Allmennkringkastingsrapporten 2025

1 Allmennkringkastingsoppdraget og finansieringen av NRK

NRK er organisert som et statlig aksjeselskap, og Kultur- og likestillingsdepartementet forvalter eierskapet. Kultur- og likestillingsministeren er generalforsamlingen i NRK og fastsetter vedtektene til selskapet. Allmennkringkastingsoppdraget er formelt gitt i vedtektene til NRK, der NRK-plakaten er tatt inn i sin helhet og utvidet med mer detaljerte krav til allmennkringkastingsvirksomheten. Oppdraget til NRK har blitt utvidet og presisert de siste årene, senest fra 2023 i tråd med Stortingets vedtak om ny NRK-plakat i 2022. Denne plakaten videreførte i stor grad tidligere bestemmelser, men stilte også noen nye krav til NRK, mens andre krav ble skjerpet.

Stortinget fastsetter de overordnede kravene og rammene for allmennkringkastingsoppdraget i NRK-plakaten, og i 2023 fastsatte Stortinget de første fireårige styringssignalene for de økonomiske rammene til NRK frem til og med 2026. Stortinget bevilget vel 6,5 milliarder kroner til NRK i 2025, og dekket i tillegg NRKs utgifter til utgående merverdiavgift. For årene 2024–2026 bestemte Stortinget at den økonomiske rammen til NRK hvert år skal justeres i takt med lønns- og prisveksten. Den nye ordningen med langsiktige styringssignaler skal bidra til å gjøre økonomien mer forutsigbar og styrke NRKs selvstendighet.¹

Ved fremleggelsen av forslag til nye fireårige styringssignaler for NRK skal Kultur- og likestillingsdepartementet også vurdere om det er behov for endringer i allmennkringkastingsoppdraget til NRK og se på hvordan tilbudet til NRK påvirker kommersielle medier og det totale medietilbudet til publikum.

Våren 2026 la Medietilsynet på oppdrag fra departementet frem en rapport om hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet, og hvordan virksomheten til NRK virker inn på konkurransesituasjonen i det norske mediemarkedet.² Det er tredje gangen Medietilsynet utarbeider en slik bred utredning av NRKs rolle i mediemarkedet. De foregående rapportene ble lagt frem i 2018 og 2021, og utredningene har brukt samme metoder og datagrunnlag der det er mulig, for å kunne se utviklingen over tid.³ I likhet med rapportene fra 2018 og 2021 konkluderte Medietilsynets utredning i 2026 med at NRK bidrar positivt til innholds- og bruksmangfoldet i Norge ved å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget, differensiere seg fra kommersielle aktører og å nå bredt ut i befolkningen.

Videre vurderte Medietilsynet det slik at NRKs samarbeid og dialog med andre redaktørstyrte medier er styrket etter 2021, og anbefalte å vedtektsfeste at NRK skal samarbeide med andre medieaktører på en måte som styrker det norske mediemangfoldet nasjonalt, regionalt og lokalt. Konkurransesituasjonen i markedet for nyhets- og aktualitetstjenester på nett gir samlet ikke grunnlag for å begrense NRKs virksomhet i dette markedet, verken nasjonalt eller regionalt/lokalt. Utredningen vurderer det slik at NRK i liten grad påvirker betalingsviljen for digitale nyheter eller inntektsgrunnlaget til kommersielle redaktørstyrte medier. I lys av at NRK har en svak digital posisjon regionalt, anbefalte Medietilsynet å utrede nærmere hvilke egenskaper det regionale oppdraget bør ha fremover. En slik utredning bør omfatte en bredere analyse av den journalistiske dekningen av regionene i markedet for nyhets- og aktualitetstjenester på nett generelt og av om NRKs samlede tilnærming til regional dekning på radio, tv og nett ivaretar distriktsoppdraget og bidrar til å motvirke geografiske blindsoner. I lys av at den digitale mediebruken blir større, er det særlig relevant å vurdere hvilken rolle det digitale tilbudet skal ha i NRKs fremtidige regionale nyhetsoppdrag, blant annet for å nå unge.  

Medietilsynet anbefalte at NRKs digitale handlingsrom bør videreføres i den kommende fireårsperioden for å sikre at NRK kan ivareta rollen som fellesarena i den demokratiske infrastrukturen og utvikle attraktive nyhetstilbud for unge. Medietilsynet la vekt på at et gratis tilgjengelig nyhetstilbud av høy kvalitet har stor verdi for demokratisk deltakelse, blant annet ved å nå grupper som i mindre grad aktivt oppsøker betalte nyheter fra redaktørstyrte medier. Medietilsynets vurdering var at NRKs oppdrag er hensiktsmessig utformet for å sikre et variert og allsidig tilbud til både brede og smale grupper, speile mangfoldet i befolkningen og bidra til kunnskap og arenaer for offentlig debatt. Oppdraget legger etter Medietilsynets vurdering til rette for et tilbud av høy kvalitet som er tilgjengelig for hele befolkningen, både som fellesarena og ved å eksponere brukere for innhold de ellers i mindre grad oppsøker. Medietilsynet anbefalte å utvide kravet om å spille minst 40 prosent norsk musikk til også å gjelde NRK Jazz og NRK Klassisk, slik at kravet omfatter hele NRKs radioportefølje.

Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet ut på åpen høring, med frist for innspill 10. juni 2026. Regjeringen vil deretter legge frem forslag til fireårige styringssignaler for NRK for perioden 2027–2030 i tilknytning til budsjettproposisjonen til Stortinget høsten 2026.  

1.1 Oppsummering av tilsynsresultatet 2025

NRK skal som offentlig finansiert allmennkringkaster fylle en særskilt, demokratisk, kulturell og sosial rolle i det norske mediemarkedet. For å fremme økt innholds- og bruksmangfold er det viktig at NRK kombinerer samlende, folkelige tilbud med bred appell og tilbud som ut fra enten tema eller målgruppe har en smalere publikumsappell. Oppdraget til NRK er derfor utformet for å sikre et bredt og kvalitativt godt tilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen, slik at NRK bidrar til innholds- og bruksmangfold gjennom virksomheten som allmennkringkaster.

Tilsynsresultatet for programåret 2025 viser at NRK i det store og det hele oppfylte samfunnsoppdraget sitt i samsvar med kravene. Redegjørelsen fra NRK viser at allmennkringkasteren jobber godt for å ivareta de utvidede musikk- og språkkravene som fra 2023 inngår i oppdraget. Medietilsynet har kun avdekket brudd på kravet til at NRK skal bruke minst 25 prosent nynorsk på radio og på nett. Nynorskkravet er én av totalt 41 bestemmelser som følger av NRKs vedtekter, og der mange av bestemmelsene inneholder flere ulike forpliktelser til allmennkringkastingsvirksomheten som NRK skal levere hvert år. NRK ligger med 23,4 prosent nynorsk på NRK.no i 2025 nærmere minstekravet for bruk av nynorsk på nett enn noen gang tidligere. Etter å i 2024 ha oppfylt nynorskkravet på radio for første gang siden 2019, når NRK imidlertid ikke opp til dette kravet igjen, da andelen i 2025 var 23,3 prosent.

Noen utvalgte konklusjoner fra tilsynet i 2025:

• NRK styrker mediemangfoldet i Norge gjennom å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget sitt.
• NRK har i alle år hatt utfordringer med å oppfylle kravet til minst 25 prosent nynorsk på alle medieplattformer, men i 2025 bryter NRK kravet både på radio og på nett. Nynorskkravet var oppfylt på tv, med et snitt på 28 prosent nynorsk. 
• NRK har hatt distriktssendinger alle hverdager både på tv og på radio og har et løpende oppdatert regionalt nyhets- og innholdstilbud på nett. NRK oppfylte også kravet om å være til stede i alle fylkene i 2025. Bred lokal forankring i dekningen av distriktene og tilbudet til ulike minoritetsgrupper speiler ulike sider av den norske virkeligheten.
• NRK Nyheter produserer løpende nyhetsdekning på radio, tv og nett. NRK hadde i 2025 et bredt nyhets- og aktualitetstilbud, en rekke debattprogrammer og faste programmer som forklarer nyhetsbildet og setter det i en større sammenheng. Gjennom nyhets- og samfunnsprogrammene bidro NRK også til å få frem mer kunnskap om internasjonale forhold. Nyhets- og aktualitetstilbudet er rettet mot ulike aldersgrupper, inkludert barn og unge.
• I 2025 hadde NRK en bred og balansert dekning av stortings- og sametingsvalget, der samtlige partier og lister over en viss størrelse ble omtalt.
• NRK satser på undersøkende journalistikk og har flere eksempel på større prosjekter, programmer og nettsaker i 2025 der kritikkverdige forhold på både individ- og systemnivå er belyst. NRK oppfylte kravet om å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å verne enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. 
• Det samlede tilbudet til NRK hadde høy kvalitet og en stor bredde i temaer og sjangrer i 2025. Videre hadde NRK et solid innholdstilbud som kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap. NRK oppfylte også kravet om å stimulere til kunnskap, forståelse og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre. I tråd med oppdraget tilbød NRK innhold tilrettelagt for skoleverket. 
• I 2025 har NRK gjennom ulike sjangrer, som dramasatsingen Etter Benjamin og den samiske dramaserien Heajastallan – Bryllupsfesten, tatt opp samfunnsrelevante temaer som er med på å sette dagsordenen og skape debatt. NRK belyste i dokumentarserien Psyk hverdagen til mennesker med alvorlige psykoselidelser og bidro til en bred offentlig debatt om systemsvikt og menneskeverd. Dette er eksempler på hvordan NRK i ulike prosjekter forener underholdning, opplysning og synliggjøring av ulike temaer og grupper som samlet sett skaper merverdi i tilbudet.
• NRK Sápmi har daglige samiskspråklige programmer for den samiske befolkningen og har sendt innhold på både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. NRK oppfylte også kravene til jevnlige programmer på samisk for barn og unge. Tiltakene NRK gjør med hensyn til å rekruttere, motivere og utvikle samiskspråklige journalister, har en merverdi med hensyn til samisk representasjon og språkutvikling utover at det styrker NRKs evne til å oppfylle oppdraget sitt som allmennkringkaster. 
• NRK oppfylte kravet om å ha et tilbud til både brede og smale grupper i befolkningen og tilbud som appellerer til alle aldersgrupper. 
• NRK bidrar til det norske mediemangfoldet både regionalt og nasjonalt, blant annet gjennom en rekke ulike tiltak og samarbeid med andre medieaktører. Redegjørelsen fra NRK viser at allmennkringkasteren ofte tar initiativ til samarbeid og åpent deler kompetanse og kunnskap, og at samarbeidstiltakene samlet sett fremmer mediemangfoldet. 
• NRK oppfylte kravet om å tilby kulturstoff til både smale og brede grupper inkludert egne kulturprogrammer. NRKs redegjørelse viser at det er en bredde i kulturformidlingen der en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge er representert i formidlingen. Kulturtemaer som har et smalere publikumspotensial, er også er en del av tilbudet til NRK. NRK oppfylte i 2025 også kravet om å ha et løpende oppdatert tilbud innenfor kunst, kultur og underholdning på nett. 
• NRK oppfylte kravene om å formidle norsk drama og film og stimulere norske produksjonsmiljøer. NRK oppfylte også kravet om å legge ut minst 40 prosent av det frie programbudsjettet på tv fra 2023 til og med 2025 med et snitt på 51 prosent.
• NRK oppfylte kravet om å formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, nordisk kultur og språk i 2025. Medlemskapet i Nordvisjon og de langsiktige produksjonsavtalene med de andre nordiske allmennkringkasterne bidrar positivt til at NRK oppfyller dette kravet. 
• NRK oppfylte kravene knyttet til å fremme retten barn har til ytringsfrihet og informasjon og til å skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK hadde i 2025 daglige norskspråklige programmer for barn under tolv år og jevnlige norskspråklige programmer for unge. NRK oppfylte også kravet om å ha egenutviklet innhold for barn og unge på internett som blir løpende oppdatert. 
• NRK spilte minst 40 prosent norsk musikk i NRK P1, P2 og P3, NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Sport, NRK Super og NRK Folkemusikk i 2025. Medietilsynet vurderer det også slik at NRK i disse ti kanalene la vekt på norskspråklig og/eller norskkomponert musikk. NRK oppfylte også kravene om å fremme musikk fra samiske artister, komponister og tekstforfattere og å fremme musikk av talenter fra nasjonale minoriteter i Norge. Distriktskontorene er viktige i formidlingen av lokale artister, komponister og tekstforfattere. 
• NRK har en stor norskspråklig innholdsproduksjon som blir formidlet på radio, tv og nett. Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om at tilbudet i hovedsak skal ha norskspråklig innhold. 
• Videre oppfylte NRK språkoppdraget om innhold for tegnspråklige og på tegnspråk i 2025. NRK arbeider systematisk og godt med universell utforming av innholdstilbudet og har et bredt tilbud til syns- og hørselshemmede. 
• NRK formidler kunnskap om og viser mangfoldet i det norske samfunnet gjennom både flerkulturell kompetanse og innholdstilbud. Den generelle innholdsstrategien og arbeidet med å rekruttere og bygge mangfoldskompetanse gjør at NRK på en god måte bidrar til å synliggjøre og informere om at Norge er et samfunn med et mangfold av identiteter.
• NRK har sendt programmer for nasjonale og språklige minoriteter i 2025. NRK tilbyr programmer og nettsaker på kvensk, mens tilbudet på romani og romanes er begrenset. Medietilsynets vurdering er dermed at NRK under tvil oppfylte kravet om å tilby innhold på nasjonale minoritetsspråk i 2025. Medietilsynet forstår at manglende normering av skriftspråkene til romani og romanes gjør det vanskelig å produsere innhold på disse språkene, og understreker viktigheten av at NRK fortsetter dialogen med de aktuelle miljøene og andre aktuelle instanser. Medietilsynet mener videre temaene som tas opp i innholdet til NRK, og programleggingen om og til de nasjonale minoritetene har mange eksempler som handler om å synliggjøre og fremme kulturen og språkene, noe som også bidrar til å oppfylle formålet om at nasjonale minoriteter deltar aktivt og kan uttrykke og videreutvikle språket og kulturen sin. 
• NRK har samlet formidlet og belyst et bredt spekter av religiøse perspektiver og livssyn i 2025. Formidlingen har et tyngdepunkt i kristne tradisjoner i tilbudet, men speiler også et mangfold av livssyn og religioner i det norske samfunnet. NRK har i 2025 også formidlet fra islamske høytider.
• NRK har i 2025 hatt sportssendinger som dekket både bredden i norsk idrettsliv og store idrettsbegivenheter. NRK har også dekket idrettsutøvelse for personer med funksjonsvariasjoner.
• NRK oppfyller kravene til at allmennkringkastingstilbudet skal være reklamefritt, og at NRKs redaksjonelle avgjørelser ikke er styrt av kommersielle hensyn. NRK oppfyller også kravet om en begrenset bruk av sponsing og har generelt høy oppmerksomhet og etablerte rutiner for bruk av sponsing i organisasjonen.
• I lys av det særskilte beredskapsansvaret NRK har i en eventuell nasjonal krise, er det positivt at NRK i 2025 har oppdatert innsikten om risikofaktorene i trusselbildet og gjennomførte tiltak for å sikre en mer robust publiserings- og sendeevne.
  
  

2 NRKs demokratiske, sosiale og kulturelle rolle

NRK skal med sitt samlede allmennkringkastingstilbud støtte og styrke demokratiet og oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. Vedtektenes § 12 angir det overordnede formålet med allmennkringkastingsoppdraget til NRK. I § 13 står det at NRK har en viktig funksjon i å oppfylle det såkalte infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 sjette ledd, som innebærer at staten har et ansvar for å legge til rette for kanaler og institusjoner som bidrar til en åpen og opplyst offentlig samtale. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og ivareta ytringsfriheten og ytringsvilkårene til borgerne. Dette ansvaret er konkretisert gjennom flere andre vedtektsbestemmelser som fastslår at NRK aktivt skal fremme ulike gruppers ytringsmuligheter og skape et bredt offentlig ytringsrom. Allmennkringkastingsoppdraget inneholder flere krav som skal sikre at NRK gir løpende oppdatert og fordypende informasjon som er relevant for den offentlige debatten i et velfungerende demokrati.

Vurderingen av hvordan NRK oppfyller de overordnede kravene i §§ 12 og 13, bygger på en helhetsvurdering av hvordan de mer spesifikke kravene til innholdstilbudet blir oppfylt. Samlet sett viser delvurderingene i 2025 at NRK løser allmennkringkastingsoppdraget på en god måte. NRK gjør i allmennkringkasterregnskapet rede for at innholdsproduksjon og tjenester styres av redaksjonelle hensyn.

Allmennkringkasterregnskapet beskriver hvordan NRK legger formålet i § 12 til grunn gjennom en overordnet strategi der tre hovedmål ligger fast: å styrke og utvikle demokratiet, å løfte og berike norsk og samisk språk og kultur og å samle og engasjere alle som bor i Norge. I møtet med et globalt innholdstilbud og konkurranse om publikums tid fra store teknologi- og medieaktører fremhever NRK muligheten som ligger i sterkere kjennskap til norsk hverdag, språk og kultur. NRK gjør rede for flere sentrale tiltak for å tilpasse og videreutvikle strategien for å oppfylle samfunnsoppdraget i møte med økt global uro og medieutviklingen:

• Den forklarende nyhetsformidlingen styrkes: NRK beskriver at den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen gir et stort informasjonsbehov, og at NRKs rolle er å være raskt ute, forklare og sette hendelser i sammenheng. I den omfattende strømmen av nyheter og informasjon vil NRK også bidra til å skille viktig fra uviktig, og sant fra usant. I 2025 har NRK intensivert arbeidet med oversikt og forklaring, med bruk av flere formater (lyd, tekst, video, grafikk, oppsummeringer og spesialformater).
• Nyhetsberedskapen gjøres døgnkontinuerlig og plattformtilpasset, og de digitale nyhetsflatene videreutvikles: NRKs mål om å nå raskest og bredest ut med løpende nyheter gjennom hele døgnet er en driver for utviklingen av NRK.no, NRK TV og NRK Radio, i tråd med publikums forventninger og situasjonsbasert plattformbruk.
• Det bygges direkte relasjoner på egne plattformer, med restriktiv bruk av sosiale medier: I 2025 har NRK hatt en restriktiv og målrettet tilstedeværelse på sosiale medier, der et utvalg plattformer brukes som veivisere for å nå unge og flytte publikum fra globale tredjepartsplattformer til NRKs egne tjenester. Begrunnelsen for at NRK i begrenset grad er til stede på sosiale medier er at man har begrenset innsyn i plattformenes prioriteringer og at teknologigiganter og KI-generert desinformasjon fører med seg utfordringer.
• Kunstig intelligens (KI) brukes strategisk, med oppdaterte retningslinjer og streng etisk kontroll: NRK har i 2025 gått fra eksperimentering til strategisk bruk av KI i innholdsutviklingen. Digitale assistenter er utviklet for redaksjonene, og retningslinjene for redaksjonell bruk av KI er oppdatert og utdypet, med vekt på å unngå KI-bruk som kan svekke integriteten og troverdigheten.
• Det samarbeides og deles kunnskap som en del av tilpasningen til oppdraget i en ny tid: NRK har lav terskel for å samarbeide, og løfter blant annet frem samarbeidsprosjekter som Faktisk Verifiserbar og deling/utvikling i valgdekningen som viktige tiltak. 

Allmennkringkasterregnskapet for 2025 viser at NRK har et bredt nyhets- og aktualitetstilbud. En rekke debattprogrammer og andre faste programmer forklarer nyhetene og setter dem inn i en større sammenheng. NRKs redegjørelse viser at både Debatten og Dagsnytt 18 dekker et bredt spekter av temaer og bidrar til å drive den offentlige samtalen, sammen med programmer som Politisk kvarter og Helgemorgen. Radio- og tv-programmet Helgemorgen blir produsert og publisert fra Tromsø, noe som bidrar til bedre geografisk spredning og et større mangfold av kilder. Gjennom NRK Supers temadager i 2025 om nettovergrep og deling av seksualisert innhold bidro NRK til å belyse og sette krevende temaer i barns liv på dagsordenen, og dokumentarserien Seltzer: Den norske fattigdommen og podkastserien Skitbyen belyste fattigdom og skyggesider i det norske samfunnet. NRK har også flere eksempler på undersøkende og fordypende journalistikk som bidrar til den offentlige samtalen med nye stemmer og temaer.

NRK viser til at 91 prosent av befolkningen brukte ett eller flere av NRKs tilbud daglig i 2025, og at dette nivået  harv vært stabilt siden 2024 (Kantar Forbruker & Media 2024–2025). Den høye oppslutningen underbygger at NRK fyller rollen som en fellesarena på tvers av ulike grupper i det norske samfunnet.

Prinsippet om at NRK skal være redaksjonelt uavhengig er grunnleggende for at NRK skal kunne løse oppdraget sitt på en tilfredsstillende måte. Det er også viktig at NRK er balansert over tid, ikke minst i opplysningsaktiviteten. NRK viser til at høy tillit er en av de viktigste indikatorene på en sterk og uavhengig kringkaster. NRKs egen profilundersøkelse måler hvilken oppfatning befolkningen har av NRK, og hvor fornøyde de er med NRK. På grunn av metodeendringer i undersøkelsen er ikke resultatene direkte sammenlignbare med tidligere målinger, men undersøkelsen bekrefter at befolkningen har stabilt høy tillit til NRK. I 2025 sa 80 prosent at de har tillit til NRK. Det var 77 prosent som mente at NRK oppfylte samfunnsoppdraget meget eller ganske godt, 70 prosent som mente de i meget eller ganske stor grad får valuta for skattepengene, og 63 prosent som mente NRK oppfylte målsettingen om å være upartisk og upåvirket meget/ganske godt.

