Gaming og skole er arenaer for hatytringer
Ungdommene i fokusgruppene fortalte at gaming er en digital arena der jenter utsettes for mye hets. Flere av guttene ga uttrykk for at hetsende kommentarer er en viktig del av gaming og guttehumor generelt, som de også utsetter hverandre for.
– Hvis man spiller for eksempel Call of Duty, og en jente kommer inn i lobbyen, blir mye rettet mot henne: «Gå tilbake til kjøkkenet, lag noe mat, stopp å spille!» Det er en etablert kjønnsdimensjon i gaming, som ganske mange synes det er greit å tulle med. Det gjør det vanskeligere å komme inn i gamingverdenen.
Gutt 16
Guttene fortalte at mange ytringer som objektivt kan defineres som hatefulle, formidles under dekke av humor. At ting blir sagt på tull eller «på kødd», kan senke terskelen for å si ting som i andre kontekster ville blitt definert som rasisme eller homofobi. Guttene mente at denne omgangsformen kan bidra til å gire hverandre opp for å yte bedre, både i sport og gaming. Samtidig kom det fram historier om gutter som har tatt seg så nær av den aggressive tonen, at de har sluttet å spille.
I gruppediskusjonen kom det fram at flere av informantene på skoler med høy innvandrerandel hadde vært vitne til at elever fikk hets fordi de var etnisk norske. Flere av ungdommene går på skoler i Oslo øst hvor etniske norske tenåringer er en minoritetsgruppe. I gruppediskusjonen kom det frem at flere av informantene på skoler med høy innvandrerandel hadde vært vitne til at elever fikk hets fordi de var etnisk norske. Ungdommer med minoritetsbakgrunn forteller:
– På skolen min er det nesten bare utlendinger. De norske er «alene-alene», de føler seg utestengt. Noen folk er veldig slemme med dem, de hater på hvite. De sier: «Hvorfor får ikke vi hate på dem, når de har hata på oss i så mange år?»
– Det var ikke hat eller mobbing, men hvis en bestevenn for eksempel skjøt feil på fotball, sa man «jævla hviting», «din hvite faen».
Jente 17
Ungdommene var uavhengig av etnisk bakgrunn enige om at ulike ord og begreper som refererer til hudfarge og etnisitet, har ulik verdi og ikke kan sidestilles:
– «N-ordet» er i seg selv ganske krenkende. Det er jo mye historie bak ordet, det representerer noe veldig ille.
Gutt 17
– «Potet» brukes ofte om norske. Det er ikke positivt, nødvendigvis. Jeg bryr meg ikke så mye. Jeg tar det ikke så personlig.
Gutt 14
Flere av de muslimske jentene i utvalget hadde opplevd det de selv mente var hat knyttet til religion, men dette kom i første rekke fra andre muslimer.
De mente det særlig er muslimske jenter som utsettes for dette fra muslimske gutter:
– De mener de er eksperter på islam. Hvis du danser til en sang (på TikTok), skriver de at: «Du er ikke ekte muslim». De kritiserer for vipper, sminke, lengden på klærne, om du bruker hijab eller ikke. De er haram-politi. Jeg blir frustrert. De skremmer folk!
Jente 17
Samtalene tyder på at ungdommenes opplevelse av hatytringer rettet mot etnisitet, hudfarge og religion er mer kompleks og sammensatt enn den diskusjonen som ofte foregår i det offentlige rom. Ungdommene var tydelige på at trakassering og eksklusjon er noe unge både med minoritets- og majoritetsbakgrunn kan oppleve, og de ga ikke uttrykk for at det er «verre» for den ene gruppen enn den andre. Samtidig er de tydelige på at ord og begreper som refererer til etnisitet og hudfarge, kan ha ulik verdi.
Ungdommene ga uttrykk for at hvordan man kategoriserer og snakker om hverandre basert på etnisitet, hudfarge og religion, kan påvirke både skolemiljø og skolevalg. Selv om utvalget i fokusgruppene er lite, er det verdt å merke seg at elever som oppga å gå på skoler med en jevn fordeling av unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn, i mindre grad rapporterte om hetsende språkbruk knyttet til etnisitet og hudfarge.
