1. Startsiden
  2. Fakta og innsikt
  3. Rapporter
  4. Webrapporter

Webrapporter

«Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet»

Denne undersøkelsen går inn i hvordan unge opplever det å utsettes for, og være vitne til, hatefulle kommentarer på nett. Blir de påvirket? Hva slags hatefulle ytringer ser de, og hvordan håndterer de det de ser? Hva mener de unge selv at kan gjøres for å skape et bedre ytringsklima på nett?

Hatefulle ytringer på nett er alvorlig både på individ- og samfunnsnivå. Det er ubehagelig for den som opplever dette, og negative erfaringer kan føre til at noen velger å ikke delta i den offentlige samtalen. I en undersøkelse fra 2021 fant Medietilsynet at flere unge enn eldre har vært utsatt for sjikane på nett. Dette ville vi utforske nærmere, og resultatet er denne undersøkelsen. Les fullversjonen her.

Det er gjennomført både fokusgrupper og dybdeintervjuer med unge (14–17 år), og en spørreundersøkelse i et landsrepresentativt utvalg. Vi har ønsket å løfte fram unges perspektiver, og også finne ut i hvilken grad deres erfaringer er sammenfallende med voksnes erfaringer. 

Det er stor variasjon i hva unge mener hatefulle ytringer innebærer, og "hate" brukes om alt fra rasistiske uttalelser til stygge kommentarer om utseende.

Hver fjerde ungdom har opplevd hatefulle kommentarer

25 prosent i alderen 16–20 år svarer at de har opplevd en eller annen form for hatefull kommentar på internett rettet mot seg i løpet av de siste tolv månedene. Fire prosent av befolkningen generelt svarer det samme.

Over seks ganger så mange i aldersgruppen 16–20 år som i befolkningen generelt sier altså at de har opplevd hatkommentarer på nettet sammenlignet med befolkningen generelt.

Ser vi kun på den formen for ytringer som omfattes av straffeloven: hatefulle kommentarer rettet mot hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne – har tolv prosent av de unge, og i overkant av to prosent av befolkningen generelt, vært utsatt for denne formen for hatefulle kommentarer.

Unge (16–20 år) får flest hatefulle kommentarer på Snapchat og TikTok. 38 prosent av dem som har fått hatefulle kommentarer, har fått dette på Snapchat, mens 26 prosent har fått det på TikTok. Over 60 prosent av den delen av befolkningen som har fått hatkommentarer, har fått dette via Facebook.

De fleste får kommentarer fra personer de ikke kjenner fra før. 55 prosent av de unge som har fått slike kommentarer, har fått det enten fra fremmede personer som ikke er anonyme (29 prosent), eller anonyme personer (26 prosent).

En tredel av 16–20-åringene som har mottatt hatkommentarer, svarer at de fikk dårligere selvtillit/selvbilde som følge av kommentarene.

Tre firedeler av 16–20-åringene (76 prosent) som har vært utsatt for hatkommentarer, svarer at de «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» har blitt negativt påvirket av hatkommentarene. I underkant av én firedel (23 prosent) svarer at de har blitt negativt påvirket i «ganske stor» eller «svært stor» grad.

Over dobbelt så mange unge kvinner som unge menn svarer at de ble negativt påvirket av de hatefulle kommentarene på nettet.

Langt flere av 16–20-åringene enn i befolkningen generelt vurderer seg som kompetente til å håndtere hatefulle kommentarer på nett. Mens halvparten av de unge vurderer det som «ganske-» eller «svært enkelt» å håndtere dette, svarer én tredel i befolkningen generelt det samme. Langt flere unge menn enn unge kvinner vurderer seg som kompetente til å håndtere hatefulle kommentarer. Mens 74 prosent av menn i alderen 16–20 år vurderer det som «ganske-» eller «svært enkelt» å håndtere hatefulle kommentarer på nett, er tilsvarende tall for kvinner i samme alder 30 prosent.

Hat på TikTok handler særlig om kropp, kjønn og seksualitet. Trykket av hetsende kommentarer oppleves som massivt.

Hva betyr begrepet hatprat for unge?

Ungdommene har en varierende forståelse av hva begrepet hatefulle ytringer innebærer. Flere knytter det til angrep på personer i kraft av gruppetilhørighet, mens andre nevner eksempler som i større grad er rettet mot personer som individer.