NRK er medlem i Norsk Presseforbund og følger medienes felles etiske regelverk, som Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Et grunnleggende prinsipp i NRK er at ingen utenforstående skal kunne påvirke redaksjonelt innhold for å fremme politiske, ideologiske eller økonomiske interesser. NRK har en egen etikkenhet som har et overordnet ansvar for å systematisere arbeidet med god redaksjonell etikk i hele NRK, og det finnes en egen etikkhåndbok med NRKs interne kommentarer og presiseringer til Vær Varsom-plakaten som redaksjonelle medarbeidere skal følge. 
I 2025 styrket NRK etikkfunksjonen ved å ansette en etikkrådgiver, i tillegg til den eksisterende etikksjefen, og NRK har planer om å utvide etikkfunksjonen med ytterligere ett årsverk. NRK gjennomførte også et kompetanseprogram for alle redaktører, Bedre rustet, der presseetikk og redaktørrollen var hovedtemaene for tre heldagssamlinger i 2025. NRK opplyser også at det ble ryddet i bruken av redaktørtitler i 2025 for å tydeliggjøre redaktørrollen og sikre at tittelen er koblet til direkte og formelt redaktøransvar.

NRK oppgir at PFU i 2025 åpnet 23 klager mot NRK for behandling (forenklet eller full), og at NRK ble felt i 4 av sakene. NRK forklarer at alle PFU-saker er gjennomgått med redaksjonelle miljøer, både sakene der det ble fellelse, og sakene ellers, for å forbedre rutiner og etterlevelse.

Konklusjon: Medietilsynet har etter en samlet vurdering av hvordan NRK oppfyller kravene til allmennkringkastingsvirksomheten, kommet frem til at de overordnede kravene i §§ 12 og 13 er oppfylt i 2025. 

3 Bidrag til det norske mediemangfoldet

NRK oppfyller kravet om å bidra til det norske mediemangfoldet nasjonalt og regionalt gjennom å utføre oppdraget som er nedfelt i NRK-plakaten og vedtektene og gjennom å samarbeide med andre medieaktører, både lokalt, regionalt og nasjonalt. I vurderingen av hvordan dette kravet blir oppfylt, legger Medietilsynet også vekt på hvilke rutiner NRK har for å gjøre arkivene sine tilgjengelige, og hvilken praksis NRK har for å sitere og kreditere andre redaksjonelle medier.⁴

Oppdraget til NRK er utformet for å sikre et bredt og kvalitativt godt tilbud som skal være tilgjengelig for hele befolkningen. NRK viser til de tre dimensjonene i mediemangfoldet: mangfold i avsendere (inkludert geografi), mangfold i innhold og mangfold i bruk. I allmennkringkasterregnskapet dokumenterer NRK at virksomheten bidrar til innholdsmangfold. NRK har en stor sjangerbredde for brede og smale grupper og har innhold for alle aldersgrupper. I tillegg er NRK redaksjonelt til stede over hele landet, publiserer nyheter og aktualiteter fra distriktene til et nasjonalt publikum og tilbyr en bred utenriksdekning. NRK gjør også innholdet tilgjengelig for personer med funksjonsvariasjoner. Medietilsynet viser derfor til at NRK bidrar til det norske mediemangfoldet gjennom å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget sitt.

Kravet om at NRK skal bidra til det norske mediemangfoldet, bygger på en enighet i Stortinget om at NRK har en særstilling i det norske medielandskapet.⁵ Stortinget mente at mangfoldet blir skapt ved at alle aktører, inkludert NRK, bidrar til å utvikle journalistikk og meningsutveksling innenfor de rammene som til enhver tid eksisterer. Samtidig var det enighet i Stortinget om at NRK skal se til at aktiviteten deres ikke er til hinder for andre aktører i det norske mediemarkedet. Kultur- og likestillingsdepartementet har presisert at ansvaret for å dekke tematiske og geografiske blindsoner må balanseres mot ansvaret NRK har for å bidra til det norske mediemangfoldet. Samtidig som kravet i vedtektene fremhever ansvaret NRK har for det lokale mediemangfoldet, har departementet understreket betydningen av at distriktskontorene til NRK ikke definerer seg som en konkurrent til lokalavisene, men at NRK lokalt bidrar til å styrke det lokale mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum.

3.1 Konkurransevirkninger av NRK er vurdert i egen rapport

Det årlige allmennkringkastingstilsynet vurderer ikke hvilke konkurranseeffekter NRK har for kommersielle aktører i markedet. Disse effektene kartlegges som en del av faktagrunnlaget i forbindelse med at Stortinget skal fastsette de langsiktige økonomiske rammene for mediestøtten, inkludert NRK. Medietilsynet har på oppdrag fra departementet nylig lagt frem en slik rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet, som blant annet omfatter en analyse av de konkurransemessige virkningene av NRKs tilstedeværelse i nyhetsmarkedet på nett, nasjonalt og regionalt.⁶ Rapporten vil inngå i faktagrunnlaget for utformingen av fireårige styringssignaler for NRKs rammer i perioden 2027–2030. 

Konkurranseanalysen påviste ikke at NRKs tilstedeværelse har store eller vesentlige negative konkurransevirkninger i det nasjonale nyhetsmarkedet på nett som kan påvirke det samlede tilbudet til publikum negativt. Derimot bidrar NRK positivt til mangfoldet i dette markedet gjennom å ha en annen innholdsprofil enn andre nasjonale kommersielle mediehus. I det lokale og regionale markedet for nyhetstjenester på nett viste analysen at NRK utøver et enda svakere konkurransepress i 2025 enn tidligere. Samtidig er NRKs rolle i dette markedet viktig fordi NRK ofte er det eneste alternativet til de lokale mediene i de aktuelle markedene. 

Medietilsynets rapport konkluderer med at samarbeidet og dialogen mellom NRK og andre redaktørstyrte medier er styrket siden forrige NRK-utredning i 2021. I lys av at slike samarbeid er relevante tiltak for å bidra til solid nyhetsproduksjon nasjonalt, regionalt og lokalt og et bredt norskspråklig innholdstilbud, foreslår Medietilsynet å tydeliggjøre forventningene om samarbeid ved å ta inn en bestemmelse om dette i NRKs vedtekter. Samarbeid er etter Medietilsynets vurdering en måte å balansere effektene NRK som offentlig finansiert allmennkringkaster har på konkurransen i markedet. På bakgrunn av den svake digitale posisjonen til NRKs regionale nyhetstjenester på nett som rapporten samtidig avdekker, foreslår Medietilsynet å utrede NRKs fremtidige regionale nyhetsoppdrag, særlig med tanke på hvordan unge brukere skal nås.

3.2 NRKs samarbeid med andre aktører i 2025

I vurderingen av om NRK bidrar til det norske mediemangfoldet gjennom samarbeid med andre, legger Medietilsynet vekt på hvorvidt NRK kan dokumentere å være en åpen og aktiv initiativtaker til samarbeid, og at alle medieaktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå får like muligheter til å inngå slike samarbeid. 
NRK har en egen redaktør for mediemangfold og samarbeid. Redaktøren har som hovedoppgave å legge til rette for at hele NRK leverer på oppdraget om å bidra til det norske mediemangfoldet. Redaktøren fungerer som kontaktpunkt i NRK for aktører som ønsker enten samarbeid eller kontakt med andre miljøer i NRK. I tillegg opplyser NRK at redaktøren jobber internt for at mediemangfold er på agendaen i NRKs redaksjoner, og for at NRK tar initiativ til nye prosjekter med andre mediehus.

I 2025 hadde NRK møter og dialog jevnlig med ulike mediehus, konsernledere, enkeltredaktører, interesseorganisasjoner, forskere og utdanningsinstitusjoner. Møtene gir NRK oppdatert kunnskap om hvilke forventninger og behov eksterne aktører har knyttet til NRKs oppdrag, og NRK viser til at det er viktig for en offentlig allmennkringkaster å ha lav terskel for å arbeide sammen med andre. NRK beskriver at det overordnede målet med samarbeids- og delingstiltakene er å gi publikum over hele landet en merverdi gjennom et bedre medietilbud samlet sett. Det går videre frem av allmennkringkasterregnskapet at utgangspunktet for NRKs arbeid med mediemangfoldsoppdraget er å gi publikum i Norge et bedre innhold på norsk og samisk basert på norsk virkelighet og kontekst, ettersom konkurransen om publikums tid og oppmerksomhet er global.

NRK beskriver samarbeid med andre redaktørstyrte medier langs fire hovedspor: deling av innhold, deling av kompetanse, utvikling av nettverk/møteplasser og konkrete journalistiske samarbeid.⁷ I 2025 viser NRKs redegjørelse etablerte samarbeidsstrukturer, deling av redaksjonelt materiale og metodikk, samt felles arenaer for erfaringsutveksling og kompetanseheving. Noen eksempler på større fellesprosjekter i 2025 er driften av Faktisk Verifiserbar (del av Faktisk.no) og Samarbeidsdesken (sammen med LLA og SUJO), samt undersøkende samarbeid som «Horten-prosjektet» med Amedia-avisene Gjengangeren og Nettavisen. NRK viser også til samarbeid i forbindelse med politiske valg (blant annet debatt- og eventsamarbeid med andre medier) og løpende deling av nyhetsmateriale og faglig deling på tvers av bransjen.

Allmennkringkasterregnskapet fra NRK beskriver en raus linje for deling av innhold, både løpende nyhetsdekning, direktesignaler- og strømming og historisk materiale. NRK legger vekt på at deling skal styrke mediemangfoldet og være et supplement, ikke en erstatning, for NTBs tjenester. Deling av direktestrømmer og -signaler fra nyhetshendelser i Norge er organisert gjennom årlige tilgangsavtaler, der både «pool-produksjoner» og direktesignaler blir delt nasjonalt fra NRK sentralt og lokalt mellom distriktskontorene til NRK og lokale medier. I 2025 var 108 mediehus inkludert i denne ordningen, mot 97 i 2024 og 88 i 2023. Ordningen gir mediehusene tilgang til å bruke NRKs direktesendte nyhetsmateriale og enkelte programmer. I 2025 rapporterer NRK om deling av poolsignaler, direktestrømmer og klipp fra mer enn 70 hendelser (omfatter flere rettssaker og flerdagers begivenheter). Annet innhold blir også delt når det er mulig. NRK praktiserer deling som hovedregel, og eventuelle avslag skal være godt begrunnet. I 2025 registrerte NRK 690 arkivsalg, der 22 prosent gjaldt deling med andre mediehus. NRK krever bare at kostnadene ved selve tilgjengeliggjøringen blir dekket, men redegjør også for at rettigheter, avtaler og etiske dilemmaer fremdeles reiser noen utfordringer for deling og tilgjengeliggjøring av alt innhold i arkivet til NRK, særlig knyttet til eldre arkivmateriale.  

NRK har ikke komplette tall for all deling i 2025, men opplyser at det blir delt hyppig med både riksdekkende og lokale medier. For arkivtilgjengeliggjøring beskriver NRK et rammeverk med rettighetsklarering (Norwaco), presseetiske vurderinger og interne retningslinjer, samt adgang til kostnadsdekning ved NRKs tilrettelegging for viderebruk. NRK deler bare eget materiale og kan ikke dele innhold som tredjeparter har rettigheter til, som innhold fra nyhetsbyråer eller andre rettighetshavere.

NRK gir en bred beskrivelse av deling av kompetanse med andre mediehus og bransjeorganisasjoner gjennom kurs, kompetanseløft og erfaringsdeling. Blant annet bidras det med kompetanse på teknologi, design og metodeutvikling, språk, universell utforming og tilgjengelighet. I 2025 har NRK blant annet hatt foredragsholdere på journalistutdanninger og journalistfaglige konferanser gjennom året, aktiv deltakelse på bransjetreff og -konferanser i panelsamtaler, frokost-/lunsjmøter og konferanser. Eksempler fra 2025 er Nordiske mediedager og Data-SKUP. NRK hospiterer og har faglig samarbeid med eksempelvis Faktisk og har tatt initiativ til og etablert egne møteplasser/arrangementer, som en ny dagskonferanse om «breakingjournalistikk» sammen med Medieklyngen i Bergen. NRK har også delt innsikt med redaksjoner/mediehus, både nasjonalt (eksempelvis VG, Dagbladet og TV 2) og regionalt, ved å invitere lokalaviser inn i NRKs faglige arenaer som arrangeres av distriktskontorene.

NRK har delt erfaringer og kompetanse fra sitt mangfoldsarbeid med fagmiljøer, offentlige virksomheter, kulturinstitusjoner og redaktørstyrte medier. I 2025 hadde to av deltakerne i NRKs mangeårige stipendiatordning for journalister med flerkulturell bakgrunn, FleRe, praksis i TV 2 og Dagbladet. Ordningen er i de senere årene utvidet gjennom et samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening (MBL), der målet er å spre flerkulturell kompetanse til flere redaksjonelle miljøer.

NRK deltar i ulike bransjefora og initierer samarbeid som styrker nettverk, utvikling og arenaer for samarbeid mellom redaktørstyrte medier. Eksempler er Gullruten og samisk redaktørnettverk. som samler redaktører i Ávvir, Ságat, NordSalten Avis, Snåsningen, GLR og NRK Sápmi. Det samiske redaktørnettverket arbeider sammen med Nord universitet og Samisk høgskule om nye studietilbud i henholdsvis lule- og sørsamisk journalistikk og nordsamisk journalistutdanning. NRK bidrar med språkrådgivere til det nye studietilbudet ved Nord Universitet. NRK er også med i nettverk om innhold for skoleverket med blant annet Elevkanalen, Tenk, Mediekompasset, Aftenposten Junior Skole, Framtida Junior og NRK Skole. NRK bidrar også i internasjonale nettverk som styrker kompetansen, som det europeiske klimanettverket for aktører innenfor kultur og idrett, Green Producers Club. NRK Sápmi har vært vertskap for WIBN 2026, som styrker nettverk og kompetansedeling med urfolksmedier globalt.

NRK er samlokalisert med andre lokale mediehus flere steder i landet og har over lang tid samarbeidet med andre medier om felles målinger av brukertall som TVOV (tv- og strømmemåling med TV 2, Viaplay, Warner Bros. Discovery), medietall.no (om bruk av norske redaksjonelle nettsteder med MBL) og lydmålinger (radiolytting og Podtoppen med flere aktører).

3.3 Synliggjøring og praksis for kreditering og sitering

NRK opplyser at det er etablert klare regler for å kreditere og sitere andre medier, og at praksisen skal være raus og tydelig. NRK skal også lenke til eksterne medier når de blir sitert i vesentlige saker, selv om sakene ligger bak betalingsløsning. NRK viser til at dette gir publikum større merverdi, og at formålet også er å bidra til at flere kjøper abonnement hos andre norske mediehus, NRK har ikke automatiserte systemer som teller årlige krediteringer eller siteringer.

NRK gir også andre mediers journalistikk og profiler plass i egne flater. NRK beskriver at andre mediers kommentatorer, redaktører og medarbeidere jevnlig inviteres inn i NRKs flater på tv, radio og nett for å bidra til bredde og perspektivmangfold og samtidig synliggjøre journalistikk og profiler fra andre medier. Aktualitetsmagasinet Helgemorgen løfter ifølge NRK systematisk kommentatorer og journalister fra andre mediehus som gjester. NRK gjør rede for at det systematiske arbeidet med å løfte saker og representanter fra andre mediehus bidrar til å styrke mediemangfoldet og speile nyhetsbildet med nye stemmer fra hele landet til et nasjonalt publikum.

3.4 Tematiske og geografiske blindsoner

NRKs særskilte blindsoneansvar handler om at NRK øker mediemangfoldet ved å styrke den journalistiske dekningen der dekningen er svak. Samtidig må NRK finne en balanse slik at dette ansvaret ikke fører til at NRK definerer seg som en konkurrent til lokale nyhetsmedier. Medietilsynet viser til at NRK blant annet gjør dette gjennom dialog, deling og samarbeid med lokale, redaktørstyrte nyhetsaktører.

Ansvaret for å dekke tematiske og geografiske blindsoner forutsetter god kunnskap om hvilke slike blindsoner som finnes, og gode verktøy for å følge utviklingen over tid. NRK beskriver at arbeidet med tematiske blindsoner bygger på både langsiktighet, systematisk kartlegging og løpende redaksjonelle vurderinger av hvilke saker NRK velger å dekke. NRK har flere ganger kartlagt tematiske blindsoner ved å sammenligne hvor viktig publikum opplever ulike områder i nyhetsdekningen, med hvor godt de opplever at NRK dekker dem. Den største undersøkelsen ble gjennomført i 2022, med oppfølging i 2024, 2025 og 2026. NRK gjennomfører månedlige profilundersøkelser med spørsmål om hvordan publikum opplever at NRK leverer nyheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt, samt hvilke mediehus de opplever som best i ulike nyhetskategorier, og hvor viktig de mener det er at NRK har et plattformspesifikt tilbud i disse kategoriene. Dermed kan NRK løpende se hvordan ulike mediehus møter forventningene til publikum, identifisere behov for redaksjonelle tiltak, fange opp endringer og forstå demografiske forskjeller i hva som blir oppfattet som tematiske blindsoner.

NRK gjør rede for flere konkrete redaksjonelle satsinger og prosjekter som belyser temaer og perspektiver som får lite oppmerksomhet i mediebildet. NRK har lenge satset på journalistikk som dekker klimaendringer og naturtap og har både en nyhetsgruppe i Nyhetsdivisjonen og en redaksjon for undersøkende journalistikk i region SørVest. På teknologifeltet har NRK etablert en klynge i Nyhetsdivisjonen som samler journalister på tvers av NRK, og som bidrar til å løfte saker om den teknologiske utviklingen i samfunnet og hvordan den preger folks liv. I 2025 har teknologiklyngen blant annet jobbet med saker som gir innsikt i makten de store teknologiselskapene har, og hvilke konsekvenser dette har for forbrukere og borgere, blant annet for bruk av KI og sosiale medier. Gjennom NRK Supers temadager setter NRK søkelys på viktige, men krevende temaer i barns liv. I 2025 satte NRK søkelyset på barns digitale risiko og ønsket gjennom målgruppetilpasset og faktabasert innhold å styrke barnas digitale dømmekraft. Basert på innsikt om at barn helt ned i 9-årsalderen deler seksualiserte videoer og bilder, ønsket NRK å bidra med verktøy som gir barn en trygg digital hverdag. I 2025 har NRK også belyst temaer knyttet til fattigdom i Norge og hvordan rettssystemet fungerer.  

NRK beskriver at deres tilstedeværelse i distriktene brukes for å levere nyheter fra hele landet. NRK registrerer kommuner som har hatt reporter-/teambesøk som leder til saker på NRK.no. Lokal tilstedeværelse kan tilføre journalistisk verdi, og NRK har behov for å kartlegge tilstedeværelsen og identifisere områder som kan være underdekket. Antall saker som ble registrert med journalistisk tilstedeværelse (stedsdateline), på NRK.no økte fra 5177 i 2021 til 6042 i 2025. I 2025 var 36 kommuner uten dekning med fysisk tilstedeværelse i henhold til denne registreringen, en økning fra 32 i 2024.

I tillegg til de drøyt 6000 artiklene med stedsdateline, ble det publisert rundt 14 000 artikler uten slik registrert dateline på NRK.no i 2025. NRK har derfor i tillegg gjort en KI-analyse av alle artikler, med og uten stedsdateline. KI-analysen fanger opp artikler med journalistisk omtale av kommuner, også der det ikke er registrert stedsdateline, og utfyller eventuelle hull i de manuelle registreringene av journalistiske besøk. Analysen viste at det er publisert artikler på NRK.no i 2025 som handlet om alle norske kommuner, noe som bekrefter antakelsen om mulige feilkilder ved manuell registering av stedsdateline. NRK oppgir at KI-analysen av alle artiklene er manuelt kvalitetssikret.

Kartleggingspraksisen for geografisk dekning på NRK.no siden 2021 omfatter ikke den regionale tilstedeværelsen NRK har gjennom radio- og tv-tilbudet. NRK viser til at kartleggingen likevel er et nyttig verktøy for journalister og redaksjonsledelsen for å lete etter nyhetssaker og velge kilder og eksempler fra kommuner som er lite besøkt av NRK.

Konklusjon: Medietilsynet vurderer det slik at NRK i 2025 oppfylte kravet om å bidra til det norske mediemangfoldet, regionalt og nasjonalt. I vurderingen har Medietilsynet lagt vekt på hvordan NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget generelt, hvordan NRK har samarbeidet med andre norske medieaktører om deling og samarbeid om kvalitet, kompetanse og kunnskap, og hvordan NRK har lagt til rette for å gi bedre tilgang til NRK-arkivet. I vurderingen har Medietilsynet også sett på praksisen NRK har for å kreditere, sitere og lenke til saker. Vurderingen er at redegjørelsen viser at NRK ofte tar initiativ til samarbeid og viser åpenhet gjennom å dele kompetanse, ressurser og kunnskap, og at samarbeidstiltakene samlet fremmer mediemangfoldet.

Allmennkringkastingsoppdraget til NRK er utformet for å sikre et bredt og kvalitativt godt tilbud, både geografisk og tematisk, som skal være tilgjengelig for hele befolkningen. Ved å oppfylle kravene i allmennkringkastingsoppdraget bidrar NRK også til å opprettholde og øke mediemangfoldet i Norge.

