1. Startsiden
  2. Digitale medier
  3. Kritisk medieforståelse

Kritisk medieforståelse

Hat og sjikane på nett

Hatefulle ytringer er uttalelser som sprer trusler og hat mot noen, for eksempel mot utsatte grupper eller minoriteter i samfunnet. En kan møte hatefulle ytringer på alle sosiale arenaer; på skolen, i arbeidslivet, offentlig transport, i utelivet, på internett, eller i andre situasjoner.

Hatefulle ytringer kan være både muntlige og skriftlige, men det kan også være bruk av bestemte symboler eller kroppsspråk. 

Det finnes ingen felles definisjon av hatefulle ytringer. Mange forstår hatefulle ytringer som ytringer som er av hatefull eller diskriminerende art, og som retter seg mot en gruppe eller mot et individs reelle eller antatte gruppetilhørighet. Hatprat eller hatytringer er også begreper som brukes i denne sammenhengen. 

I følge Medietilsynets undersøkelse om Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2021 er yngre mer utsatt for sjikane på nett enn eldre.  

13 prosent i gruppen 16 - 24 år har opplevd hatefulle ytringer på nett. Andelen som har vært utsatt for minst én form for nettsjikane, er også høyest blant de yngste. Mens 20 prosent i alderen 16–24 år har vært utsatt for minst én form for sjikane, gjelder det kun seks prosent i alderen 60–79 år og to prosent over 80 år, ifølge Medietilsynets undersøkelse. 

Fire av ti er blitt mer forsiktige med å si sin mening etter nettsjikane 

Negative opplevelser som sjikane kan føre til at noen trekker seg fra debatten og ikke ønsker å dele sine meninger med andre. Ifølge Medietilsynets undersøkelse sier fire av ti som har vært utsatt for nettsjikane at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti har sluttet helt å delta i debatten. 

Slik håndterer du hatytringer 

Hvis du opplever hatytringer eller sjikane er det viktig at du sier i fra så tidlig som mulig slik at du blir tatt vare på og får hjelp til å stoppe de hatefulle ytringene. Her er fire råd: 

Lagre meldingen eller bildet 

Lagre meldingen eller bildet (Screen shot) slik at du kan vise til andre hva du har blitt utsatt for. 

Rapporter hendelsen til plattformen 

Mange nettsider har rapporteringsfunksjoner. Du kan rapportere uavhengig om ytringen bryter med nettstedets retningslinjer eller er ulovlig. Om nettsiden ikke lar deg rapportere, kan du kontakte den som eier domenet, på Who is-databasen

Anmeld til politiet

Ulovlige handlinger eller bilder og video skal anmeldes til politiet. Hvis du blir trakassert eller plaget med hatefulle ytringer, seksuelle bilder og tilnærmelser du ikke ønsker - og vedkommede ikke slutter, kan du anmelde til politiet på nett eller telefon 02800. Du kan også anmelde det som har skjedd på politiets tipsside på nett (Tips politiet – Politiet.no). 

Snakk med noen du stoler på 

Det er viktig at du ikke holder dette for deg selv. Det er viktig at du snakker med noen du er trygg på. Dette kan for eksempel være en forelder, en trener, en venn, en lærer eller andre som jobber på skolen. Hvis du er skoleelev, har skolen plikt til å hjelpe deg når du ber om hjelp. Det er ikke din skyld.  

I tillegg til disse rådene, har Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) samlet noen råd til deg som kjenner, og vil hjelpe, noen  som har vært utsatt for hatytringer. Du finner og kan lese mer om disse rådene her

Kilder: Bufdir og Stopp Hatprat