Begrepet som ungdommene bruker mest i dagligtale, er «hate» (fra engelsk), eller som verb: å «hate på» noen. Inntrykket er at de bruker «hat» som en sekkebetegnelse på alt fra rasistiske, homofobe og kjønnsdiskriminerende kommentarer til ytringer av langt mildere art, som kritikk av klær eller prestasjon i spill. Dette kan tyde på unge har en bredere forståelse av hatbegrepet enn norsk lovgivning.

sitattegn_liten_png.pngFolk som er dårlig på kritikk, kan ta det som hat. Hvis du sier: «Faen, hvorfor bomma du på det skuddet?» eller «Genseren din er stygg». Da hater du på dem.
Gutt 14 

Ungdom opplever mye hat på TikTok, særlig om kropp, kjønn og seksualitet. Trykket av hetsende kommentarer oppleves som massivt. Ungdommene mente at det virker som om folk leter etter noe å kritisere på TiktTok. Både jentene og guttene mente at jenter er mest utsatt for kroppsrelatert sjikane. Men også gutter kan oppleve hets dersom de ikke passer inn i et idealisert maskulint kroppsbilde der man skal være høy, sterk og muskuløs.

sitattegn_liten_png.pngDen kommentaren om at jeg lignet på en gutt, gjør at jeg fortsatt er usikker på hvordan jeg ser ut.
Jente 17 år

Ungdommene trakk fram kjønnsidentitet og seksuell orientering som tema for svært mye hat på nett. Særlig mente de transpersoner er en utsatt gruppe.

Unge ser mye hat som går på etnisitet og religion, men bildet er komplekst. Ungdommene forteller at stereotype framstillinger knyttet til etnisitet, landbakgrunn og religion skjer både på nett og i dagligtale.

Gaming og skole er arenaer for hatytringer

Ungdommene i fokusgruppene fortalte at gaming er en digital arena der jenter utsettes for mye hets. Flere av guttene ga uttrykk for at hetsende kommentarer er en viktig del av gaming og guttehumor generelt, som de også utsetter hverandre for.

sitattegn_liten_png.png– Hvis man spiller for eksempel Call of Duty, og en jente kommer inn i lobbyen, blir mye rettet mot henne: «Gå tilbake til kjøkkenet, lag noe mat, stopp å spille!» Det er en etablert kjønnsdimensjon i gaming, som ganske mange synes det er greit å tulle med. Det gjør det vanskeligere å komme inn i gamingverdenen.
Gutt 16

Guttene fortalte at mange ytringer som objektivt kan defineres som hatefulle, formidles under dekke av humor. At ting blir sagt på tull eller «på kødd», kan senke terskelen for å si ting som i andre kontekster ville blitt definert som rasisme eller homofobi. Guttene mente at denne omgangsformen kan bidra til å gire hverandre opp for å yte bedre, både i sport og gaming. Samtidig kom det fram historier om gutter som har tatt seg så nær av den aggressive tonen, at de har sluttet å spille.

I gruppediskusjonen kom det fram at flere av informantene på skoler med høy innvandrerandel hadde vært vitne til at elever fikk hets fordi de var etnisk norske. Flere av ungdommene går på skoler i Oslo øst hvor etniske norske tenåringer er en minoritetsgruppe. I gruppediskusjonen kom det frem at flere av informantene på skoler med høy innvandrerandel hadde vært vitne til at elever fikk hets fordi de var etnisk norske. Ungdommer med minoritetsbakgrunn forteller:

sitattegn_liten_png.png– På skolen min er det nesten bare utlendinger. De norske er «alene-alene», de føler seg utestengt. Noen folk er veldig slemme med dem, de hater på hvite. De sier: «Hvorfor får ikke vi hate på dem, når de har hata på oss i så mange år?»