Allmennkringkasterregnskapet viser at NRK har gjennomført nye kartlegginger og videreutvikler systemene som gir nødvendig innsikt for å oppfylle kravene om å dekke tematiske og geografiske blindsoner i 2025. Redegjørelsen fra NRK viser også hvordan innsiktsarbeidet går inn i vurderingsgrunnlaget for redaksjonelle beslutninger og prioriteringer. NRK har i 2025 løftet flere journalistiske områder der dekningen er svak, som klimaendringer, naturtap, teknologisk utvikling, risiko knyttet til barns digitale hverdag og norsk fattigdom. Temabredden i samfunnsoppdraget kommer også til uttrykk i NRKs løpende tilbud, som kvenske sendinger, samiske podkaster, litteratur- og poesiprogrammer, et bredt kulturtilbud, et omfattende barnetilbud og bred distriktsdekning.

Kartleggingen NRK gjør av geografisk spredning av reportasjer på NRK.no, viser at NRK har en bred geografisk tilstedeværelse i journalistikken. Medietilsynet merker seg at registreringen ennå ikke omfatter radio og tv, og understreker at en forutsetning for å få en samlet oversikt over den geografiske dekningen til NRK er at registreringen omfatter alle plattformer. Det er også etter Medietilsynets vurdering nødvendig at kartleggingen av geografisk tilstedeværelse i tillegg inkluderer hvilken type saker som blir dekket, slik at innsikten fra kartleggingen kan brukes til å motvirke de blindsonene som blir avdekket. NRK bør fremover, i tillegg til å dokumentere kartleggingsmetoden, i større grad synliggjøre den redaksjonelle vurderingen av om det faktisk finnes konkrete geografiske områder med lite  journalistisk dekning. For eventuelle områder med lav journalistisk dekning og/eller en risiko for at det utvikler seg til en geografisk blindsone, bør NRK beskrive konkrete oppfølgingstiltak.

NRK må også balansere de konkurransemessige effektene og merverdien av eventuelle satsinger fra distriktskontorene til NRK for å motvirke geografiske blindsoner lokalt. NRKs retningslinjer i dette arbeidet viser at NRKs mål er å fremme samarbeid og løfte journalistiske saker, og at distriktskontorene ikke skal være til hinder for de lokale medieaktørene. Medietilsynet forutsetter at denne tilnærmingen ligger til grunn i arbeidet NRK rapporterer om for 2025, og som ble gjennomført i dekningsområdene til distriktskontorene. NRK bidrar med metode og kompetanse i Samarbeidsdesken, der datasett og innsikt blir bygd og deretter delt med lokalavisene. Det er etter Medietilsynets vurdering er et godt eksempel på hvordan arbeidsdelingen mellom NRK og de lokale aktørene bidrar til å løfte lokaljournalistikken og styrker det samlede mediemangfoldet. Det samme gjelder eksemplene på samarbeid mellom NRK og andre redaktørstyrte medier under stortings- og sametingsvalgene i 2025.

4 Høy kvalitet, mangfold og nyskaping

4.1 Et tilbud av redaksjonell karakter

Kravet om at NRKs tilbud i hovedsak skal være av redaksjonell karakter, understreker at NRK skal oppfylle allmennkringkastingsoppdraget gjennom å tilby tjenester som primært er redaksjonelt funderte, og det avgrenser tydelig muligheten NRK har til å opprette nye nyttetjenester. NRK viser til at deres innholdsproduksjon er styrt av redaksjonelle hensyn.

NRK har ikke søkt om forhåndsgodkjenning av nye tjenester i 2025 og opplyser at de heller ikke har utviklet nye nyttetjenester. Med unntak av Yr har NRK ikke tjenester som primært har en nyttefunksjon.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRKs tilbud i hovedsak var av redaksjonell karakter i 2025.

4.2 Innsikt, refleksjon og kunnskap

I allmennkringkastingsoppdraget er det krav om at NRKs tilbud skal ha høy kvalitet, være nyskapende og mangfoldig og appellere til ulike grupper. Tilbudet skal også være en kilde til innsikt og refleksjon. Når NRK formidler samme type tilbud som kommersielle aktører, skal NRK etterstrebe å tilføye tilbudet økt samfunnsverdi.

Samlet uttrykker disse overordnede kravene en forventning om at NRK, som offentlig finansiert allmennkringkaster, skal levere kvalitetsinnhold som bidrar til å heve kunnskapsnivået i befolkningen, er i front med tanke på kvalitetsutvikling og nyskaping og bidrar til fellesskap og inkludering gjennom et målrettet tilbud til ulike publikumsgrupper. I mer kommersielle programtilbud, for eksempel i underholdningstilbudet, skal NRK etterstrebe å tilføye en merverdi som gjør NRKs tilbud distinkt, slik at NRK bidrar til økt mangfold i det samlede medietilbudet.

I vurderingen av disse kravene legger Medietilsynet avgjørende vekt på innholdet, omfanget og regulariteten for bestemte programkategorier. Medietilsynet forstår kravene som blir stilt til «høy kvalitet», som bredde og fordypning i de perspektivene NRK tilbyr innenfor de ulike tilbudskategoriene og i det samlede innholdstilbudet. Dette handler også om kvalitetsjournalistikk i betydningen av at NRK har en høy standard i sine produksjoner, og at journalistikken har grunnlag i presseetiske prinsipper som å være saklig, balansert, pålitelig og kildekritisk. I vurderingen inngår i tillegg om NRK oppfyller flere andre konkrete krav i allmennkringkastingsoppdraget, for eksempel kravene om å fremme den offentlige samtalen og tilbudet av nyheter, aktualiteter og kultur – medregnet den undersøkende journalistikken.

NRK arbeider for at innholdet skal ha så høy kvalitet og være nyskapende nok til at publikum velger å benytte tilbudet på NRKs plattformer. NRK har redusert tilstedeværelsen på tredjepartsplattformer og understreker at det å opprettholde en direkte relasjon med publikum er viktig for å styrke posisjonen til norske redaktørstyrte medier.

I allmennkringkasterregnskapet redegjør NRK for at det er helheten i deres lineære og digitale tilbud som oppfyller allmennkringkasteroppdraget, og at det er viktig å se helhetlig på hvilket innhold NRK produserer, og hvordan publiseringen er et samspill mellom digital og lineær distribusjon. Flere av redegjørelsene i NRKs allmennkringkasterregnskap viser etter Medietilsynets vurdering at innholdstilbudet på både tradisjonelle lineære plattformer og nye ikke-lineære tjenester har høy kvalitet og stort mangfold, er nyskapende og gir økt samfunnsverdi.

Utvikling, kvalitet, nyskaping og innsikt

NRK jobber målrettet for at deres produksjoner skal skille seg ut og ha et tydelig allmenkringkastingsstempel, og NRK har et mål om å styrke demokratiet gjennom sannferdig og faktabasert journalistikk. I en tid med informasjonsstøy og falske nyheter er oppdraget ifølge NRK å gi refleksjon, kunnskap og felles opplevelser gjennom innhold av høy kvalitet.

Medietilsynet legger til grunn at programkategorier som tradisjonelt bidrar til kunnskap og refleksjon, er informasjonsprogrammer, nyheter, aktualiteter, samfunnsprogrammer, kulturprogrammer, naturprogrammer, vitenskapsprogrammer og dokumentarer. NRK tilstreber at innenfor områder der tilbudet er av lignende karakter som det kommersielle aktører tilbyr, skal NRK-tilbudet skille seg ut og ha et tydelig allmennkringkastingsavtrykk.

NRK gjør rede for at utviklingsavdelingen jobber med å utvikle nytt innhold på tvers av alle plattformer som møter publikums behov nå og i fremtiden, og at innsikten blir delt med andre fagmiljøer i mediebransjen, produsenter og utdanningsinstitusjoner. I 2025 har NRK startet med strategisk bruk av kunstig intelligens i innholdsutviklingen. Basert på pilotprosjekter fra 2024 har NRK videreutviklet digitale assistenter som skal brukes i utviklingen av nye programideer.

I allmennkringkasterregnskapet gjør NRK rede for et utvalg av programmer og prosjekter i 2025 som bidro til å oppfylle kravene til nyskaping, kvalitet og innsikt. Dette omfatter faste programposter, serier, dokumentarer, podkaster, dybdesaker og langlesing på NRK.no. Noen eksempler på faste programposter som bidrar til innsikt og refleksjon, er Urix, Debatten, Dagsnytt 18, Dagens Kommentert, Nyhetsmorgen, Studio 2 og Ekko. NRK har videre et bredt nyhets- og aktualitetstilbud og programmer med undersøkende journalistikk. Dette tilbudet blir omtalt nærmere under vurderingen av kravene til nyhets- og aktualitetsdekningen i kapittel 5.

Dokumentarserien Stoltenberg i møte med krigen gir innsikt i storpolitisk maktspill og i Seltzer: Den norske fattigdommen utforsker Thomas Seltzer økonomisk utenforskap i Norge i 2025. I Yama-utfordrer konfronterer NRK-korrespondent Yama Wolasmal maktpersoner med avgjørelser som har fått stor betydning for millioner av mennesker. I dokumentarserien Hvor er Odin? benyttes digital rekonstruksjon for å kaste nytt lys over en uløst forsvinningssak. I den nyskapende reality/krimserien Tiltalt belyste kjendiser rettssystemet ved å dømme i en fiktiv sak skrevet av Jørn Lier Horst. I serien A-laget bidro et reporterteam med ulike funksjonsvariasjoner til unike perspektiver på samfunnet gjennom flere nye episoder i 2025.

Innenfor radio og podkast har NRK flere tilbud som bidrar til innsikt, som Hele historien, Historier fra virkeligheten, nyhetspodkasten Oppdatert og debattpodkasten Trygdekontoret. Andre eksempler er Lev vel, Språksnakk, Mysterier fra Norge og Nødsamtaler. Videre er digital historiefortelling et satsingsområde for NRK, og hver uke blir det publisert langlesingssaker på NRK.no. I 2025 ble NRKs kartlegging av naturtap videreført gjennom flere nettartikler. I saken Eitt år med krig på Gaza skildres hverdagen i det krigsherjede området, og Norske strømninger formidlet innovative videohistorier fra unge stemmer.

Økt samfunnsverdi

NRK er bevisst rollen som fellesarena og rapporterer at de kontinuerlig jobber med å utvikle innhold som er innrettet for å samle mange – både innhold knyttet til hendelser i samfunnet og innhold som er utviklet av NRK. Målet er å skape innhold som får publikum til å føle seg som en del av et større fellesskap, fordi dette skaper tilhørighet til samfunnet og bygger broer på tvers av alder og bakgrunn. Store årlige sendinger som også ble produsert i 2025, er 17. mai-sendingen, Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest, Idrettsgallaen, Sámi Grand Prix, sendingen fra samenes nasjonaldag og TV-aksjonen. NRK viser til at når de formidler lignende innhold som kommersielle aktører, skal økt samfunnsverdi være et mål.

Sportsbegivenheter skaper fellesopplevelser for et bredt publikum, og i 2025 var VM i nordiske grener, NM-veka, og VM i friidrett høydepunkter.

NRK opplyser at det blir lagt vekt på å tilby innhold som samler og skaper tradisjoner i høytider, som påske og jul, blant annet med julekalender, jule- og påskenøtter, konkurranserealityserien Påskekrimlekene, gudstjenester og annet innhold om livssyn. I julen åpnet NRK alle julekalenderne i NRK TV for å gi ulike generasjoner et gjensyn med sine favoritter. I 2025 ble Festen etter fasten sendt for sjette år på rad og var en direktesending der høytiden id ble feiret.

NRK har flere langvarige underholdningssatsinger som også i 2025 fortsatte å samle et bredt publikum, som Mesternes mester, Stjernekamp, Norges tøffeste, Bakemesterskapet og Maskorama. Familien Lykke og Våre beste år trekkes frem som eksempler på familieserier som ble sendt i 2025. Blant programmer innenfor realitysjangeren som tilfører samfunnsverdi, trekker NRK frem Team Pølsa, Portrettmesterskapet og nysatsingen Ville fristelser som eksempler på serier som ifølge NRK beveget mange og skapte engasjement. To nysatsinger i 2025 var Monsen og nasjonalparkene, som ga innblikk i Norges vakreste og mest sårbare natur, og Ekspedisjonen, der kjente nordmenn besteg fjellet Denali i Alaska. Andre underholdende serier i reise– og natursjangeren var Team Bachstad i Afrika, Jakten på monstermakrellen og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.  

Innenfor talkshow-kategorien viste NRK også i 2025 Nytt på nytt, som dette året ble supplert av nysatsingen Humoretaten som bød på et humoristisk og satirisk blikk på aktuelle hendelser og personer.

Som en del av arbeidet med å bidra til økt samfunnsverdi gjør NRK en innsats for å redusere klimaavtrykket i sine produksjoner og videreførte arbeidet med klimakalkulatoren Green Producers Tools i 2025.

NRK har også i 2025 flere eksempler både på undersøkende dokumentarer under Brennpunkt-paraplyen, som Trailermannen og Psyk. NRK sendte også flere dramaserier som setter søkelyset på kompliserte temaer fra flere perspektiver: Etter Benjamin ga innsikt i det rasistisk motiverte drapet på Holmlia i 2001, Rekviem for Selina belyste påvirkningskraften bloggere og influensere har, og Ølhunden Berit skildret nettroll, incel-kultur og forsoning.

Medietilsynet vurderer det slik at det folkelige tilbudet med bred appell er viktig for at NRK skal fylle funksjonen som samlende fellesarena i befolkningen og sikre en «lead in»-effekt til det smalere tilbudet som appellerer til bestemte målgrupper. Medietilsynets vurdering er at ved å være nyskapende og ta opp samfunnsaktuelle temaer på en fordypende og engasjerende måte som treffer bredt, tilfører NRK en samfunnsverdi i det totale innholdstilbudet som er tilgjengelig for publikum.

Bredde i programtilbudet

NRKs kanaler på tv og radio utfyller hverandre med de brede kanalene NRK1 og NRK P1, de fordypende og kunnskapsorienterte kanalene NRK 2 og NRK P2 og barne- og ungdomstilbudet i NRK Super / NRK 3. I tillegg har NRK en rekke digitale radiokanaler med ulik profil og et omfattende tilbud på nett og mobil. Se tabeller og diagram som viser innholdstilbudet i NRKs hovedkanaler på radio, tv og nett, i punkt 4.3–4.5. 

I 2025 ble det formidlet 3711 timer nyheter i NRK1, mot 3677 timer i 2024. Økningen bekrefter den positive trenden i omfanget siden 2019, da timetallet var 1231 timer.  Statistikken bekrefter dermed en styrket nyhetsformidling i den brede tv-kanalen til NRK etter pandemien. Både endringer i nyhetsbildet og i nyhetsvaner, med økt etterspørsel etter løpende oppdateringer er årsaker til dette. NRK sender daglig nyhetsoppdateringen Nyhetsstrømmen på NRK1 mellom klokken 09.00 og 18.00. Nyheter utgjorde 47,9 prosent av det samlede programtilbudet til NRK1 i 2025 mot 46,6 prosent i 2024, et høyere nivå enn i 2021 og 2020 da andelen var 27,9 og 37 prosent i 2020. Allmennkringkastingstilsynet har vist at de største reduksjonene i periodene med det tydelige styrkingen av nyhetsformidlingen har skjedd innenfor kategoriene generell fakta, vitenskap, sport og kunst/kultur. I 2025 var det da positivt at antallet timer innenfor kunst/kultur og dyr/vitenskap øker noe fra 2024. Antallet timer innenfor generell fakta fortsatte å falle noe, mens timetallet innenfor sport flater mer ut.  

Ulike innholdssatsinger og rettigheter til visninger av for eksempel idrettsarrangement gjør at det må forventes noen variasjoner fra år til år, noe som særlig kan gi utslag i de «mindre» programkategoriene. I et allmennkringkastingsperspektiv er det viktig å se utviklingen over tid og om det er enkelte smalere programtilbud som får mindre plass – også på tvers av det samlede innholdstilbudet til NRK.

På NRK2 ble det formidlet 1399 timer nyheter i 2025, mot 1356 timer i 2024. Med 1354 timer drama på NRK2 i 2025, er tilbudet redusert 1538 timer i 2024. Samtidig er tilbudet fortsatt betydelig styrket i omfang sammenlignet med 2019, da antallet timer var 622 timer. Dette er relevant i lys av at drama var en av kategoriene med størst reduksjon i antall timer på NRK1 fra 2021 til 2022. Kategorien har hold seg relativt stabilt etter dette, har hatt en liten nedgang fra 2024 til 2024. Samle gir dette likevel et relativt stabilt omfang drama for NRK1 og NRK2 de senere årene. Kategorien religion/livsfilosofi går ned fra 57 timer i 2024 til 45 timer i 2025, og fortsatte dermed trenden med gradvis nedgang i perioden fra 2022, da timeantallet var 98. NRK2 sendte også færre antall timer innenfor kategorien dyr og vitenskap med 420 timer i 2025 mot 440 i 2024. Tilbudet er dermed nær halvert sammenlignet med 843 timer i 2019. Kategorien kunst/kultur har vært relativt stabil de senere årene, men gikk ned fra 528 til 428 timer fra 2024 til 2025. Fra 2024 til 2025 har det samtidig vært en øking i timeantallet innenfor kategoriene underholdning (fra 409 til 513 timer) og fritid/hobby og livsstil (fra 1550 til 1766).

Programprofilen i NRK3 har vært relativt stabil de senere årene, med unntak for en tydelig styring av tilbudet innenfor kategorien kunst og kultur fra 138 til 265 timer fra 2024 til 2025. Formidlingen av både vitenskap og religion holder seg relativt stabil fra 2024 til 2025, etter en periode med jevn økning. I 2025 formidlet NRK3 221 timer dyr og vitenskap mot 248 timer i 2024, som er høyere enn 156 timer i 2020. Samme tendens gjelder timeantallet med religion og livsfilosofi, som utgjorde  26 timer i 2025, mot 28 timer i 2024, som er høyere enn 15 timer i 2020. NRK2 sendte 768 timer drama i 2025, en nedgang fra 855 timer i 2024. Formidlingen av drama har hatt en nedadgående trend i timeantall siden 2020 og 2021, da antallet var henholdsvis 1386 og 1182 timer. Formidlinga av generell fakta / samfunnsspørsmål var med 564 timer i 2025 timer stabilt med 2024, og ligger på et høyere nivå enn i 2020 og 2021, da timeantallet var henholdsvis 350 og 458 timer. I NRK Super er fordelingen mellom de ulike programkategoriene relativt stabil, og litt mer enn 75 prosent av tilbudet er animasjon og drama (respektive 63,9 og 13,6 prosent i 2025).  

Programstatistikken for radio viser som for tv at de allmenne breddekanalene NRK1 og  NRK P1 formidler mer nyhetsstoff etter pandemien enn før. I NRK P1 har omfanget i nyhetsformidlingen gått noe tilbake de tre siste årene, med 418 timer i 2025 mot 529 timer i 2024 og 579 timer i 2023. Formidlingen av samfunnsstoff er ytterligere styrket med 420 timer i 2025, en økning fra 348 timer i 2024. Omfanget er nær firedoblet fra 2022, da antallet var 111 timer. Timetallene i kategorien underholdning fortsette å falle, fra 3657 timer i 2022 til 3384 timer i 2023, 3052 timer i 2024 og til 2820 timer i 2025. Samtidig ble det sendt 136 timer konkurranser i NRK P1 mot 200 timer i 2024. Timeantallet for regionale sendinger økte noe fra 1336 i 2024 til 1375 timer i 2025, etter en nedgang fra 1550 timer i 2022. Formidlingen av religion/livsfilosofi er stabil fra 2024 til 2025 med 191 mot 199 timer. Omfanget er lavere enn i 259 timer i 2023.  

NRK P2 har en tydelig kultur- og samfunnsprofil som på noen områder er styrket de siste årene, og som er relativt stabil fra 2024 til 2025. Fra 2020 til 2024 har blant annet antallet på timer innenfor flere av de smalere kategoriene økt jevnt og mye. Kunst/kultur/medier utgjorde i 2025 2964 timer og religion/livssyn 848 timer. Formidlinga av radiodokumentarer har økt fra 258 til 314 timer fra 2024 til 2025. 2453 timer var samfunnsspørsmål i 2025, mot 2381 i 2024. Innenfor kategorien vitenskap ble det i 2025 sendt 378 timer, omtrent på samme nivå som 384 timer i 2024. Dette er en liten styrking etter å at formidlingen av vitenskap har ligget stabilt på rundt 360 timer og 4 prosent de foregående årene. Omfanget i nyhetsformidlingen er stabilt fra 1235 timer i 2024 1244 timer i 2025.

NRK P3 har de siste årene, fra 2021 til 2025, bekreftet en større bredde i temaer og sjangrer i innholdstilbudet til de unge med mer formidling av nyheter, samfunnsspørsmål og kunst/kultur/medium enn tidligere. I 2025 flater formidlingen av kunst/kultur/medium ut med 985 timer, mot 1147 timer året før. Det er likevel en økning fra 796 timer i 2023 og 778 timer i 2022 mot 143 timer i 2021 og 123 timer i 2020. Formidlingen av samfunnsspørsmål flater også ut i 2025 etter en markant økning i 2024. NRK P3 sendte 495 timer samfunnsspørsmål mot 548 timer i 2024, noen som er langt høyere enn 108 timer i 2023 og 321 timer i 2022. Timeantallet for kategorien nyheter øker noe med 94 timer i 2025 mot 83 timer i 2024. Nyheter var for første gang en egen kategori i NRK P3 med 314 timer i 2021. NRK har tidligere forklart at fra og med 2023 har de egne nyhetsoppdateringene i P3nyheter blitt sendt i flyt, slik at de ikke kommer frem som et eget program, men inngår i P3morgen. Omleggingen til «flytradio» har ifølge NRK gjort at temavariasjonen i de lange programflatene ikke kommer frem fordi enkeltinnslag i lange programflater ikke blir registrert hver for seg. NRK redegjør for at nyhets- og aktualitetstilbudet i NRK P3 blir dekket i mange flater, men som innslag fremfor egne programmer.

