings- og forskningsstoff
  • Informasjonsstoff om ideell, politisk eller religiøs virksomhet
  • Musikkstoff
  • Idrettsstoff
  • Hobby-, instruksjons- og fritidsstoff
  • Direktesendinger