– Det var ikke hat eller mobbing, men hvis en bestevenn for eksempel skjøt feil på fotball, sa man «jævla hviting», «din hvite faen».
Jente 17

Ungdommene var uavhengig av etnisk bakgrunn enige om at ulike ord og begreper som refererer til hudfarge og etnisitet, har ulik verdi og ikke kan sidestilles:

sitattegn_liten_png.png– «N-ordet» er i seg selv ganske krenkende. Det er jo mye historie bak ordet, det representerer noe veldig ille.
Gutt 17

sitattegn_liten_png.png– «Potet» brukes ofte om norske. Det er ikke positivt, nødvendigvis. Jeg bryr meg ikke så mye. Jeg tar det ikke så personlig.
Gutt 14

Flere av de muslimske jentene i utvalget hadde opplevd det de selv mente var hat knyttet til religion, men dette kom i første rekke fra andre muslimer.

De mente det særlig er muslimske jenter som utsettes for dette fra muslimske gutter:

sitattegn_liten_png.png– De mener de er eksperter på islam. Hvis du danser til en sang (på TikTok), skriver de at: «Du er ikke ekte muslim». De kritiserer for vipper, sminke, lengden på klærne, om du bruker hijab eller ikke. De er haram-politi. Jeg blir frustrert. De skremmer folk!
Jente 17

Samtalene tyder på at ungdommenes opplevelse av hatytringer rettet mot etnisitet, hudfarge og religion er mer kompleks og sammensatt enn den diskusjonen som ofte foregår i det offentlige rom. Ungdommene var tydelige på at trakassering og eksklusjon er noe unge både med minoritets- og majoritetsbakgrunn kan oppleve, og de ga ikke uttrykk for at det er «verre» for den ene gruppen enn den andre. Samtidig er de tydelige på at ord og begreper som refererer til etnisitet og hudfarge, kan ha ulik verdi. 

Ungdommene ga uttrykk for at hvordan man kategoriserer og snakker om hverandre basert på etnisitet, hudfarge og religion, kan påvirke både skolemiljø og skolevalg. Selv om utvalget i fokusgruppene er lite, er det verdt å merke seg at elever som oppga å gå på skoler med en jevn fordeling av unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn, i mindre grad rapporterte om hetsende språkbruk knyttet til etnisitet og hudfarge.

Ungdommene hadde liten tro på strengere reguleringer. Særlig guttene la vekt på at man må forvente hat på nett, og heller ta en pause fra sosiale medier eller poste mindre hvis man tar seg nær av slike kommentarer.

Netthets kan påvirke unges selvbilde og trygghetsfølelse

Inntrykket fra intervjuene er at når unge utsettes for hatefulle ytringer på nett, kan det påvirke dem i lang tid. Deltagerne trakk fram kommentarer om kropp og utseende som særlig vanskelig å glemme.

Ungdommene mente at selv om jenter generelt utsettes for mer kroppsrelatert hets på nett enn guttene, er de samtidig gode på å gi hverandre støtte og trøst når det skjer. Flere av guttene ga uttrykk for at mens de også kan bli såret av netthets, er det verken kultur for å snakke om det mellom venner, eller for å støtte hverandre i kommentarfeltene.

sitattegn_liten_png.png– Jenter får både mer hets, i hvert fall på utseendet, og støtte. Mens gutter får litt mindre hets og veldig mye mindre støtte. Man får inntrykk av at gutter skal tåle litt mer. Det er mer: «Hva holder du på med, mann deg opp!»
Gutt 17

sitattegn_liten_png.png– Jeg tror mange menn ikke snakker om det fordi det ikke er like akseptabelt. Jenter får masse støtte med en gang. Menn blir ikke tatt like seriøst. Hvis man legger merke til at en gutt oppfører seg litt annerledes på skolen, og spør hvordan han har det, er det mer sånn: «Nei, jeg er bare sliten».
Gutt 17

Spørreundersøkelsen viser at "lavere selvbilde/selvtillit" var det som ble hyppigst nevnt som konsekvens av å utsettes for hatefulle ytringer. Selv om tre av fire gutter i undersøkelsen svarte at de vurderer seg kompetente til å håndtere slike ytringer, kan samtalene tyde på at ikke alle gutter finner seg til rette med stereotype kjønnsnormer om at man skal tåle mer og la være å snakke om det.

Ungdommene bekymret seg for den sterke polariseringen av offentlig debatt og ytringsklima. De opplever kommentarfelt knyttet til tema som innvandring og miljø som svært fiendtlige, og tror det bidrar til at mange ikke tør å ytre seg med private profiler. Samtidig var særlig guttene opptatt av at ytringsrommet ikke må snevres for mye inn. De mente at omgivelsene må ha en viss toleranse for at det som kan oppfattes som hatefulle ytringer, i endel tilfeller handler om humor og testing av grenser.