NRK publiserte 21 554 artikler på NRK.no i 2025, omtrent på samme nivå som 21 453 artikler i 2024. Omfanget er dermed litt høyere enn i 2022 og 2023, da antallet artikler var respektive 19 909 og 19 734. Fordelingen mellom programkategoriene på NRK.no har vært relativt stabil, med en høy andel stoff produsert av distriktskontorene. I 2025 var nesten 60 prosent av artiklene innenriksstoff (fra distriktene), og andelen har økt gradvis fra 2022. Utenriksnyheter har ligget stabilt rundt 9 prosent. Andelen innenriks om politikk har gått noe ned, fra å ligge stabilt rundt 10–12 prosent til 9,1 prosent i 2025. Artikler om kultur og underholdning har ligget rundt 3–4 prosent, og fra 2024 til 2025 har antallet artikler økt fra 681 til 933.  

Medietilsynet viser til at den tematiske bredden i innholdstilbudet til NRK er sentral for å sikre at NRK bidrar positivt til innholdsmangfoldet. NRK har en viktig rolle både som en fellesarena som bidrar til at befolkninga har en felles orientering mot samfunnet, og for å eksponere mediebrukerne for innhold de tradisjonelt ikke oppsøker. NRKs oppdrag er utformet for å sikre et bredt og kvalitativt godt tilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen. Med det samlede innholdstilbudet på radio, tv og nett skal NRK tilby et variert og allsidig tilbud både til brede og smale grupper. Tilsynet viser at NRK har et innholdsmangfold og en sjangerbredde som skiller seg fra tilbudet til de kommersielle medieaktørene i det norske mediemarkedet. Medietilsynet understreker at det er viktig at NRK holder tilbudet innenfor smalere kategorier som undersøkende journalistikk, fakta/informasjon, samfunnsspørsmål, kultur, natur, vitenskap, religion og dokumentarer på et tilfredsstillende høyt nivå fremover. Tema- og sjangerbredde er viktig også i de aldersgruppeorienterte tilbudene til NRK. NRKs rolle på områder med markedssvikt er i tillegg svært viktig for å bidra til økt innholds- og bruksmangfold.

Konklusjon: Medietilsynet vurderer at NRK i 2025 oppfylte kravet om å arbeide for høy kvalitet, mangfold og nyskaping, at allmennkringkastingstilbudet skal være en kilde til innsikt, refleksjon, oppleving og kunnskap gjennom innhold og tjenester av høy kvalitet, og at NRK skal være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling. Videre vurderer Medietilsynet at NRK oppfylte kravet om at tilbudet skal ha tematisk og sjangermessig bredde, og at NRK skal appellere til alle aldersgrupper. Medietilsynet vurderer også at NRK oppfylte kravet om å etterstrebe å tilføye tilbudet et element av økt samfunnsverdi sammenlignet med det kommersielle tilbudet.

4.3 Programstatistikk NRK TV

Tabell 1 – programstatistikk for NRK 1 for 2023 og 2024 

	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Nyheter	3 677	46,6 %	3 711	47,9 %
Fritid/hobby/livsstil	1 018	12,9 %	943	12,2 %
Sport	749	9,5 %	746	9,6 %
Generell fakta	714	9,1 %	669	8,6 %
Drama	559	7,1 %	547	7,1 %
Musikk	390	4,9 %	343	4,4 %
Dyr og vitenskap	254	3,2 %	277	3,6 %
Underholdning	240	3,0 %	214	2,8 %
Kunst og kultur	219	2,8 %	232	3,0 %
Religion/livsfilosofi/åndelighet	66	0,8 %	62	0,8 %
Sum	7 866	100 %	7 744	100 %

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen og NRK Statistikk

Tabell 2 – programstatistikk for NRK2 for 2024 og 2025 

	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Fritid/hobby/livsstil	1 550	19,7 %	1 766	22,8 %
Drama	1 538	19,6 %	1 354	17,4 %
Nyheter	1 356	17,3 %	1 399	18,0 %
Generell fakta	1 013	12,9 %	1 035	13,3 %
Musikk	711	9,0 %	643	8,3 %
Kunst og kultur	528	6,7 %	428	5,5 %
Dyr og vitenskap	440	5,6 %	420	5,4 %
Underholdning	409	5,2 %	513	6,6 %
Sport	257	3,3 %	168	2,2 %
Religion/livsfilosofi/åndelighet	57	0,7 %	45	0,6 %
Sum	7 859	100 %	7 783	100 %

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen og NRK Statistikk

Tabell 3 – programstatistikk for NRK3 for 2024 og 2025

	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Drama	855	31,7 %	768	28,4 %
Generell fakta	567	21,3 %	564	20,9 %
Fritid/hobby/livsstil	403	14,9 %	416	15,4 %
Dyr og vitenskap	248	9,2 %	221	8,2 %
Underholdning	211	7,8 %	210	7,8 %
Musikk	182	6,7 %	165	6,1 %
Kunst og kultur	138	5,1 %	265	9,8 %
Sport	57	2,1 %	68	2,5 %
Religion/livsfilosofi/åndelighet	28	1,0 %	26	1,0 %
Nyheter	0	0,0 %	1	0,0 %
Sum	2 697	100 %	2 704	100 %

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen og NRK Statistikk

Tabell 4 – programstatistikk for NRK Super for 2024 og 2025 

Kategori	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Animasjon	3 170	60,4 %	3 239	63,9 %
Drama	907	17,3 %	688	13,6 %
Underholdning	577	11,0 %	578	11,4 %
Dokumentar	226	4,3 %	211	4,2 %
Undervisning	161	3,1 %	159	3,1 %
Samisk	123	2,4 %	109	2,2 %
Musikkvideo	63	1,2 %	46	0,9 %
Vitenskap	18	0,3 %	34	0,7 %
Nyheter	-	-	1	0,0 %
Sum	5 246	100 %	5 065	100 %

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen og NRK Statistikk

4.4 Programstatistikk NRK Radio

Tabell 5 – programstatistikk for NRK P1 for 2024 og 2025 

	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Underholdning	3 052	34,8 %	2 820	32,2 %
Musikk	2 689	30,07 %	3 098	35,4 %
Regionale sendinger	1 336	15,3 %	1 375	15,7 %
Nyheter	529	6,0 %	418	4,8 %
Samfunnsspørsmål	348	4,0 %	420	4,8 %
Friluftsliv	211	2,4 %	213	2,4 %
Konkurranser	200	2,3 %	136	1,6 %
Religion/livsfilosofi	191	2,2 %	199	2,3 %
Sport	-	-	56	0,8 %
Annet	205	1,4 %	26	0,3 %
Sum	8 760	100 %	8 760	100 %

Kilde: NRK Statistikk

Tabell 6 – programstatistikk for NRK P2 for 2024 og 2025 

	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Kunst/kultur/medier	3 122	35,5 %	2 964	33,8 %
Samfunnsspørsmål	2 381	27,2 %	2 453	28,0 %
Nyheter	1 235	14,1 %	1 244	14,2 %
Religion/livsfilosofi	883	10,1 %	848	9,7 %
Musikk	462	5,3 %	454	5,2 %
Vitenskap	384	4,4 %	378	4,3 %
Dokumentar	258	2,9 %	314	3,6 %
Sex/Samliv	-	-	55	0,6 %
Programinformasjon	-	-	4	0,1 %
Annet	46	0,5 %	46	0,5 %
Sum	8 760	100 %	8 760	100 %

Kilde: NRK Statistikk

Tabell 7 – programstatistikk for NRK P3 for 2024 og 2025 

	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Musikk	5 297	60,5 %	4 823	55,1 %
Underholdning	1 487	17,0 %	1 927	22,0 %
Kunst/kultur/medier	1 147	13,1 %	986	11,3 %
Samfunnsspørsmål	548	6,3 %	495	5,7 %
Sex/samliv	162	1,9 %	184	2,1 %
Nyheter	83	0,9 %	94	1,1 %
Annet*	36	0,4 %	252	2,9 %
Sum	8 760	100 %	8 760	100 %

Kilde: NRK Statistikk
*NRK opplyser at feil i programlogger har ført til at innhold ikke er kategorisert og en økning i kategorien «Annet».

4.5 Innholdsstatistikk for NRK.no

Tabell 8 – innholdsstatistikk for NRK på nett i 2024 og 2025 (i antall artikler og prosent)

	Artikler 2024	Prosent 2024	Artikler 2025	Prosent 2025
distrikt – innenriks	12 472	58,1 %	12 778	59,3 %
nyheter – politikk, innenriks	2 190	10,2 %	1 956	9,1 %
nyheter – utenriks	1 771	8,3 %	1 780	8,3 %
sport	1 570	7,3 %	1 469	6,8 %
kultur og underholdning	681	3,2 %	933	4,3 %
NRK Sápmi	424	2,0 %	689	3,2 %
Andre	2 345	10,9 %	1 949	9,0 %
Sum	21 453	100 %	21 554	100 %

Kilde: NRK Statistikk

4.6 Utdanning og læring

NRK skal bidra til utdanning og læring, noe som innebærer å tilby innhold som er tilrettelagt for skoleverket. Redaksjonen NRK Skole jobber med innhold som er produsert i hele NRK, og bearbeider og kobler dette til konkrete læreplanmål i skoleverket. NRK Skole produserer i tillegg eget innhold, også sammen med interne og eksterne samarbeidspartnere.

NRK opplyser at plattformen til NRK Skole har litt over 11 000 videoklipp tilgjengelig, som bidrag til undervisningen på de fleste trinn og i flere fag. I 2025 ble det publisert 200 nye videoklipp på plattformen, og et tilsvarende antall klipp ble fjernet fordi de var utdaterte. I tillegg har NRK Skole laget 27 undervisningsopplegg som er knyttet til eksisterende NRK-innhold som er relevant for lærere å bruke i undervisningen.

NRK Skole-redaksjonen har dialog med lærere om behovet for skolemateriell, gjennom konferanser, fokusgrupper, skolebesøk, nyhetsbrev og sosiale medier.

NRK Skoles plattform var teknisk utdatert, og i 2025 ble det jobbet mye med å flytte innholdet i tjenesten over til strømmetjenesten NRK TV. I NRK TV får innhold tilrettelagt for skoleverket en egen kategoriside, som ifølge NRK tok over for den gamle plattformen i starten av 2026.

I 2025 har NRK Skole laget undervisningsopplegg til Supernytts temadager om nettovergrep og vennskapskampanjen BlimE! Undervisningsoppleggene blir brukt på de fleste barneskoler, og mye av innholdet er nedlastbart og finnes på nynorsk, på samisk, tegntolket og tilpasset barn med forskjellige funksjonsnedsettelser. NRK Skole laget også et undervisningsopplegg til serien Newton: Ikke gjør denne matten hjemme, som tar utgangspunkt i kompetansemål i matematikk for 3. trinn. I forbindelse med stortingsvalget laget NRK Skole en serie som beskriver de viktigste ideologiene, hvordan disse har påvirket verden gjennom historien og hvilken relevans de har i dag.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å bidra til utdanning og læring, inkludert å tilby innhold tilrettelagt for skoleverket.

4.7 Bruk av andre medieplattformer

NRK skal stimulere til kunnskap, forståelse og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre, og NRK rapporterer om at dette gjøres i stor grad gjennom redaksjonelle flater og dermed i naturlige sammenhenger der publikum inviteres til for eksempel deltagelse eller avstemning.

NRK opplyser at radiokanalen P1+ etterstreber å formidle informasjon og kunnskap til den godt voksne målgruppen om teknologiske nyvinninger og trender, og i 2025 har særlig kunstig intelligens vært et hyppig tema. Utfordringene den digitale utviklingen gir lytterne, har også vært et viktig tema, og redaksjonen har invitert fagfolk til å forklare og hjelpe målgruppen til lettere å ta i bruk digitale tjenester. I tillegg til bruken av de redaksjonelle flatene jobber Publikumsservice mye med individuell brukerstøtte.

NRK viser til at i appen NRK Radio kan publikum skrive inn innspillene sine direkte til det aktuelle programmet, og stadig flere programmer bruker denne funksjonen. Det er særlig programmene på P1+ som har formidlet informasjon om appen. NRK rapporterer om at arbeidet med å utvikle appen for å stimulere til interaktiv deltakelse har vært høyt prioritert også i 2025.

Ifølge NRK øker bruken av de nye digitale plattformene, og innenfor strømming er det aldersgruppen over 50 år som øker mest. NRK løfter frem innhold som er attraktivt for denne målgruppen i strømmetjenestene, inkludert innhold fra arkivet, noe som ifølge NRK bidrar til at flere oppdager og velger mer av deres innhold.

NRK fremhever at NRKbeta er et viktig redaksjonelt miljø som skriver om medier, internett og ny teknologi. Fagpersonene fra dette miljøet bidrar også med innsikt og rådgiving i andre prosjekter i NRK. I 2025 har nyhetsdivisjonen videreført satsingen på teknologijournalistikk, og teknologiklyngen har etablert seg som et miljø for kritisk forbrukerjournalistikk. Sakene som dekkes, handler om endringene, utfordringene og de nye mulighetene som teknologisk utvikling gir.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å stimulere til kunnskap, forståelse og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre.

4.8 Interaktiv deltakelse

NRK fremhever at interaksjonskonsepter hvor publikum inviteres til å delta og påvirke, er en viktig del av NRKs innhold, blant annet fordi det samler både voksne og barn. Interaksjon benyttes også for å gjøre innholdet mer relevant for den enkelte publikummer. I 2025 har NRK videreutviklet interaksjon i familieunderholdningsprogrammer som Melodi Grand Prix, Stjernekamp og Maskorama. For eksempel fikk barn for første gang mulighet til å gjette i Maskorama med sin egen barneprofil og chatte med programlederne i det nye direktesendte forprogrammet Maskejakten. Interaksjon er et viktig element i flere tilbud til barn, som Supernytt og Gjør det sjøl, der kan barna bidra med bilder og videoer og stille spørsmål til programlederne.

Interaksjonsløsningen for direktesendte sportssendinger er også utviklet videre, blant annet i forbindelse med ski-VM og fotball-EM. Gjettekonken er et interaksjonskonsept der publikum kan gjette og svare på spørsmål knyttet til konkurransen.

Et av målene med publikumsinteraksjon er også å kunne engasjere et publikum NRK ikke når så godt ellers. I 2024 lanserte NRK Former og Tvers, og i 2025 utvidet NRK familien av minispill med Kula. Dette er daglige spill uten en bestemt tilknytning til annet innhold, men NRK rapporterer at Kula har bidratt til at enda flere har en ny grunn til jevnlig å konsumere innhold på NRK.no.

Dialog med publikum har blitt en sentral del av nyhetstilbudet i viktige saker. Gjennom konseptet NRK Svarer kan publikum stille spørsmål til og få svar fra et utvalgt ekspertpanel, og dette ble benyttet blant annet ved stortingsvalget. Debatt, kronikker og kommentarer er også et fast tilbud på NRK.no under tittelen Ytring.

I 2025 har NRK også videreutviklet konseptet der publikum kan påvirke innholdet i nettsaker, noe som kan gjøre innholdet mer relevant. Noen eksempler på at NRK har benyttet et slikt interaktivt element, er saker som belyste forskjells-Norge, økte matvarepriser, økt forbruksgjeld, navnestatistikk og klimaets påvirkning på hvit jul, der publikum kunne velge ulike parametere som egen kommune, eget navn og alder. NRK opplever at disse sakene med mulighet for interaksjon engasjerer publikum.

I NRK Radio kan publikum daglig delta i avstemninger og bidra med innsendinger. NRK opplyser at stadig flere radioprogrammer og podkaster tar i bruk avstemning og/eller innsending. NRK opplyser at publikum også benyttet den interaktive løsningen til nyhetstips, og at det har ført til avsløringssaker.

NRK viser til at dialog og interaktivitet er viktig i flere innholdstilbud, blant annet i Debatten og i distriktstilbudet som involverer publikum ved å holde avstemninger om ulike spørsmål i løpet av de daglige morgen- og ettermiddagssendingene. NRK opplyser at det kan komme mellom 500 og 1000 kommentarer under hver sending av Debatten.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å ha et bredt og løpende oppdatert tilbud av tjenester og spill på nett som stimulerer til interaktiv deltakelse.

5 Nyhets- og aktualitetsdekningen

5.1 Et bredt nyhets- og aktualitetstilbud, fakta og bakgrunnsinformasjon

Nyhets- og aktualitetsdekningen til NRK skal være for både smale og brede grupper, tilbudet skal speile mangfoldet i befolkningen, og på nett skal NRK ha et løpende oppdatert tilbud av nasjonale og internasjonale nyheter, fakta og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål. Den uttrykte ambisjonen til NRK er å være raskest og bredest ute med løpende nyheter og å sette det som skjer, i en sammenheng og gi en kontekst for den aktuelle hendelsen. Dette blir fremhevet som en viktig driver for utviklingen av NRKs digitale nyhetsflater, NRK.no, NRK TV og NRK Radio. I 2025 har NRK intensivert arbeidet med å gi både oversikt og forklaring til publikum. Målet er ifølge NRK at det skal være enkelt å bli oppdatert på de store sakene selv om man har lite forkunnskap. NRK tar i bruk alle formater for å nå bredt ut med et variert nyhetstilbud og ser at dette særlig treffer unge brukere.

I januar 2025 lanserte NRK et nytt verktøy for gradering av nyhetshendelser som skal sikre raskere og mer ensartet respons på tvers av NRKs nyhetsflater og bedre samarbeid på tvers i NRK om de største nyhetssakene. NRK viser til at dette har styrket dekningen av akutte hendelser og oppfølgingen av dem i ettertid. Nyhetsstrømmen er en kontinuerlig strøm av nyheter som blir oppdatert med nye saker etter hvert som de kommer inn, som ifølge NRK både har en fast, fremtredende plassering i de digitale strømmetjenestene NRK TV og NRK Radio og er en viktig del av nyhetstilbudet på NRK.no ved store nyhetshendelser. NRK Nyheter har i 2025 fortsatt å utvikle sendeflaten Nyhetsstrømmen. NRK beskriver at unge under 30 år oppsøker NRKs nyhetsflater ved store nyhetshendelser. Denne posisjonen er det ifølge NRK viktig å styrke og utvikle i tråd med publikums forventninger og behov og med den generelle medieutviklingen.

NRK arbeider fortløpende med å videreutvikle og systematisere nyhetstilbudet på NRK.no, både journalistisk og strukturelt. Driveren i utviklingen er større variasjon i formatbruken og et mer visuelt, dynamisk og interaktivt uttrykk i nyhetsformidlingen. NRK beskriver at nyhetene på nett i stadig større grad formidles i ulike varianter av levende bilder, stillbilder, grafikk og kombinasjoner av disse. Flere av NRKs mest vellykkede satsinger i 2025 var datadrevne og formidlet komplekse datasett og temaer til et ungt og bredt publikum. Eksempler er klimajournalistikk formidlet gjennom en personalisert historie om sannsynligheten for en hvit jul i fremtiden, og en spillinspirert sak om hvordan matprisene har økt og påvirker folks økonomi.  

NRK beskriver en restriktiv og målrettet bruk av sosiale medier. I 2025 etablerte NRK en nyhetskonto på TikTok (NRK Nyheter), og en av de første videoene på kontoen handlet om ungdomspartilederne og fikk over 900 000 visninger. NRK viser til at sosiale medier har fått en sentral posisjon for nyhetsbruk blant unge, og at TikTok er plattformen flest unge bruker til nyheter. Det å være til stede på TikTok skal styrke NRKs rolle som redaktørstyrt medium med kvalitetssikrede og relevante nyheter for unge. Målet er ifølge NRK å nå 13–25-åringer med nyheter og forklaring og at de skal bli NRK-brukere på sikt. Mye av innholdet som lages til TikTok publiseres ifølge NRK videre på NRKs nyhetskontoer på Snapchat og Instagram, samt på NRK.no.

NRK beskriver podkast som et viktig nyhetsformat for å forklare nyhetshendelser og sette dem i sammenheng. Formatet egner seg til å gi bakgrunn og dypere forståelse når publikum selv ønsker, og er et format som treffer unge i større grad enn en del andre formater. Oppdatert publiseres fem dager i uken, retter seg mot et ungt publikum, og bruker historiedrevet fortelling og lyddesign for å gjøre nyhetssaker engasjerende og lettfattelige. I 2025 lanserte NRK «søsterpodkasten» Kjapt oppdatert som i korte episoder hver morgen gir en rask oversikt over det aktuelle nyhetsbildet. Kommentert er en samtalebasert podkast, som formidler analyser av de viktigste nyhetssakene, hovedsakelig innenfor politikk, økonomi og utenriks. I 2025 har NRK prøvd ut flere publiseringer i uken for Urix, som er en faktadrevet podkast fra utenriksredaksjonen. Podkasten inngår også i programflaten Urix på NRK P2.

Etter en periode der NRK har rapportert om en nedgang i seertall for sentrale nyhetstilbud lineært, viser bruksstatistikken for 2025 at oppslutningen om flaggskipet Dagsrevyen er mer enn tredoblet i strømmetjenesten NRK TV de siste tre årene. Fra 2024 til 2025 har daglige seertall for Dagsrevyen økt fra 484 000 til 504 000 (lineært + VOD). Antall daglige seere for Kveldsnytt har gått ned fra 244 000 til 236 000 i samme periode. Seertallene for Debatten økte med 15 prosent fra 2024 til 2025 (fra 349 000 til 401 000), noe som ga en gjennomsnittlig markedsandel for de lineære sendingene på 44 prosent i 2025. Seertallene for utenriksprogrammet Urix styrket seg også noe fra 2024 til 2025 (231 000 og 236 000).

NRK publiserte 21 544 artikler på NRK.no i 2025, et snitt på 59 artikler per dag. Dette er omtrent på same nivå som i 2024, da antallet artikler var 21 453. I 2025 var 8,3 prosent av de publiserte sakene på NRK.no utenriks, mens 68,4 prosent handlet om nasjonale forhold (59,3 prosent distrikt – innenriks og 9,1 prosent nyheter/politikk – innenriks). De resterende sakene er kategorisert som sport, kultur, saker fra NRK Sápmi og annet.

NRK P1, som er NRKs beredskapskanal på radio, tilbyr løpende nyhetsoppdateringer regionalt og nasjonalt, og NRK P2 tilbyr nyhetsfordypning, kommentarer og analyser. NRK har også radiokanalen NRK Nyheter, som både leverer egne nyhetsoppdateringer og samsender nyhetsflater med andre kanaler på radio og tv.

Nyhetsåret 2025 var preget av mange store, parallelle nyhetshendelser, der noen av de dominerende internasjonale sakene var USA under Donald Trumps andre presidentperiode, krigen i Ukraina, krigen i Midtøsten, økonomisk uro og tollkrig og Epstein-saken. Nasjonalt har nyhetsbildet blant annet vært preget av en krimbølge med kobling til Sverige, store forsvarsinvesteringer, ekstremvær og klimaendringer og Marius Borg Høiby-saken.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK gjennom innholdstilbudet på radio, tv og nett hadde en bred nyhets- og aktualitetsdekning i 2025, som oppfylte kravene i vedtektene. Redegjørelsen fra NRK viser at det var både nasjonale og internasjonale saker, løpende oppdatering av nyhetsbildet og fakta og bakgrunnstoff i nyhetsdekningen, i tillegg til dekning av og debatt om aktuelle samfunnsspørsmål. Nyhets- og aktualitetstilbudet var også rettet mot ulike aldersgrupper, inkludert barn og unge. Se mer om dette i kapittel 6. NRK har også et eget nyhetstilbud på norsk tegnspråk, samisk og kvensk, noe som er nærmere omtalt i kapittel 8. 

5.2 Dekningen av politiske valg i 2025

NRK beskriver valgdekningen i 2025 som et felles løft på tvers av hele NRK for å levere kvalitetsinnhold på alle plattformer. NRK.no skulle fungere som en portal til hele valgtilbudet til NRK med satsing på fem sentrale digitale tjenester: Valgomaten, Sametingsvalgomaten, Partiguiden, meningsmålingshub og resultatservice. NRK dekket valget løpende i nyhetssendingene, med store direktesendte fellesopplevelser der det også ble lagt vekt på å gi informasjon om de små partiene/listene.

NRK beskriver god bredde i de digitale verktøyene både under stortings- og sametingsvalget. For første gang var alle partier som stilte til valg i hele landet, inkludert i stortingsvalgomaten. Totalt 18 partier var omtalt i valgomaten, og de små partiene hadde like god sjanse for å komme øverst i den enkelte brukerens resultatliste som de store partiene. Partiguiden presenterte politikken til de 18 nasjonale partiene på en lettfattelig og brukervennlig måte. NRK lanserte for første gang valgomat og valgguide for sametingsvalget, publisert på bokmål og nordsamisk. Valgomaten var utviklet gjennom samarbeid på tvers i NRK og i tett samarbeid med Sametinget og samiske partier. Sametingsvalgomaten omtalte alle partier/lister som stilte (totalt 11 lister/partier), og det ble tydelig informert når noen ikke stilte i alle valgdistrikter

Nyhetsdekningen av stortingsvalget gikk bredt i mange flater, for eksempel i Nyhetsmorgen, Politisk kvarter, Dagsnytt 18, Dagsrevyen, Helgemorgen og på NRK.no. Egne partilederutspørringer ble gjennomført i Dagsrevyen. I tillegg bidro NRKs kontoer i sosiale medier til å formidle innhold fra NRKs valgdekning. Valgdøgnet på NRK.no ble lagt opp som en omfattende audiovisuell brukeropplevelse med direktesending på valgnatten på NRK1, NRK Nyheter og NRK.no. I tillegg hadde NRK løpende oppdaterte nyhetssaker, og visuelle spesialer og innhold fra distriktskontorene ble fremhevet på forsiden. Sendingen på dagtid på valgdagen inneholdt resultatgrafikk og innslag fra rundt om i landet. Distriktskontorene hadde lokal valgdekning, leverte nasjonale saker som satte temaer på dagsordenen, bidro med innhold til Valgomaten, deltok i folkemøter/debatter rundt om i landet og arrangerte valgvaker sammen med lokale mediehus. Valgmorgen var en del av valgdekningen dagen derpå, som også ble sendt på flere plattformer. Valgdøgnet ble avsluttet med Dagsrevyen og Debatten i NRK1.

NRK beskriver en bred deltakelse fra distriktskontorene i dekningen av valget, i tillegg til en tydelig satsing på å nå unge med valgstoff. I 2025 gjennomførte NRK tre tiltak for å nå bedre ut til den flerkulturelle delen av befolkningen med valgstoff. Arbeidet var begrunnet i SSBs statistikk som viser at valgdeltakelsen er aller lavest blant norskfødte barn fra enkelte innvandrergrupper. Tiltakene gikk ut på å lage journalistikk om denne gruppen med relevans inn mot valget, å arrangere / delta på et arrangement for å vise at NRK er fysisk til stede, lytter og tar gruppen på alvor, og å måle valgdeltakelsen før og etter tiltakene. NRK forklarer at distriktskontoret i Stor-Oslo hadde kompetanse på det flerkulturelle Oslo som var avgjørende for at prosjektet ble vellykket. Blant annet brukte de kjente profiler blant unge flerkulturelle i sosiale medier.

NRK erfarer at interessen for valginnhold er økende blant unge med innvandrerbakgrunn, og NRK ønsker å gjøre mer på dette området fremover. Ifølge NRK økte også valgdeltakelsen blant norskfødte med innvandrerbakgrunn i 2025, uten at de nærmere årsakssammenhengene er nærmere beskrevet.

NRK beskriver at de la vekt på samarbeid med andre medier i valgdekningen (blant annet deling og felles prosjekter), som en del av «Valget 2025 – et felles løft».

I tilknytning til Sametingsvalget valgte NRK i 2025 færre, men større, direktesendte valgarrangementer enn i 2021. Det ble gjennomført fire sendinger: to partilederdebatter, ett folkemøte og én avsluttende fredagssending. NRK Sápmi oppgir også at de har hatt spesialsendinger og føljetonger, med lengre intervjuer med listetoppene og direktesendte debatter. Valgdebattene ble gjort tilgjengelige på nett, NRK TV og NRK Radio. Sametingsvalget var ifølge NRK også tema i flere riksflater, som Nyhetsmorgen, Dagsnytt, Dagsnytt 18, Dagsrevyen og Valgnatta.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK oppfylte kravene om en bred og balansert dekning av politiske valg i forbindelse med både stortings- og sametingsvalget i 2025. Redegjørelsen viser at NRK har tatt hensyn til at samtlige partier og lister over en viss størrelse normalt skal omtales i den redaksjonelle valgdekningen.

5.3 Kunnskap om internasjonale forhold

NRKs uttrykte mål for utenriksdekningen er både å forklare det store bildet og å skape nødvendig nærhet slik at publikum kan forstå de store endringene i verden. NRKs utenriksdekning skjer løpende i de dedikerte nyhetsflatene gjennom dagen og på NRK.no, i tillegg til at NRK i 2025 styrket arbeidet med å gi oversikt og forklaring av hendelsene i flere formater. I tillegg til de regulære nyhetsflatene er spesialprogrammene Urix på radio og tv viktige for utenriksjournalistikken. I nyhetspodkastene Oppdatert og Kommentert, samt NRKs kontoer på sosiale medier, gis også utenriksjournalistikken stor plass. NRK oppgir at det settes av store ressurser til denne dekningen.

Den internasjonale nyhetsdekningen i 2025 har vært særlig preget av hvordan Donald Trump i sin andre presidentperiode har utfordret demokratiske spilleregler. Dekningen har fokusert både på måten å drive politikk på, nasjonalt og internasjonalt, og kommunikasjonen med ulike aktører, blant annet med redaktørstyrte medier. Derfor har NRKs USA-korrespondenter i større grad enn tidligere bidratt med analyser for å forklare betydningen og konsekvensene av USAs endrede tilnærming til internasjonalt samarbeid og politisk maktbalanse. NRK prioriterte blant annet journalistisk tilstedeværelse på Grønland for å få grønlandske perspektiver frem i dekningen av at Trump utfordret Danmarks suverenitet ved å si at USA skal ha kontroll over Grønland. I dekningen har det ifølge NRK også vært viktig å formidle et dansk ståsted og å utfordre norske politikeres synspunkter i saken. Trumps immigrasjonspolitikk, kutt i bistandsbudsjetter og trusler, særlig mot nabolandet Canada, har også blitt dekket bredt av NRK. Krigen i Ukraina og krigen i Midtøsten har preget utenriksdekningen i 2025, og NRKs korrespondenter jobber tett på frontlinjene under krevende forhold, bidrar til å få frem primærkilder og stiller kritiske spørsmål til makthaverne. Andre større nyhetssaker som NRK dekket, var blant annet krigen i Sudan og nobelprisen.

I NRKs nyhetsdivisjon på Marienlyst var det 23 journalister som jobbet dedikert med utenriksnyheter i 2025. NRK hadde tolv utenrikskorrespondenter fordelt på elleve land: to i Washington D.C. (USA) og én i respektive Nairobi (Kenya), Beijing (Kina), London (Storbritannia), Moskva (Russland, Kyiv (Ukraina), Brussel (Belgia), Berlin (Tyskland), Istanbul (Tyrkia), Beirut (Libanon) (Midtøsten-kontor) og Stockholm (Sverige, Norden-kontor).

NRK tilbyr et bredt omfang av dokumentarer og faktainnhold om internasjonale forhold, som spenner fra aktuelle og analyserende til underholdende. I 2025 publiserte NRK blant annet dokumentarer som ga et innblikk i pågående konflikter i Ukraina og Palestina. Noen eksempler er Frontliv – Ukrainakrigen fra bakkenivå, som møtte aktører i frontlinjen av krigen, Solistene, som fulgte et ukrainsk orkester på rundreise for å fremme ukrainsk kultur i en vanskelig tid, Veien til 7. oktober, som analyserer de lange linjene fra Osloavtalen til terrorangrepet på Israel med påfølgende krig, og Netanyahu – de lekkede avhørene, om korrupsjonsskandalen knyttet til den israelske statsministeren. NRK sendte også den norskproduserte og Oscar-vinnende dokumentaren No Other Land, som skildrer tvangsflyttinger av palestinere på Vestbredden.

Noen andre dokumentarer som har gitt innsikt fra ulike deler av verden med tematikk som i mindre grad har preget nyhetsbildet, er Made in Etiopia, om kinesisk klesindustri i det afrikanske landet, Iran - raseri mot regimet, om motstandskampen mot det iranske regimet, og Kvinner mot makten, om søksmål fra en gruppe voldtatte kvinner i Texas. Flere dokumentarer handlet om teknologi, med blant annet dokumentaren Den utrolige kryptobløffen, serien Hacka av politiet og serien Foxtrot – en gang var de brødre. NRK har også sendt flere reisedokumentarer, blant andre Mektige Donau og Balkan, vakkert og ulmende, samt naturserier som Attenboroughs Asia og Verdens pattedyr.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å bidra til økt kunnskap om internasjonale forhold.

5.4 Undersøkende journalistikk

NRK hadde i 2025 en strategisk satsing på undersøkende journalistikk. NRK har sju gravegrupper som er spredt over hele landet. Hver av de fire regionene (sørøst, vest, midt og nord) har redaksjoner dedikert til undersøkende journalistikk, i tillegg til tre redaksjoner i Oslo (én i nyhetsdivisjonen og to i faktaavdelingen, der den ene er Brennpunktredaksjonen). De undersøkende redaksjonene er etablert som et fagfellesskap på tvers av NRKs divisjoner og redaktørlinjer.

Noen av de større graveprosjektene som ble publisert i 2025, var Skyggeflåten, som kartla hvordan norske skip havnet i den russiske skyggeflåten, Lakselandet, som avdekket at oppdrettslaks som ikke skulle forlatt Norge ble solgt til fabrikker i Europa, Utlevert av Telenor, som avslørte betydelig utlevering av sensitive teledata til militærjuntaen i Myanmar, og Svindelsentralen, som avdekket store svindelnettverk. I Skattejakten avdekket NRK at et stort antall bedrifter, som over tid hadde gått med overskudd, ikke hadde betalt selskapsskatt. Gjennom dokumentarserien Psyk belyste NRK hverdagen til mennesker med alvorlige psykoselidelser, og bidro til en bred offentlig debatt om systemsvikt, menneskeverd og store forskjeller i tilbudet mellom ulike norske kommuner. Horten-prosjektet, et journalistisk samarbeid mellom NRK, lokalavisen Gjengangeren og Nettavisen, avdekket forhold i Forsvaret og Equinor som har betydning for rikets sikkerhet. Saken fikk bred dekning på tvers av NRKs plattformer, inkludert NRK.no.

Konklusjon: NRK har gjort rede for satsingen på undersøkende journalistikk. NRK har gitt flere eksempler på større prosjekter, programmer og nettsaker i 2025, som har belyst kritikkverdige forhold både på individ- og systemnivå. På denne bakgrunnen vurderer Medietilsynet det slik at NRK i 2025 oppfylte kravet om å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å verne enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

6 Distriktsdekningen

Kravene om geografisk spredning av NRKs redaksjonelle tilstedeværelse i ulike deler av Norge i vedtektene §§ 20 og 33 handler både om å sikre redaksjonell dekning av distriktene og om at NRKs skal være til stede i alle fylkene. Kravet om å være til stede i alle fylkene skal ikke bli forstått som at NRK skal ha et eget distriktskontor i hvert fylke. NRK har altså handlefrihet til selv å bestemme hvordan distriktskontorene skal være organisert. Kravet skal sikre at det ikke blir utviklet geografiske blindsoner i den redaksjonelle dekningen av landsdelene (Innst. 332 S (2016–2017)).  

NRKs regionale oppdrag må også sees i sammenheng med § 14 i vedtektene om at NRK har et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfoldet regionalt, og § 26 som styrker ansvaret for å dekke geografiske områder med svak journalistisk dekning. Les mer i kapittel 3 om hvordan NRK oppfyller disse kravene. Ved utformingen av styringssignalene for 2023–2026 uttrykte departementet at § 26 legger føringer som innebærer at NRK må styrke dekningen av det regionale forvaltningsnivået dersom det utvikler seg til å bli en blindsone (Prop. 1. S (2022– 2023).

6.1 NRKs regionale tilstedeværelse

NRK reflekterer det geografiske mangfoldet ved å være fysisk og redaksjonelt til stede over hele landet gjennom kontorer i hvert fylke, og ved at distriktskontorene både dekker lokale og regionale saker for egne områder og leverer innhold med lokalt og regionalt utgangspunkt til NRKs nasjonale flater. Dette kommer også til uttrykk digitalt ved at nærmere halvparten av innholdet på forsiden til NRK.no i 2025 var laget av redaksjoner ute i landet, samtidig som distriktskontorene har ansvar for en regional «etasje» på NRK.no og fylkesvise undersider.

NRK hadde fast redaksjonell tilstedeværelse på totalt 44 ulike steder i Norge og var til stede i alle 15 fylker i landet i 2025. Strukturen til NRK distriktskontorer følger fylkesinndelingen med én organisatorisk enhet for hvert fylke med ansvar for de ulike lokaliseringene, men en felles organisatorisk enhet både for Vestfold og Telemark og for Oslo og Akershus (Stor-Oslo). NRKs distriktskontorstruktur besto i 2025 av 13 organisatoriske enheter:

• NRK Finnmark: hovedkontor i Alta og lokalkontorer i Hammerfest, Vadsø og Kirkenes
• NRK Troms: hovedkontor i Tromsø, redaksjoner og lokalkontorer i Harstad og Finnsnes
• NRK Nordland: hovedkontor i Bodø og lokalkontorer i Brønnøysund, Mo i Rana, Svolvær og Narvik
• NRK Trøndelag: hovedkontor i Trondheim, redaksjon i Steinkjer og lokalkontorer i Namsos, Brekstad og Røros
• NRK Innlandet: hovedkontor på Lillehammer, redaksjon på Hamar og lokalkontorer på Kongsvinger, i Folldal, i Vågå og på Fagernes
• NRK Møre og Romsdal: hovedkontor i Ålesund og lokalkontorer i Ulsteinvik, Molde og Kristiansund
• NRK Vestland: hovedkontor i Bergen, redaksjoner og lokalkontorer i Førde, på Nordfjordeid, i Sogndal, Odda og på Stord
• NRK Rogaland: hovedkontor i Stavanger og lokalkontor i Haugesund
• NRK Sørlandet: hovedkontor i Kristiansand og lokalkontorer i Flekkefjord og Arendal
• NRK Vestfold og Telemark: hovedkontor i Porsgrunn og redaksjon i Tønsberg
• NRK Buskerud: hovedkontor i Drammen og lokalkontor på Ål
• NRK Stor-Oslo: hovedkontor i Oslo (ingen lokalkontor)
• NRK Østfold: hovedkontor i Fredrikstad (ingen lokalkontor)

I 2025 hadde distriktsdivisjonen 828 medarbeidere fordelt på de ulike kontorene, noe som er en reduksjon på 22 medarbeidere fra 2024. 

6.2 Innhold produsert i og sendt fra distriktene

NRK beskriver at kjernen i oppdraget til distriktsvirksomheten er å være tett på publikum og bidra til å knytte Norge sammen, og at NRK gjennom distriktsoppdraget skal sikre at hele Norge blir sett, hørt og speilet. Distriktsdivisjonen har et todelt oppdrag om å dekke viktige lokale og regionale saker for publikum i eget dekningsområde og levere saker med et lokalt utgangspunkt til NRKs nasjonale nyhetstilbud på plattformer.

NRK har daglige regionale sendinger på tv og radio og regionale nettsider på NRK.no med innhold for nett og mobil. NRK1 sender regionale tv-sendinger på hverdager (mandag– torsdag kl.19.45–20.00 og fredager kl.19.30–19.45). Frem til starten av 2025 ble det også sendt egne regionale tv-sendinger mandag – torsdag kl. 22.55 til 23.00, men denne kortsendingen ble faset ut tidlig i 2025 på grunn av fallende oppslutning og behov for å omprioritere ressurser. NRK hadde i 2025 egne regionale sendinger for Nordland, Trøndelag (Midtnytt), Vestland (Vestlandsrevyen), Rogaland, Agder (Sørlandet) og Innlandet, og felles sendinger for Troms og Finnmark (Nordnytt), Vestfold og Telemark, Østfold, Stor-Oslo og Buskerud (tidligere Oslo og Viken). Det regionale tv-tilbudet er også tilgjengelig for strømming i NRK TV. 

Distriktssendingene i radio ble også i 2025 sendt i to flater alle hverdager på NRK P1, med regionale morgensendinger kl. 06.00–09.00 og ettermiddagssendinger kl. 14.00–17.00. Lokale nyhetsoppdateringer går innenfor disse flatene eller som korte nyhetsavbrudd (flash) i den øvrige sendetiden. NRK opplyser at distriktskontorene kan utvide sendetiden med ekstratilbud ved spesielle lokale hendelser. Sendeflatene i form av lengde og tider har ikke vært endret i 2025. Det regionale radiotilbudet har en annen sendestruktur enn tv, med egne morgen- og ettermiddagssendinger i fylkene Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Rogaland, Agder, Buskerud, Innlandet, Østfold og Stor-Oslo. Egne morgensendinger ble sendt i Finnmark og Troms, med felles ettermiddagssending, det samme i Vestfold og Telemark. I Vestland ble det sendt egne morgensendinger for Hordaland og Sogn og Fjordane, og en felles ettermiddagssending. NRK har etablert en løsning i NRK Radio som fremhever sendinger og podkaster fra brukerens geografiske område.

Distriktskontorene produserer egne regionale tilbud på nett gjennom sin «regionale etasje» og fylkesvise undersider på NRK.no. «Distriktsetasjen» er et tilbud til innloggede brukere og har vært et fast tilbud siden 2024. NRK rapporterer om sterk vekst i bruken av dette tilbudet i 2025, med 772 000 daglige unike brukere som leser distriktsinnhold. En viktig oppgave for distriktskontorene i 2025 var dekningen av stortingsvalget, blant annet med betydelig lokalt og regionalt innhold på NRK.no på valgdagen.

Distriktskontorene leverer også innhold til NRKs nasjonale tilbud på tv, radio, nett og mobil og har en viktig rolle under store nyhetshendelser. Rollen NRKs distriktskontorer har som førstelinje ved store nyhetshendelser, blir eksemplifisert ved dekningen av flere dagsordensettende og viktige saker i 2025. Nærmere halvparten av innholdet på forsiden til NRK.no i 2025 var laget av redaksjonene i distriktene. Det er etablert undersøkende miljøer i de fire NRK-regionene Nord, Midt, Vest og Sørøst (omtrent 50 medarbeidere), som arbeider med undersøkende journalistikk med lokalt opphav for et nasjonalt publikum. Eksempler er Skyggeflåten (kartlegging av norske skip i russisk skyggeflåte) og Lakselandet (samarbeid mellom undersøkende redaksjon i Vest og Brennpunkt om salg av oppdrettslaks som «aldri skulle forlatt Norge»). Divisjonen har også ansvar for de fleste riksdekkende programmene i NRK P1 og P1+, samt sentrale programmer som Helgemorgen og Kompass. Distriktskontorene produserer podkaststrømmen Øyeblikket og Baksnakk, og er også viktige bidragsytere til å levere podkastfortellinger til fellesstrømmer som Hele historien.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK gjennom innholdstilbudet sitt på ulike plattformer i 2025 oppfylte kravene om å reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud. Det er gjort rede for et bredt tilbud som er produsert i og tar utgangspunkt i distriktene. NRK oppfylte også kravet om å være til stede i alle fylkene. NRK har hatt distriktssendinger alle hverdager på både tv og radio og har et løpende oppdatert regionalt nyhets- og innholdstilbud på nett.