Ungdommene mente at blokkering og rapportering er viktige funksjoner som barn bør lære om når de begynner å bruke sosiale medier. Samtidig hadde flere opplevd å rapportere om hatefulle kommentarer, men at de ikke ble slettet.

For foreldre, lærere og andre voksne i kontakt med barn og unge, kan kjønnsforskjellene i opplevelser knyttet til hatefulle kommentarer, være nyttig å kjenne til for å kunne støtte barn og unge på en bedre måte. 

Ungdommene selv uttrykker at aktørene selv, som TikTok og Snapchat, må ta mer ansvar.

Hva nå? Veien videre

Ungdommene selv uttrykker at medieaktørene må ta mer ansvar, for eksempel ved å formidle tydeligere informasjon om hvordan man kan verne seg mot hatefulle ytringer, hets og sjikane. De opplever også at tips til plattformene om hatprat ikke følges opp. Dette er noe Medietilsynet vil følge opp videre, både overfor medieaktørene og gjennom nasjonale og internasjonale nettverk.

I samtalene etterlyser ungdommene mer undervisning om hatefulle ytringer på skolen. De mener at barn og unge bør lære hva som er lov å dele og si til hverandre, og hvordan man rapporterer og blokkerer personer. Hvordan en god nettkultur skapes og hvordan unge kan beskytte seg mot hets, mener Medietilsynet bør få en større plass i undervisningen fremover. Denne kompetansen må komme tidlig, med start allerede på barnetrinnet i grunnskolen. Her må det også sikres at lærerne har den kompetansen som trengs. Som Norges mediemyndighet og Norges Safer Internet-senter, vil Medietilsynet i samarbeid med andre aktører, jobbe videre med å gjøre barn og unges liv på nett tryggere.

Om undersøkelsen 

For å belyse temaene i denne undersøkelsen har Medietilsynet gjennomført både fokusgrupper og dybdeintervjuer med unge, og en spørreundersøkelse i et landsrepresentativt utvalg. Vi har ønsket å løfte fram unges perspektiver, og også finne ut i hvilken grad deres erfaringer er sammenfallende med voksnes erfaringer. Her kommer informasjon om hvordan undersøkelsene er gjennomført og hvilke grupper som har deltatt:

Spørreundersøkelsen

  • Kantar har gjennomført spørreundersøkelsen på oppdrag fra Medietilsynet.
  • Datainnsamlingen til undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra 13. til 17. desember 2021.
  • Alle respondentene har svart via et spørreskjema på internett. Undersøkelsen er gjennomført på to utvalg:
    1) Et landsrepresentativt utvalg i alderen 16 år + (den eldste respondenten i utvalget er 90 år). 534 respondenter er intervjuet i denne gruppen.
    2) Et representativt utvalg i aldersgruppen 16–20 år. 506 respondenter er intervjuet i denne gruppen.

Fokusgrupper og dybdeintervjuer

  • I den kvalitative delen presenteres observasjoner fra fokusgruppediskusjoner og dybdeintervjuer med til sammen 16 unge. Gruppediskusjonene ble gjennomført 7. desember 2021, og dybdeintervjuene i første halvdel av januar 2022.
  • Det er gjennomført én fokusgruppe med sju jenter, og én med sju gutter i alderen 15-17 år. I tillegg er det gjennomført dybdeintervjuer med to gutter på 14 år. Alle informantene går på skoler i Oslo, og kommer fra ulike bydeler, både på østkanten og vestkanten. Flere var tilflyttet fra andre deler av landet. Tre av jentene og tre av guttene hadde etnisk minoritetsbakgrunn. Foreldrene var født i land som Somalia, Pakistan, Iran og Russland. To av deltagerne var født utenfor Norge.
  • Frittstående konsulent var innleid som moderator for gruppediskusjoner og dybdeintervjuer. Rapporten er utformet i samarbeid mellom Berggrav og Medietilsynet.
  • Fagansvarlig i Medietilsynet er .

Les fullversjonen av undersøkelsen her.

Alle foto foruten siste: Lisbeth Michelsen, 15 sekunder/Medietilsynet
Siste foto: Pexels