7 Barn og unge

7.1 Norskspråklige programmer for barn og unge

NRK skal ha daglige norskspråklige programmer for barn under tolv år og egenutviklet innhold for barn og unge. En viktig del av samfunnsoppdraget til NRK er å formidle retten barn og unge har til ytringsfrihet og informasjon.

NRK beskriver at tilbudet til barn og unge skal være kvalitetsinnhold tilpasset deres behov og interesser. NRK har innholdsmiljøer som kontinuerlig oppdaterer seg på målgruppenes behov, kognitive utvikling og interesser. I 2025 arrangerte NRK Super temadager om nettovergrep og deling av seksualisert innhold. Bakgrunnen var innsikt om at barn helt ned i 9-årsalderen deler seksualiserte videoer og bilder. Innholdet ble tilpasset målgruppens modenhetsnivå og lagt opp som en trygg arena for barna. Hensikten med NRK Supers temadager er ifølge NRK å ta opp temaer som i utgangspunktet kan være vanskelige å snakke med barn om, og å oppfordre barna til refleksjon rundt egen og andres atferd. For 12–18-åringene har NRK i 2025 hatt målrettede tilbud på tv, podkaster/radio, samt nettformatet NRK Forklarer og jevnlige feature-saker om ung virkelighet.  

NRK gjør rede for at en viktig del av nyhetsoppdraget er å bidra til et trygt sted i et urolig verdensbilde, blant annet i dekningen av krigene i Midtøsten og Ukraina, av Donald Trumps utspill om Grønland, av stortingsvalget og av saker med demokratisk relevans. Supernytt er nyhetsprogrammet på NRK Super for barn i alderen 8–12 år. Supernytt skal ifølge NRK gi målgruppen kunnskap om det som skjer i Norge og verden, slik at de forstår samfunnet og seg selv bedre og blir opplyste og engasjerte borgere. NRK har også som mål at Supernytt skal vise at nyheter er både viktig og gøy, og barna blir involvert enten som tipsere, i vinkling og tilrettelegging eller som intervjuobjekter, medvirkende og bidragsytere. NRK viser til at mange barn og unge bruker sosiale medier som nyhetskanaler, der mange av avsenderne ikke nødvendigvis er etterrettelige eller trygge. NRK ønsker derfor at Supernytt skal være en trygg nyhetskilde, og redaksjonen legger vekt på å gi bakgrunn, forklaring og nyansering i tillegg til at barna blir oppfordret til å snakke med voksne om ting som er vanskelige.

NRK Supers årlige vennskapskampanje BlimE! skal fremme vennskap og samhold på barneskoler ved hjelp av sang og dans. I 2025 fylte vennskapskampanjen 15 år, noe som ble markert med en tv-sendt konsert med tidligere artister og Kringkastingsorkesteret (KORK). Hele konserten ble tegnspråktolket i NRK TV. NRK Skole har et undervisningsopplegg i tilknytning til kampanjen med materiell på bokmål, nynorsk og samisk. Det ble dessuten laget versjoner med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og med tegnspråk. Danseinstruksjonen ble synstolket.

I 2025 lanserte NRK ti nye tv-serier for barn under tolv år og flere nye sesonger av etablerte titler. Blant de nye seriene var Karsten og Petra: Gullringen fra Atlantis og Maur i rompa, om gøyale aktiviteter for barn. Blant de nye tv-seriene for de minste barna var Fantus og kjøkkenmaskinene, som utforsket ulike kjøkkenmaskiner som finnes i de fleste hjem og Fantorangens bokstaver, som tar for seg hele alfabetet. NRK opplyser at Fantus-serien hadde nynorsk fortellerstemme.

NRK gjør rede for ambisjonen om å ha et godt tilbud til barn og unge gjennom hele oppveksten, inkludert i tenårene. Målet er at barn og unge skal bli sett, hørt og representert. Noen eksempler på serier for ungdom er Rykter (sesong 4), om ungdom på Vesterøy, VGS (sesong 4 og 5), hverdagsdrama om ungdom på videregående skole, og Emma, om 16-åringen som skal delta i MGP og Maskorama. Den egenproduserte nysatsingen Noen lyver er en spenningsserie for de yngste tenåringene og handlet om vennskap, tillit og hemmeligheter.

Fire podkaster for barn ble publisert i 2025. NRK Super har som mål å bruke karakterer og programtitler som barna allerede er kjent med fra tv. Blant titlene i 2025 er den nye tittelen Hallo Bablo for 6–9-åringer, basert på tv-serien Bablo. NRK sendte også nye sesonger av Fantorangenfortellinger, Fantorangens vitseshow og Fantus og lydene. NRK har også publisert spillelister i strømmetjenesten NRK Radio med hits fra NRK Super.

I 2025 hadde NRK Super daglige lineære sendinger fra klokka 06.30 til 19.30. NRK opplyser at disse sendingene først og fremst er tilpasset de yngre barna, som er dem som ser mest på tv lineært. Utover dette blir programtilbudet i all hovedsak publisert først i strømmetjenestene til NRK Super og NRK TV. NRK Super, som deler kanal med NRK 3, hadde 5065 sendetimer i 2025. Av disse sendetimene var 63,9 prosent animasjon, 13,6 prosent drama, 11,4 prosent underholdning, 4,2 prosent dokumentar, 3,1 prosent undervisning, 2,2 prosent samisk innhold og 1,6 prosent annet (0,7 prosent vitenskap, 0,9 prosent musikkvideo).

NRK gjør rede for at NRK P3 har et særskilt ansvar for å tilby norskspråklig innhold til unge og speile ung virkelighet, på både tv, radio og nett, men at også NRKs øvrige redaksjoner arbeider for å styrke NRKs posisjon blant de unge. Innholdet spenner fra drama, humor, musikk og underholdning til fakta og nyheter. NRK forklarer at nettjournalistikken fra NRK P3 skal være relevant og inkluderende for de unge over hele Norge. Ung-satsingen på nett Strømninger er et nyskapende videoreportasjeprogram på NRK.no som identifiserer og utforsker trender, subkulturer og fenomener som oppstår i sosiale medier og i unges liv. Serien gir innsikt i grupper og miljøer i det norske samfunnet som sjelden slipper til i den brede offentligheten. Historier blir formidlet i et visuelt format som mange unge liker. Programmet P3-morgen kom i 2025 tilbake i ny utgave, med tre nye programledere som speiler mangfoldet blant dagens unge i Norge. Andre eksempler på radioprogrammer som retter seg mot et yngre publikum er mP3-klubben, Lørdagsrådet, Studio P3 og Anna og Pønsj. Humorprogrammet Siesta formidlet ung virkelighet gjennom satire og skråblikk, noe som ifølge NRK bidrar til å sette dagsordenen på de unges egne premisser.

Eksempler på podkaster laget for et yngre publikum i 2025 er Baksnakk, Lev vel og Både Erlend og Steinar. I den ukentlige sendingen og podkasten Fredag med Franky og Mo samtaler duoen Frank Muzamura og Mohamed Salah ifølge NRK ærlig om utfordringer i hverdagen, der den flerkulturelle representasjonen bidrar til å utvide NRKs relevans i flere unge målgrupper.  

I 2025 har NRK intensivert arbeidet med å gi oversikt og forklare i lyd, tekst, levende bilder, grafikk, oppsummeringer og i spesialformater, noe NRK ser at særlig treffer unge brukere. Hver morgen gir Kjapt oppdatert en kort nyhetsoppdatering, og i NRK Forklarer er det unge nyhetsprofiler som forklarer aktuelle saker fra nyhetsbildet.

NRK beskriver at humor er en sentral del av tilbudet for å nå de unge. Noen eksempler i 2025 er Humoretaten, Nissene i skjul, Gautes dokumentarprogram, Peak TV, Manndag og Hellerudsvingen. Ifølge NRK skal NRK mP3 være den foretrukne kanalen for tenåringer. Ett av de digitale universene til NRK er Unormal, der temaene er kropp, følelser og identitet, og målet er ifølge NRK å vise unge at de ikke er alene med bekymringene sine. Konseptet er på TikTok og i videopodkasten Baksnakk, i tillegg til møter med publikum på arrangementer og skoler. Unormal leverer innhold til NRK Radio og sosiale medier hver uke, året rundt.

I 2025 startet NRK talentutviklingsprogrammet Neste stopp, der NRK gir ferske, unge profiler mulighet til å teste ut innholdet sitt på NRKs egen TikTok-konto.

NRK har krav om å skjerme barn mot skadelige former for innhold. Innhold som blir publisert på NRKs egne plattformer, blir vurdert og merket etter Medietilsynets retningslinjer for aldersklassifisering av bildeprogrammer. Medietilsynet hadde i 2025 dialog med NRK om at to programmer var merket med for lav aldersgrense i strid med Medietilsynets retningslinjer for aldersklassifisering. NRK endret aldergrensene som følge av veiledningen.

NRK opplyser at det i NRK Super-appen er mulig å hindre avspilling av programmer som har anbefalt aldersgrense på henholdsvis seks og ni år. Dette gjelder også for strømmetjenesten NRK TV. Innloggingsløsningen for barn i NRK TV har ifølge NRK blitt brukt av enda flere i 2025. På denne måten kan foreldre bruke innlogging for å sikre at barn får et alderstilpasset strømmeinnhold, noe som er viktig verktøy for å sikre trygg digital hverdag. Medietilsynet har i 2025 gjennomført tilsyn med NRKs foreldrekontrollmekanismer i strømmetjenesten NRK TV, uten å konstatere brudd på regelverket.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å fremme barn og unges rett til ytringsfrihet og informasjon, og til å skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK oppfylte også kravet om å ha daglige norskspråklige programmer for barn under 12 år og jevnlige norskspråklige programmer for unge. NRK oppfylte også kravet om å ha et egenutviklet og løpende oppdatert tilbud av innhold for barn og unge på internett.

7.2 Programmer for barn og unge på de samiske språkene

NRK skal ha jevnlige programmer både for barn og for unge på alle de samiske språkene. NRK Sápmi har faste tilbud på samisk til barn og unge på NRK Super, i NRK TV, NRK Radio og på YouTube. NRK viser til at det samiske innholdet åpnes for et bredt publikum ved at det gjøres tilgjengelig NRKs strømmetjenester, og at flere satsinger publiseres med norske undertekster. Totalt utgjorde samisk innhold 109 timer og 2,2 prosent av det totale innholdet på NRK Super i 2025, en liten nedgang fra 123 timer og 2,4 prosent i 2024.

Hoveddelen av det egenproduserte samiske barnetilbudet i 2025 er Binnabánnaš, der det ble sendt 16 episoder av serien på hvert av de tre samiske språkene. Binnabánnaš ble også produsert som en egen podkast på nordsamisk. I 2025 ble det publisert 10 nye episoder rettet mot barn mellom 3 og 5 år. NRK har også kjøpt inn, versjonert og publisert 90 episoder barneinnhold på lule- og sørsamisk i 2025. NRK gjør rede for at det samiskpråklige tilbudet til de minste barna har blitt styrket de siste tre årene, i hovedsak ved å versjonere innkjøpte animasjonsserier som er populære i de ulike aldersgruppene. NRKs mål er å gi samiske barn en felles referanseramme og felles samtaletemaer, uavhengig av hvilket språk barna snakker. NRK opplyser at i de 2025 prioriterte dubbing til lule- og sørsamisk. 28 episoder av den britiske serien Olga de Polga ble versjonert til både lule- og sørsamisk.

NRK sendte 24 episoder av den SVT-produserte dramaserien Snødrømmer som en del av julekalendertilbudet. NRK viser til at serien tar utgangspunkt i sørsamisk kultur og språk, og bidrar til å synliggjøre det sørsamiske samfunnet og det truede sørsamiske språket. Snødrømmer ble publisert med sørsamisk og norsk tale, samt tekstet til nordsamisk. NRK sendte også en reprise av den sørsamiske barnedramaserien Laara og Leisa, som besto av ti episoder.

De siste årene er det i forbindelse med vennskapskampanjen til NRK Super, BlimE!, produsert en samiskspråklig musikkvideo. I 2025 var første gang BlimE!-låten ble fremført av samme artist, på både norsk og samisk. Den samiske artisten Agnete Saba fremførte låten, som var produsert av Matoma.

Den nordsamiske tv-serien Juŋká ble publisert ukentlig i NRK TV og på YouTube. Målgruppen for serien er 12–14-åringer, og innholdet og formspråket er tilpasset for å være gjenkjennelig for barn og unge som bruker YouTube. NRK forteller at redaksjonen i Juŋká har jevnlige møter med publikum i målgruppen, og at dialog er et viktig verktøy i innholdsutviklingen. NRK forteller videre at Juŋká i 2025 holdt konsert og show på musikkfestivalen Beskán Luossa Rock i Karasjok. Karakterene i Juŋká har både deltatt i forbindelse med nasjonaldagsendingen 6. februar og produsert episoder med publikum til produksjonen Vi rater rommet ditt. I forbindelse med stortings- og sametingsvalget leverte Juŋká-redaksjonen fem sketsjer som blant annet hadde som mål å øke kunnskapen og valgdeltakelsen blant unge.

NRK gjør rede for at de har spisset podkastsatsingen for å treffe publikum bedre digitalt. Målet er å styrke de mest truede samiske språkene. Det samiske innholdet er utviklet i tett dialog med både nord-, sør- og lulesamiske målgrupper. I 2025 publiserte NRK fire podkaster for unge samer: Sámi Horror (nordsamisk), Gozuid Alde (nordsamisk), Hævvi (sørsamisk) og den nye lulesamiske videopodkasten Juorre. Det ble sendt 14 episoder av Sámi Horror, som bygger på samisk fortellertradisjon og presenterer mysterier og historier fra virkeligheten for tenåringer. Hævvi retter seg mot eldre tenåringer og unge voksne, og den formidlet gjennom 24 episoder et bredt mangfold av stemmer fra Sør-Sápmi. NRK opplyser at podkasten hadde sin femte og siste sesong i 2025, og at de har begynt å utvikle nye lydkonsepter rettet mot et sørsamisk publikum. Gozuid Alde har ifølge NRK som mål å utfordre tabuer og engasjere unge voksne, spesielt rettet mot sametingsvalget i 2025. Gjennom 16 nye episoder i 2025 bidro podkasten til å gjøre komplekse temaer tilgjengelige for unge gjennom å invitere både politikere og samfunnsengasjerte gjester. Juorre er den første lulesamiske videopodkasten fra NRK Sápmi, og det ble publisert ti episoder høsten 2025. NRK beskriver at podkasten handler om identitet og fremtidsvalg, og er tekstet på både lulesamisk og norsk.

NRK publiserte 14 episoder av kortformatsatsingen Hurri i NRK TV, som bidrar til å fremme et utviklingsmiljø for unge samiske humortalenter. NRK nevner også dokumentarserien Ole Mathis kjører retrocross, som fulgte en tidligere skihopper som konkurrerte i skutercross med veteranskutere.  

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å ha jevnlige programmer for barn på de samiske språkene. Medietilsynet konstaterer at NRKs samiske tilbud til unge fremdeles i hovedsak er rettet mot de eldste tenåringene og unge voksne, men at det i 2025 også er tilbud som i større grad enten rendyrker tenåringene som målgruppe eller er rettet mot de eldste barna og de yngste tenåringene (12–14 år). Medietilsynets vurdering er derfor at NRK i 2025 oppfylte kravet om jevnlige programmer for unge på de samiske språkene.

8 Samisk språk, identitet og kultur

Særstillingen den samiske befolkningsgruppen har som urbefolkning i Norge, gjenspeiles i NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Oppdraget med å styrke samisk identitet og kultur omfatter også å styrke de tre samiske språkene, som er likestilt med det norske språket,⁸ og å fremme samisk musikk. Les mer om vurderingen av det presiserte kravet om samisk musikk i punkt 10.3.

NRK viser til at NRK Sápmi har et spesielt ansvar for det samiske innholdet, men at det er et utstrakt samarbeid på tvers av innholds- og utviklingsmiljøer. Ifølge NRK blir kravene oppfylt ved at det publiseres og sendes daglig og periodisk innhold til alle deler av det samiske publikummet på NRKs plattformer NRK.no, NRK TV, NRK Radio, NRK Super og på lineær-tv og -radio. NRK Sápmi leverer løpende innhold og innslag til andre programflater i tilbudet NRK har på radio og tv, og alt samisk innhold som er sendt på NRK1 eller direktesendt i NRK Sámi radio, er tilgjengelig i strømmetjenesten NRK TV og på NRK Radio.

NRK Sápmi publiserer på de tre samiske språkene nord-, sør- og lulesamisk og på norsk. Allmennkringkasterregnskapet viser at tilgangen til samisk språkkompetanse er en av de mest kritiske faktorene, og rekruttering av journalistisk og annen relevant kompetanse er krevende, spesielt for lule- og sørsamisk. NRK Sápmi har et eget samisk talentprogram for å rekruttere journalister og programskapere. NRK har opplyst at kullet som ble uteksaminert i 2025 hadde ett lulesamisk, to sørsamiske og tre nordsamiske talenter. I 2025 ble programmet videreutviklet gjennom et felles talentprogram i samarbeid med SVT, der sju nye talenter deltok. Disse får både undervisning og praksis på tvers av mediehus og land. NRK Sápmi har egne språkrådgivere for nord-, lule- og sørsamisk. Språkrådgiverne skal både trygge og motivere NRKs medarbeidere og deltakerne i talentprogrammet i egen språkutvikling. NRK beskriver at språkrådgiverne er viktige faglige ressurser i selve innholdsproduksjonen, særlig for lule- og sørsamisk innhold.

NRK deltar i et samarbeid med allmennkringkasterne i Sverige og Finland om å utvikle store samiske språkmodeller (KI-modeller). I 2025 deltok NRK blant annet i et arbeid i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet om KI og samiske språk. Parallelt har NRK Sápmi startet arbeidet med egne verktøy basert på tilgjengelige KI-modeller med begrenset samiskspråklig kunnskap, for å støtte produksjon av samiskspråklig innhold.

Målt i volum er det daglige tilbudet på samisk størst på lineær-tv og -radio. På NRK1 sender NRK Sápmi nyhets- og aktualitetsprogrammet Ođđasat alle hverdager. Nordsamisk er hovedspråket, men Ođđasat byr også på lule- og sørsamisk innhold. I tillegg blir programmet tekstet til norsk. Programmet blir laget i samarbeid med de samiske redaksjonene i de nordiske allmennkringkasterne SVT Sápmi og YLE Sápmi. NRK forteller at det er NRK.no/sapmi og Ođđasat som i hovedsak byr på samisk nyhets- og aktualitetstilbud med daglige og fortløpende nyhetsoppdateringer og annet innhold på norsk og de samiske språkene. I 2025 utgjorde nyheter 101 timer og 40 prosent av det samiske innholdet på tv, se tabell og figur i punkt 8.1.

NRK Sápmi har et eget felt for samisk innhold på forsiden til NRK.no, som ifølge NRK er med på å løfte og synliggjøre samisk innhold. NRK Sápmi har to reportere i NRKs gravegruppe i nord. NRK rapporterer om at antallet nettsidevisninger til NRK Sápmi har økt betydelig i 2025, blant annet gjennom en dobling av antallet sidevisninger på lule- og sørsamisk innhold. NRK gjør rede for en målrettet og systematisk innsats for å øke trafikken til det samiskspråklige innholdet på NRK.no, med ekstra vekt på lule- og sørsamisk i 2025. Tatt i betraktning antallet språkbrukere, er innholdet på sør- og lulesamisk etter NRKs vurdering godt besøkt.

NRK Sámi Radio (på DAB og i NRK Radio) sender samiskspråklig innhold og musikk 24 timer i døgnet hele året. NRK Sámi Radio sender direktesendt flytradio alle hverdager, i to hovedblokker med direktesendinger morgen og ettermiddag. De to blokkene kl. 07.00 –10.00 og kl. 13.00–16.00 har hovedvekt på nyheter og aktualiteter. NRK forklarer at sendeskjemaet ble endret i 2025 for å rette mer av ressursbruken mot de store aktualitetsflatene. I tillegg til direktesendingene består det samiske radiotilbudet av regelmessige livssynsprogrammer og musikkflater, med samisk, norsk og internasjonal musikk. Programlederne for de direktesendte programmene på NRK Sámi Radio snakker nordsamisk, men har gjester som snakker sørsamisk, lulesamisk, enaresamisk og skoltesamisk.

Morgensendingen kl. 07.00–10.00, Buorre Iđit Sápmi, er et nyhets- og aktualitetsprogram på nordsamisk laget i samarbeid med de samiske redaksjonene i de nordiske kringkasterne YLE Sápmi og SR Sameradion. Samarbeidet bidrar ifølge NRK til et rikt språklig mangfold på tvers av de samiske språkene. Fra kl. 13.00 til 16.00 følger den nordsamiske programposten Buorre eahketbeaivi, Sápmi, som tar opp kultur, språk og aktualiteter. NRK forteller at programmet går i dybden på sakene som blir dekket. Programmet Dán vahku ságat oppsummerer ukentlig høydepunkter fra direktesendingen. NRK Sápmi tilbyr også livssynsprogrammet Ozus, og underholdningsprogrammet Luohteboddu.

NRK Sápmi hadde en bred dekning av sametingsvalget i 2025, med spesialsendinger og føljetonger med intervjuer av listetopper og direktesendte debatter. I tillegg hadde NRK Sápmi nyhets- og aktualitetsdekning av valget på alle flater. Andre NRK-redaksjoner, som Nyhetsmorgen, Dagsnytt, Dagsnytt 18, Dagsrevyen og Valgnatta, bidro også til dekningen av sametingsvalget. Valgdebattene fra NRK Sápmi ble publisert på nett, og ble gjort tilgjengelig i NRK TV og NRK Radio. NRK Sápmi laget for første gang en egen valgomat og valgguide for sametingsvalget på bokmål og nordsamisk. Tilbudet er et resultat av et stort utviklings- og innovasjonsprosjekt på tvers av NRKs redaksjoner og teknologimiljøer, også i tett samarbeid med Sametinget og de samiske partiene. NRK opplyser at tilbudet har engasjert langt utover kjernemålgruppen og bidratt til bred folkeopplysning om samiske samfunnsforhold. NRK viser også til at deltakelsen ved sametingsvalget i 2025 var langt høyere enn tidligere.

NRK Sápmi har i 2025 spisset podkasttilbudet for å treffe publikum bedre digitalt, se punkt 7.2. Tilbudet blir også publisert som videopodkaster i NRK TV og NRK Radio. Målet til NRK er å åpne for at flere enn dem som behersker de samiske språkene, kan få med seg innholdet.

NRK forteller om et tett innholdssamarbeid mellom NRK Sápmi og NRK Kultur når det gjelder litteratur, kunst, teater og musikk. Fra 2024 har NRKs musikkstrategi inkludert samisk musikk, og andelen samisk musikk har økt i NRKs øvrige radiokanaler. I 2025 markerte NRK den samiske nasjonaldagen med å spille 100 prosent samisk musikk på NRK Folkemusikk og en ekstra høy andel samisk musikk og samisk innhold på alle NRKs flater. Nasjonaldagen ble for øvrig markert i NRK med sending fra Sámi Siida i Alta, med publikum og artister. Av de 5176 timene med musikk som ble formidlet i NRK Sámi Radio i 2025, var 470 timer joik, se nærmere om programstatistikken i punkt 8.1.

NRK opplyser at Sámi Grand Prix har blitt en viktig scene for samiske musikere, komponister og joikere fra Norge, Sverige og Finland, og at det er et mål for produksjonen å gi mer rom og styrke forståelsen for samisk musikk. I 2025 ble Sámi Grand Prix sendt direkte fra Kautokeino i NRK1, NRK3 og i NRK TV, i tillegg til i SVT i Sverige og fra YLE i Finland.

NRK viser til at det tette samarbeidet mellom allmennkringkasterne også går ut på at de utveksler spesialprogrammer på tvers av landegrensene. I 2025 sendte NRK Sámi Radio blant annet en produksjon om den samiske operaen Jordens hjärta, som er produsert av den svenske Sameradion. NRKs innkjøpsavdeling er også opptatt av samisk innhold. I 2025 publiserte NRK blant annet dokumentaren Vi er fortsatt her – Mii leat ain dás, om kunstnerne kjent som Masi-gruppen og om politisk oppvåkning på 70- og 80-tallet. I tillegg ble SVT-seriene Snøskuter er livet og Erlend Elias – rein eller rød løper? sendt på NRK2. NRK forklarer at slike utvekslinger bidrar til å belyse samisk kulturliv og aktualiteter i hele Norden.

I 2025 publiserte NRK andre sesong av tv-serien Uhkkádus (Forbannelsen), som besøkte Sverige og sørlige deler av Norge og formidlet historier innenfor samisk kultur og folketro.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 gjennom tilbudet på radio, tv, nett og mobil oppfylte kravene til å styrke de samiske språkene, samisk identitet og kultur. NRK har i 2025 sendt innhold på både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. NRK oppfylte også kravet om å ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. Medietilsynet ser positivt på hvordan NRK utvikler tilbudet basert på innsiktsarbeid i de ulike målgruppene. Medietilsynet vil også fremheve NRKs tiltak for å rekruttere, motivere og utvikle samiskspråklige journalister som har en merverdi med hensyn til samisk representasjon og språkutvikling utover at det styrker NRKs evne til å oppfylle oppdraget sitt som allmennkringkaster.

NRK oppfylte også kravet om å fremme musikk av samiske artister, komponister og tekstforfattere i 2025. 

8.1 Programstatistikk NRK Sápmi

Tabell 9 – tv-tilbudet til NRK Sápmi i 2024 og 2025 

kategori	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Barn og ungdom	124	52,3 %	119	47,2 %
Nyheter	101	42,6 %	101	40,1 %
Musikk	5	2,1 %	2	0,8 %
kultur / tradisjon*	7	3,0 %	29	11,5 %
valg	0	0 %	1	0,4 %
Sum	237	100 %	252	100 %

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen og NRK Statistikk
*NRK har forklart at en feilkategorisering av serien Uhkkádus (Forbannelsen) i 2024 er hovedårsaken til økningen i kategorien kultur / tradisjon og nedgangen i kategorien barn og ungdom fra 2024 til 2025.

Tabell 10 – radiotilbudet til NRK Sápmi i 2024 og 2025

Kategori	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Nyheter på samisk	46	0,5 %	290	3,3 %
Aktualiteter	3 322	38,0 %	2 665	30,4 %
Religion	63	0,7 %	77	0,9 %
Kultur, underholdning	3	0,03 %	5	0,06 %
Musikk	5 079	58,0 %	5 716	65,3 %
Annet	247	2,8 %	7	0,08 %
Sum	8 760	100 %	8 760	100 %

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen og NRK Statistikk

9 Norsk språk, identitet, kultur og det kulturelle, språklige og religiøse mangfoldet

9.1 Norsk språk, identitet og kultur

Vurderingen av hvordan NRK oppfyller kravet om å styrke norsk språk, identitet og kultur, bygger på en samlet vurdering av hvordan NRK oppfyller flere av de spesifikke kravene i innholdstilbudet. Kravene er utformet på en måte som gjør det tydelig at NRK som allmennkringkaster skal være en norskspråklig fellesarena som reflekterer at Norge rommer et mangfold av identiteter og kulturer, også språklig. NRK har et bredt språkoppdrag. I tillegg til å ha innhold på begge de norske målformene og de samiske språkene, skal NRK tilby innhold på nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk. NRKs tilbud på tegnspråk er nærmere omtalt i punkt 11.1.

Allmennkringkasterregnskapet viser at språkoppdraget er i kjernen av NRKs strategi for virksomheten, og at språkarbeidet er organisert for å virke på tvers av NRKs virksomhet. NRK har etablert interne strukturer som et eget språkstyre, et nettverk av språkkontakter og faste nettmøter med ledelsen hvor språkoppdraget tas opp, inkludert en egen sesjon der mål, statistikk og tiltak for nynorsk gjennomgås. Språkopplæring er systematisert gjennom kurs i nynorsk, bokmål og samisk, egne vaktsjefkurs om nynorsk, og deltakelse fra språksjefen i distriktsprogramrådene. NRK har egne språkrådgivere for nord-, sør- og lulesamisk som støtter redaksjoner og talenter. Det er etablert digitale læringsressurser, blant annet det interne kurset «Super Sámi Bros», som ble gjort obligatorisk for alle ansatte i 2025. NRK driver NRK Nynorsk mediesenter som siden 2004 har utdannet 215 nynorskbrukende journalister, og som har som eksplisitt formål å sikre at NRK kan levere et fullverdig innhold på nynorsk. NRK har i 2025 gjennomført dialogmøte med nynorskorganisasjonene.

Norsk tegnspråk er etter språkloven fra 2022 et offisielt språk i Norge og kravet i NRKs vedtekter anerkjenner tegnspråk som  språklig og kulturelt likestilt med norsk og noe mer enn et verktøy for å gjøre innhold tilgjengelig. NRK beskriver en oppbygning av et eget tegnspråklig programtilbud der norsk tegnspråk er hovedspråk, ikke bare tolking. Alle hverdager sendes nyhetssendingen Tegnspråknytt på NRK1, som oppsummerer de viktigste nyhetssakene nasjonalt og internasjonalt på norsk tegnspråk, med samtidig norsk opplesning og teksting. I kanalen NRK Tegnspråk sendes repriser av Tegnspråknytt alle hverdager, og helgene fylles med andre tegnspråkprogrammer. Eksempler fra tilbudet i 2025 er Dette er norsk tegnspråk, Ål inn, Ikke bare meg, Mitt Norge, Mia Aimée og Matheo og En julefortelling, samt programmet La oss snakke om på svensk tegnspråk. Sistnevnte er et eksempel på programmer som deles mellom de nordiske allmennkringkasterne gjennom en utvekslingsavtale. NRK forklarer at det øvrige programtilbudet på norsk tegnspråk i 2025, utover nyhetssendingene, i stor grad har bestått av repriser.

NRK fremhever også enkelte tegnspråklige satsinger på NRK1, som filmen Salt og pepper på tegnspråkdagen 25. mars og dokumentaren Det forbudte språket på den internasjonale dagen for tegnspråk 23. september. Dokumentaren ble produsert i 2025 av Døves Media i samarbeid med NRK. NRK sendte også en julegudstjeneste på tegnspråk fra Bergen døvekirke andre juledag i 2025, noe som har blitt en årlig tradisjon. NRK viser til at tegnspråktilbudet samles i en egen tegnspråkkategori i NRK TV.

NRK uttrykker at de har en ambisjon om å gjenstarte det egne seerrådet for tegnspråkbrukere i 2026, som ikke har vært aktivt på de to siste årene. NRK har også et eget brukerråd, som blant andre inkluderer Norges Døveforbund og Norges Blindeforbund, og som sikrer en formalisert dialog med relevante interessorganisasjoner også når det gjelder norsk tegnspråk.

Medietilsynet legger vekt på at NRK har en omfattende egenproduksjon på radio, tv, nett og mobil, som samlet omfatter mange temaer og sjangrer. Den brede lokale forankringen i distriktsdekningen og tilbudet til ulike minoritetsgrupper bidrar til å speile ulike sider av norsk virkelighet og et mangfold av identiteter i det norske samfunnet.

NRK har et tilbud til ulike aldersgrupper, blant annet egne nyheter for barn og unge. NRK har et bredt og variert kulturtilbud og oppfyller kravene om norsk musikk, norsk drama og en variasjon av norske kulturuttrykk. Les mer om kulturdekningen i kapittel 10.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte det overordnede kravet om å styrke norsk språk, identitet og kultur. Videre er en stor del av programtilbudet forankret i og speiler det kulturelle mangfoldet i befolkningen. Se for øvrig vurderingen i punkt 9.3.

NRK har en stor norskspråklig innholdsproduksjon som blir formidlet på radio, tv og nett. Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om at tilbudet i hovedsak skal ha norskspråklig innhold.

Videre vurderer Medietilsynet det slik at NRK oppfylte kravet om å tilby innhold på norsk tegnspråk i 2025. NRK har et løpende oppdatert nyhetstilbud på norsk tegnspråk. Det øvrige innholdet på norsk tegnspråk i 2025 har i stor grad vært  repriser, men det er også sendt nye produksjoner som NRK har bidratt til. Medietilsynets vurdering er at NRK, for å oppfylle det egne kravet om å tilby innhold på norsk tegnspråk, må vise til et systematisk arbeid for å utvikle et eget tegnspråktilbud parallelt med den brede utbyggingen av tegnspråktolket innhold.

9.2 Bruk av nynorsk

NRK har aldri oppfylt kravet om minst 25 prosent nynorsk på alle plattformer. I 2024 oppfylte NRK for første gang på fem år nynorskkravet på radio, men i 2025 ligger andelen igjen under 25 prosentkravet med 23,3 prosent. NRK oppfyller heller ikke kravet til nynorsk på nett i 2025. Andelen er omtrent stabil sammenlignet med året før, 23,4 prosent mot 23,2 prosent. På tv var andelen nynorsk 28 prosent i 2025, noe som er en nedgang med 1,4 prosentpoeng sammenlignet med året før. 26,6 prosent av alt innhold i 2025 var ifølge NRK på nynorsk. Figur 11iser utviklingen i nynorskandelen de siste årene fra 2021 til 2025. 

For å oppfylle nynorskkravet må NRK ha minst 25 prosent nynorsk på hver enkelt medieplattform, altså på både tv, radio og nett. Figur 11 viser at nynorskkravet har vært oppfylt gjennom hele tidsperioden på tv. Tabell 11 viser at særlig NRK2, NRK3 og NRK Super har høye nynorskandeler. På radio har NRK P1 levert stabilt over 25 prosent nynorsk, mens nynorskandelene i NRK P2 har ligget mellom 18 og 20 prosent siden 2019. Nynorskandelen i NRK P3 har variert mellom høyere andeler i perioden frem til og med 2019, men lå i perioden mellom 2020–2023 på rundt 19–20 prosent. I 2024 og 2025 har andelen nynorsk økt til henholdsvis 29,8 og 27,1 prosent. Den samlede nynorskandelen for radioplattformen ble imidlertid ikke oppfylt i 2025. Nynorskandelen på NRK.no har hatt en positiv trend de senere årene, og med 23,4 prosent nynorsk i 2025, er NRK noe nærmere å oppfylle kravet på nett enn noen gang tidligere.

Tabell 11 – andel nynorsk på alle kanaler og totalt fra 2019 til 2024 (tall i prosent)

	2019	2020	2021	2022	2023	2024	2025
NRK1	23,9	22,0	24,2	23,5	25,2	26,5	26,0
NRK2	26,5	30,6	32,2	31,7	32,1	33,4	30,6
NRK3	26,4	26,5	31,2	28,4	27,2	31,5	30,6
NRK Super	25,7	29,9	28,6	26,9	26,5	26,3	25,5
NRK P1	30,4	28,7	28,1	29,7	29,5	32,2	30,6
NRK P2	18,5	17,5	19,1	20,2	19,4	20,9	19,1
NRK P3	28,8	21,1	20,9	19,6	19,3	29,8	27,1
NRK.no	18,1	17,0	18,8	20,9	22,4	23,2	23,4
NRK totalt	25,2	24,2	25,4	25,1	25,2	27,9	26,6

Kilde: NRK (dialog blir fordelt 50/50 mellom nynorsk og bokmål i statistikken)

NRK beskriver et langsiktig og strukturert arbeid for å styrke nynorsk i innhold og organisasjon. Deler av den overordnede strategien er langsiktig planlegging og bestilling av innhold for å sikre nok nynorsk på alle plattformer, systematisk måling og løpende oppfølging av nynorskbruk samt strategisk rekruttering og kompetansebygging gjennom NRK Nynorsk mediesenter og interne språktiltak.

NRK Nynorsk mediesenter er et fast tiltak for rekruttering og opplæring av nynorskbrukende journalister i NRK, og har mellom 2004 og 2025 rekruttert og utdannet 215 praktikanter. Det tas årlig opp ti praktikanter, fordelt på to kull. Praktikantene får opplæring i journalistikk på alle plattformer, og det publiseres innhold både regionalt og nasjonalt. Av praktikantene fra de siste ti kullene jobber fremdeles 66 prosent som journalister – 46 prosent i NRK og 20 prosent i andre mediehus. Nynorskhuset er en klynge av medie- og kulturvirksomheter i Førde, der NRK Nynorsk mediesenter, Firda og Teater Vestland er samlokalisert for å utvikle et nasjonalt kraftsenter for nynorsk. Nynorsk mediesenter er sekretariat for Kultur- og likestillingsdepartementets nynorskpris for journalister.

NRK har videreutviklet det interne måle- og statistikkverktøyet «nynorskdashbordet», som viser oppdatert statistikk for bruk av nynorsk i sanntid, daglig og ukentlig. I 2025 etablerte NRK en ny intern vaktordning for nynorsk språkhjelp, som gir rask språkhjelp og korrektur på nynorsk til alle redaksjoner alle hverdager (mellom kl. 08.15 og 15.30). Tiltaket er særlig rettet mot å øke antallet nynorsksaker på NRK.no. Vaktordningen er organisert som et pilotprosjekt ut 2026, i samarbeid mellom NRK Nynorsk mediesenter, NRK Vestland, NRK Vest Riks og NRK Møre og Romsdal. I 2025 har NRK holdt egne vaktsjefkurs i nyhets-, distrikts- og innholdsdivisjonen om nynorsk. Under en egen fagdag med eksterne produksjonsselskaper og aktører ga NRK en innføring i språkoppdraget, herunder nynorsk. Det går frem av allmennkringkasterregnskapet at NRK har hatt nynorsk som tema i seminarer og personalmøter for å informere om språkoppdraget og om hvordan de ulike kravene ivaretas.

For tv-plattformen har NRK i 2025 gjennomført egne kursløp i nynorsk for direkteteksterne (oppfrisknings- og /eller grunnleggende kurs). Nynorsk har ifølge NRK vært tema for å styrke kompetansen. NRK oppgir at langsiktig planlegging og bestilling skal sikre tilstrekkelig nynorsk på tv. På radio har NRK i 2025 vært opptatt av dialogmangfold og stemmer, og de viser til at podkasten Knust av byfjellet og alle episodene i Fantorangenfortellinger hadde nynorske fortellerstemmer. I 2025 har NRK fortsatt arbeidet med å øke bruken av nynorsk på NRK.no. NRKs strategi er å bruke store, visuelt utviklede nettprosjekter som bærer av nynorsk for å øke rekkevidden av sakene. NRK opplyser at større journalistiske saker frontes mot brede målgrupper for å styrke likestillingen av språkene og normalisere bruken nynorsk.

NRK opplyser at det i 2025 ble gjennomført dialogmøte på Marienlyst med nynorskorganisasjonene, og at dette har blitt en årlig tradisjon. I møtet orienterte NRK om arbeidet for nynorsk i NRK, og organisasjonene fikk mulighet til å stille spørsmål om ulike tema. 

Konklusjon: Medietilsynet konstaterer at NRK oppfylte kravet til minst 25 prosent nynorsk for tv i 2025, men ikke på radio og på nett. Etter en fireårig periode med gjentakende brudd på nynorskkravet i radio, ble kravet oppfylt i 2024, men andelen i 2025 er igjen under kravet med 23,3 prosent. På nett har bruken av nynorsk vært jevnt stigende mellom 2021–2024, og med en liten økning også i 2025 er NRK med 23,4 prosent nynorsk på NRK.no nærmere å oppfylle kravet enn noen gang.

Medietilsynet ser positivt på at NRK har etablert systematiske tiltak for å oppfylle nynorskkravet på alle plattformer, og at språkarbeidet er integrert i både det strategiske og det operative arbeidet i virksomheten. Tiltakene har gitt resultater, blant annet ved at det har vært en jevn økning i bruken av nynorsk på nett de siste årene. Dersom denne utviklingen fortsetter, er det grunn til å anta at kravet om 25 prosent nynorsk på nett kan være innenfor rekkevidde i nær fremtid.

NRK oppfylte i 2024 nynorskandelen på radio etter en lengre periode med brudd på kravet, der tiltak særlig i NRK P3 har gitt positive resultater både i 2024 og 2025. Likevel oppfylte ikke NRK kravet om minst 25 prosent nynorsk på radio i 2025, noe som etter Medietilsynets vurdering tyder på at språkarbeidet på denne plattformen fremdeles er sårbart. Medietilsynet viser til at NRKs etablerte strukturer og systemer som gir kontinuerlige oppdateringer om status for nynorskbruken og bedre innsikt i hvilke tiltak som fungerer for å øke bruken av nynorsk, gir NRK gode forutsetninger å sette inn nødvendige tiltak på et tidlig nok tidspunkt i løpet av året for å styrke nynorskandelen. Medietilsynet forutsetter at NRK basert på den løpende innsikten om status for nynorskbruken, faktisk iverksetter tiltak som bidrar til å øke nynorskandelen på radio.  

9.3 Nasjonale og språklige minoriteter

NRK har en rolle som fellesarena som reflekterer at Norge rommer et mangfold av identiteter og kulturer. Pliktene NRK har overfor nasjonale og språklige minoriteter, innebærer at NRK skal tilby egne programmer for disse gruppene, formidle kunnskap om ulike minoritetsgrupper og speile mangfoldet i det norske samfunnet. I 2023 ble språkoppdraget til NRK styrket med et krav om å tilby innhold på nasjonale minoritetsspråk. Samtidig ble musikkoppdraget styrket med et krav om å fremme musikk av talenter fra nasjonale minoriteter i Norge.

Nasjonale minoritetene er grupper som har langvarig tilknytning til et land. I Norge er dette jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolk/tatere. De nasjonale minoritetsgruppene er relativt små, og det finnes ingen oversikt over hvor mange som selv definerer seg som en nasjonal minoritet, ettersom Norge ikke har offentlig registerering av etnisk tilhørighet. Kravene om at NRK skal ha programmer for nasjonale minoriteter og tilby innhold på nasjonale minoritetsspråk, er ett av de statlige tiltakene for å fremme de minoritetspolitiske målet om at nasjonale minoriteter deltar aktivt og kan uttrykke og videreutvikle språket sitt og kulturen sin.

Medietilsynet viser til at kravene om egne programmer og innhold på minoritetsspråk er formålstjenlige for å nå de minoritetspolitiske målene, og det sistnevnte særlig for å verne minoritetsspråkene. De nasjonale minoritetsspråkene i Norge er kvensk, romani og romanes, ifølge språklova § 6. Medietilsynet legger videre til grunn at NRK kan fremme kunnskap om de fem nasjonale minoritetene i Norge og bidra til representasjon og deltakelse gjennom programmene sine slik at den kulturelle identiteten og språkene til disse gruppene blir synliggjort.

Medietilsynet holder fast ved at omfanget av egne programmer må være på et visst nivå dersom de skal fungere som et virkemiddel for å representere og synliggjøre minoriteter. Europarådet har blant annet gitt flere anbefalinger om å øke innsatsen og innføre direkte tiltak for kvener og kvensk språk. Økt tilstedeværelse i mediene er trukket frem som et slikt direkte tiltak for å sikre at personer som hører til den kvenske minoriteten, kan opprettholde og utvikle den kulturelle identiteten sin og bruke det kvenske språket aktivt i det offentlige rommet.

NRK beskriver at oppdraget om nasjonale minoriteter løses både ved egne sendinger og ved at redaksjonenene fremhever minoritetenes merkedager og historie.

I allmennkringkasteregnskapet viser NRK til at av de tre nasjonale minoritetsspråkene er det bare kvensk som er et normert og offisielt språk, mens dette ikke er tilfellet for romani og romanes. NRK forklarer at romani og romanes fremfor alt har vært talespråk, og at det er få skriftlige kilder i Norge. Manglende normering og fastsatte standarder gjør det stadig krevende for NRK å lage innhold på disse to minoritetsspråkene. For 2025 rapporterer NRK at det fremdeles er nødvendig å ha dialog med aktuelle miljøer, slik som med ressurssenteret Romano Kher. Dialogen med Romano Kher er ifølge NRK en kilde til dekning av dagsaktuelle reportasjer om rom og romanes, og blant eksemplene i 2025 er reportasjen om de romske veiviserne på Henie Onstad kunstsenter.

9.3.1 Tilbudet til nasjonale minoriteter

NRK beskriver et eget målrettet tilbud til kvener og på kvensk språk gjennom redaksjonen NRK Kvensk / NRK Kvääni. I 2025 besto redaksjonen av to heltidsansatte journalister. NRK opplyser at deler av det kvenske innholdet når ut til publikum lokalt og nasjonalt gjennom distriktskontorene i Troms og Finnmark og andre redaksjoner i NRK. Innholdet blir publisert på nettsiden NRK.no/kvensk, gjennom NRK Radio-appen og i strømmetjenesten NRK TV.

NRK Kvensk / NRK Kvääni tilbyr regelmessig innhold om kvensk språk og kultur og kvenskrelaterte nyheter gjennom artikler, videoer, bilder og lydklipp. NRKs mål er at nettsiden skal være et dialogpunkt med kvensk publikum og andre som er interesserte i kvensk kultur. Strategisk skal tilbudet både være et løpende språk- og nyhetstilbud til kvensk/norskfinsk befolkning og et verktøy for å styrke allmennkunnskapen om kvensk språk og kultur, blant annet ved å løfte utvalgte saker til NRK.no-forsiden. Dermed bidrar NRK til å løfte kvensk språk og identitet til et bredt publikum. Saker fra NRKs kvenske redaksjon nådde i 2025 langt over 300 000 sidevisninger.

NRK fremhever spesielt den nylanserte visuelle kvenskspråklige videopodkasten Kaffipraatti fra 2025, som ifølge NRK er verdens første podkast på kvensk. Seks episoder gir et innblikk i kvensk kultur og språk. Podkasten ble spilt inn som video og ble tekstet til både kvensk og norsk. Tilbudet distribueres i strømmetjenestene NRK TV og NRK Radio. NRK opplyser at podkasten har blitt benyttet i kvenskopplæring i skolen. NRK sendte i 2025 en ny sesong av dokumentarserien Kvenske historier. På kvenfolkets dag viste NRK den nye tv-dokumentaren Kvendetektivene: Kväänijahti – Jakten på kvenene og sendte konserten Kvenofoni med Arve Henriksen og KORK. Dagen ble også markert i Dagsrevyen på NRK1, i Helgemorgen i NRK og NRK P2, Supernytt og i radioprogrammet Musikkreisen – om det kvenske. NRK viser til at quiz om kvenske ord og uttrykk har vært et virkemiddel for å nå målgruppen under 30 år. I forbindelse med 17. maifeiringen ble det publisert en quiz om 17. maiord på kvensk.

Den kvenske nyttårstalen ble for syvende år på rad sendt på riksdekkende tv i 2025 og tekstet på kvensk. Talen ble i tillegg gjort tilgjengelig på NRK.no/kvensk. NRK markerte 26. april 2025 20 årsjubileum for anerkjennelsen av kvensk som et eget beskyttet språk i Norge. NRK har også hatt ulike nyhetsinnslag om kvensk kultur gjennom året, eksempelvis om den nye kvenske sanggruppen i Oslo og om at det kvenske teateret Kvääniteatteri skrev teaterhistorie da det første stykket med bare kvensk dialog ble vist på Nasjonalteatret.

NRK har et særskilt blikk på det skogfinske miljøet gjennom NRK Innlandet, som i 2025 blant annet dro på heldagsbesøk til Svullrya for research og dialog om hvordan NRK kan dekke skogfinner godt og bredt. Åpningen av det nye Norsk skogfinsk museum 24. oktober ble dekket bredt, både nasjonalt og regionalt. Dagsrevyen hadde et eget innslag om åpningen, og NRK Innlandet dekket saken med både forhåndssaker og direktesending på åpningsdagen. NRK publiserte artikler og bildegallerier om begivenheten på NRK.no. Dagen før åpningen spilte Kringkastingsorkesteret konserten Runoja ved museet, som var en markering av skogfinsk kultur med Sinikka Langeland Ensemble. Konserten ble sendt på NRK1 og i NRK TV.

I tillegg omtaler NRK reportasjer om skogfinnenes reaksjoner på det som oppfattes som forskjellsbehandling av skogfinnene ved at det skogfinske flagget ikke er omfattet av forskriften til flaggloven, og at dette svekker deres synlighet som nasjonal minoritet. Andre saker i 2025 handlet om skogfinner som får avslag på søknader om å ta tilbake sine tradisjonelle slektsnavn, noe flere tolker som en fortsettelse av fornorskingspolitikken. NRK viser for øvrig til at artisten Stine Bogsveen, som skriver sanger om sin skogfinske bakgrunn, var gjest hos NRK Innlandet flere ganger i 2025.

NRK har i 2025 dekket norske jøders liv både som del av det norske samfunnet og som nasjonal minoritet, blant annet gjennom nyhets- og aktualitetssaker om hverdagsliv, det å balansere jødisk identitet med det å leve i Norge, konsekvenser av Midtøsten-situasjonen, samt saker om terrorfrykt og sikkerhetstiltak. NRK har også markert Holocaust-dagen, 83-årsdagen for Donau-deportasjonene, 80-årsmarkeringen for frigjøringen av Auschwitz og 100-årsjubileet for synagogen i Trondheim. NRK.no publiserte også livssyns- og bakgrunnssaker om antisemittisme, jødisk kultur og historie.

NRK har også sendt innslag med formidling av jødisk kultur, matglede og høytider, om blant annet lysfesten hanukka. Jødiske stemmer har vært gjester i ulike faste sendeflater, som Pønsj og Med all respekt. Radioprogrammet Kompass viet en hel sending til det jødiske miljøet i Trondheim, og en episode i samtaleprogrammet Yama utfordrer tok opp temaer som antisemittisme. Et medlem av gruppen jødiske stemmer for rettferdig fred var gjest i en av episodene i serien Drivkraft. Podkastserien Likene i Skrikerudtjern skildret historien om et jødisk ektepar som ble drept av norske grenseloser under andre verdenskrig. Tre konserter i serien Musikk for en morgendag med Kringkastingsorkesteret ble viet til jødiske komponister. Serien har som formål å løfte frem musikk fra nasjonale minoriteter.

I 2025 markerte NRK den internasjonale rom- og romanidagen 8. april, både i nyhetsdekningen og i andre programflater. I radioprogrammene Musikklivet og Studio 2 ble rom- og romanimusikk fremhevet. Kanalen NRK Folkemusikk sendte til sammen sju timer med romanimusikk, som blant annet omfattet programmet Tatersanger med Elias Akselsen og KORK og konsertserien Musikkreisen med Veronica Akselsen. NRK sto også for tv-premieren for den nye dokumentarfilmen Jeg er tater, som opplyser og utfordrer samfunnets syn på denne folkegruppen. Den norsk-romske kortfilmen Lavina fra 2024, som har romanes som hovedspråk, ble fremhevet i NRK TV.

NRK beskriver også at tilbudet omfatter dagsaktuelle reportasjer og programmer om romers og romanifolkets historie og situasjon. Blant annet dekket NRK Øst politidistrikts romregister og krav om sletting, Åge Aleksandersen fortalte om sin taterbakgrunn, og Elias Akselsen fremførte tatersanger. Avdukingen av minnesmerket over norske romer drept i Auschwitz ble dekket både på radio, tv og nett. En episode i radioprogrammet Ekko tok opp glemt romhistorie og folkemordet på rom, og flere episoder i Kompass belyste rom- og romanihistorien i Norge. Noen eksempler på forhold som ble belyst, var Svanviken arbeidskoloni, om 500 år med slaveri for rumenske romer, og flere saker om kampen for en egen handlingsplan mot antisiganisme. Veronica Akselsen var gjest i Drivkraft og fortalte om romanifolkets musikk- og kulturarv.

Mangfold i NRKs organisasjon

Når det gjelder kravet om å formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet, viser NRK til at mangfold og inkludering er et strategisk innsatsområde. NRK mener det er nødvendig med kunnskap og bevissthet om mangfold og tilhørighet i organisasjonen for å levere godt på allmennkringkastingsoppdraget. I tillegg til geografisk, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn definerer NRK mangfold ut fra alder, kjønn, funksjonsgrad, språk og dialekt, livssyn, utseende, seksuell orientering, kjønnsidentitet, utdanning, kompetanse, erfaring, interesse og familiesituasjon. NRK jobber ut fra visjonen «Sammen skaper vi et Norge der alle hører til» og redegjør for at de fire prioriterte områdene i mangfoldsarbeidet fremover er språk, personer med funksjonsnedsettelser, flerkulturell bakgrunn, kjønn og LHBT+. Det språklige mangfoldet omfatter å styrke språkene som NRK har et særskilt ansvar for, det vil si bokmål, nynorsk, de samiske språkene, tegnspråk, kvensk, romanes og romani.

NRK har et eget mangfoldsteam med bred representasjon fra organisasjonen, og det er utarbeidet et eget rammeverk for arbeid med mangfold. NRK har også et eget brukerråd som består av representanter fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Dysleksi Norge, Hørselshemmedes Landsforbund, Foreningen for Muskelsyke, Norges Blindeforbund, Norges Døveforbund, ADHD Norge, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Norges Handikapforbunds Ungdom og Pensjonistforbundet. Mandatet til brukerrådet er at de med sin mangfoldskompetanse kan gi innspill til hvordan NRK kan gjøre tjenestene sine og innholdet sitt tilgjengelig for alle, og hvordan NRK kan speile funksjonsmangfold både i innhold og i organisasjon. I 2025 har NRK gjennomført flere kurs og arbeidsmøter for å heve mangfoldskompetansen i organisasjonen.

NRK redegjør for at egne talentopplæringsordninger som rekrutterer og utvikler medarbeidere med særlig kompetanse på språk, nettverk og mangfoldsperspektiv, er viktige for å nå målene og oppfylle oppdraget. NRK har fire opplæringsprogrammer: nynorsk, samisk, flerkulturelt og funksjonsnedsettelse. Les mer om talentprogrammet hos Nynorsk mediesenter i punkt 9.2 og det samiske talentprogrammet i kapittel 8.

Talentprogrammet for journalister med flerkulturell kompetanse, FleRe, er et langsiktig tiltak i NRKs arbeid med mangfold. Formålet er å rekruttere og utvikle medarbeidere med flerkulturell kompetanse slik at redaksjonene får flere perspektiver, kilder og nettverk inn i journalistikken. Flerkulturell kompetanse blir definert som språk, nettverk og perspektiv fra store innvandrergrupper fra land utenfor Vest-Europa.

Siden oppstarten i 2008 har 111 talenter fullført programmet. 44 prosent jobber nå i NRK og 78 prosent i mediebransjen. NRK forteller at det i 2025 ble satt ny rekord i antall søkere til programmet, med 339. I 2025 har NRK videreført samarbeidet med Mediebedriftenes Landsforening om å styrke det flerkulturelle mangfoldet i norsk presse. Som en del av samarbeidet tok TV 2 og Dagbladet inn hver sin FleRe-praktikant. NRK arrangerte også felles arbeidsmøter om hvordan redaksjoner kan bruke ulik bakgrunn og kompetanse som en redaksjonell styrke.

Prosjektet «Nye stemmer» ble videreført i 2025 og gjør det mulig for NRK å lete aktivt etter uetablerte medietalenter med mangfoldsbakgrunn gjennom idépresentasjon og gruppearbeid.

I 2025 startet NRK det første kullet i pilotprosjektet for opplæring av journalister med funksjonsnedsettelse. Målet med prosjektet er å synliggjøre funksjonsmangfold og styrke perspektivene i journalistikken samt å heve mangfoldskompetansen internt i NRK. Fire talenter som lever med redusert syn eller redusert hørsel ble plukket ut. Opplæringsprogrammet har samme oppbygning som FleRe.

NRK har en egen mangfoldspris, som i 2025 gikk til produksjonen bak realityserien Team Pølsa.

Allmennkringkasterregnskapet viser at NRK jobber målrettet for at mangfold skal bli en naturlig og selvsagt del av alt innhold som blir produsert og publisert. Ett av tiltakene er å stille krav til både interne og eksterne programbestillinger om at NRKs innhold skal speile et mangfoldig og flerkulturelt Norge. NRK jobber aktivt for å fremme et mangfold i erfaringer og perspektiver gjennom de ulike rollene fra programskapere til programledere og -deltakere.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. Medietilsynet vurderer det slik at NRK har et målrettet tilbud som både løfter de ulike minoritetenes kultur, identitet og språk og tar opp aktuelle rettighets- og identitetsspørsmål. Medietilsynet har merket seg at omfanget av egne programmer er lavt, og at minoriteter i stor grad dekkes gjennom innslag i andre innholdstilbud, slik som i nyhetsdekningen og i bredere programflater. Gjennom konsertserier med KORK har NRK i 2025, i likhet med i 2024, løftet musikk fra nasjonale minoriteter. Medietilsynets vurdering på denne bakgrunnen er at NRK i 2025 også oppfylte kravet om å fremme musikk av talenter fra nasjonale minoriteter. Medietilsynet finner grunn til å minne om at dersom kravet om egne programmer skal fungere som et virkemiddel for representasjon og synliggjøring av nasjonale minoriteter, må tilbudet være på et visst nivå, og det kan ikke i for stor utstrekning bestå av repriser.

Medietilsynets vurdering er at NRK under tvil oppfylte kravet om å tilby innhold på nasjonale minoritetsspråk i 2025. NRK tilbyr programmer og nettsaker på kvensk og oppfylte kravet om å tilby innhold på dette nasjonale minoritetsspråket. Tilbudet på romani og romanes er begrenset, der tilbudet på romani består av musikk. Medietilsynet forstår at manglende normering av skriftspråkene til romani og romanes gjør det vanskelig å produsere innhold, og ser det derfor som avgjørende at NRK fortsetter å ha dialog med miljøene og andre relevante instanser for å kartlegge språksituasjonen med sikte på å utvikle innhold på disse to minoritetsspråkene.

Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravene om å formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet og kravene om å skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn. Medietilsynet mener at den generelle innholdsstrategien og arbeidet med å rekruttere og bygge mangfoldskompetanse gjør at NRK bidrar godt til å synliggjøre og informere om at Norge er et samfunn med et mangfold av identiteter.

9.4 Nordiske samfunnsforhold, kultur og språk

De nordiske allmennkringkasterne har et samarbeid gjennom Nordvisjon.

I 2025 ble det arrangert ni utvekslings- og samproduksjonsmøter for at de nordiske kringkasterne skulle få tilgang på flere serier og programmer. Noen av titlene NRK har valgt å fremheve for 2025, er Foxtrot – en gang var de brødre og Husdrømmer fra SVT, og Det gode bondeliv og Mysteriet om slaveskipene fra DR. NRK opplyser at samarbeidet også inneholder serier om livssyn, urfolk og minoriteter. Blant disse var Guddommelig mat fra DR, og Ikke ditt skjørt (romani) og Erlend Elias – rein eller rød løper? fra SVT. Serien Nordisk Design er et fellesprosjekt med innhold fra alle de nordiske allmennkringkasterne. NRK, Sveriges Radio og Danmarks Radio samarbeidet for sjette år på rad om podkasten Norsken, svensken og dansken, som løfter samfunnsdebatten fra nasjonalt til nordisk nivå.  

NRK har sammen med allmennkasterne SVT (Sverige), YLE (Finland), DR (Danmark) og RÚV (Island) avtalt å produsere tolv dramaserier per år. NRK skal levere tre produksjoner årlig, mens de resterende ni titlene blir levert av de andre nordiske allmennkringkasterne. I 2025 resulterte dette N12-samarbeidet blant annet Carmen Curles 3, Felix og Klara, Stenbeck, Ministeren og Vigdís. I løpet av året ble det sendt til sammen 13 serier, som utgjorde rundt 65 timer med drama.

Allmennkringkasterne i Nordvisjon samarbeider også om dramainnhold for barn og unge. DR, SVT og NRK skal hver bidra med fire serier, YLE med to serier og RÚV med én. Utvekslingsavtalen B15 bidrar til en forutsigbar og sterk portefølje av nordisk innhold for barn. Serier for barn og unge som NRK fikk fra de andre nordiske allmennkringkasterne i 2025, var blant andre Agentene (SVT), En for laget (DR) og Dragen og følelsene (SVT).

Det meste av tilbudet til barn på andre nordiske språk blir dubbet, men i enkelte tilfeller sender NRK serier på originalspråket for å fremheve språkene. Noen eksempler i 2025 er animasjonsserien Høj på dansk og dramaserien Press på svensk.

NRK tilbyr også nordiske programmer innenfor ulike programkategorier, som for kunst og kultur, dokumentar og underholdning.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, nordisk kultur og språk. Slik Medietilsynet ser det, bidrar medlemskapet i Nordvisjon og de langsiktige produksjonsavtalene med de andre nordiske allmennkringkasterne til at NRK oppfyller dette kravet.

9.5 Mangfold i religioner og livssyn

For å oppfylle kravet om å speile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet har NRK i 2025 tilbudt både egenproduserte livssynsprogrammer, andakter og overføringer av gudstjenester og innkjøpt materiale. I tillegg publiserer NRK mange artikler om livssyns- og verdisprøsmål på NRK.no. NRK opplyser at distriktskontoret i NRK Trøndelag har et særlig ansvar for religions- og livssynsinnholdet.

På tv sendte NRK til sammen 133 timer med livssynsprogrammer og gudstjenester på NRK1, NRK2 og NRK3. Dette er en nedgang fra 2024 og 2023, da timetallene var henholdsvis 184 og 151 timer. NRK har i 2025 videreført de faste kamerainstallasjonene i seks ulike kirker i Norge, som gjør det mulig å overføre gudstjenester hver søndag både på radio og på tv. NRK forteller at de seks kirkene er utvalgt på bakgrunn av formidlingsevne, kirkebygg, geografi, kjønn og meningshetsbakgrunn. NRK redegjør for at tv-overføringen av gudstjenestene bidrar til å gjøre dem mer tilgjengelige for hørselshemmede, som kan følge tekstingen i tv-sendingen. NRK formidlet i tillegg gudstjenester under de kristne høytidene og overførte katolske midnattsmesser fra Roma til påske og jul. NRK produserte også gudstjeneste fra Festspillene i Nord-Norge, fra olsok i Nidarosdomen og fra sang- og musikkfestivalen Skjærgårdssang i Langesund. I tillegg sendte NRK en radiogudstjeneste 17. mai.

På radiokanalene NRK P1 og P2 formidlet NRK til sammen 1047 timer religion og livssyn i 2025, noe som er omtrent på samme nivå som i 2024. De etablerte, faste livssynsprogrammene Tro, håp og Lillesæter, Kompass og Verdibørsen ble videreført i 2025. NRK beskriver Tro, håp og Lillesæter som et portrettprogram med kristen profil, som diskuterer temaer som tro, håp og nestekjærlighet. Programmet blir sendt på søndager i NRK P1. Radioprogrammet Kompass blir sendt alle hverdager i NRK P2 og NRK Radio, og på søndager i NRK P1. Ifølge NRK løfter programmet mangfold av livssyn og religioner i Norge, og det setter tro og tvil i en samfunnsrelevant kontekst. Redaksjonen i Kompass lager også serier om viktige hendelser, temaer, byr på portretter og panelsamtaler. Podkasten Etikketaten, der tre gjester med ulike syn på livet gir råd om etiske dilemmaer i hverdagen, blir produsert som en del av Kompass. NRK forklarer at et mangfold av stemmer blir invitert til Kompass og Etikketaten, noe som bidrar til å vise spennet i tro og livssyn i Norge. Etikketaten blir sendt ukentlig. Verdibørsen drøfter temaer som etikk, moral, filosofi og livssyn ut fra ulike oppfatninger om verdier og har vært et fast program på NRK P2 siden 1991.

Programmet Salmer til alle tider ble i 2025 sendt på NRK P1+ og formidler ifølge NRK alle sjangrer av kristen musikk. NRK P1+ formidlet også Morgenandakten mandag til torsdag, to ganger hver morgen, med et stort mangfold av kristne stemmer.

Alle livssynsprogrammene er tilgjengelig i strømmetjenesten NRK Radio som ikke-lineært og valgbart innhold.

I 2025 produserte NRK 18 saker om livssyn til NRK.no, litt flere enn i 2024 da antallet var 14. Noen av temaene som er dekket i artiklene er: livet etter døden, veganisme som mulig livssynssamfunn, antisemittisme, ondskap og etikk. NRK har også publisert quizer om Bibelen og påskehøytiden. NRK har en strategi om mer visuelle og sterke historier, som også formidles i radio, for å nå et bredere publikum. De 18 sakene hadde totalt 2,4 millioner sidevisninger i 2025.

NRK markerte den muslimske høytiden id al-fitr med en direktesending i 2025 og publiserte en rekke innslag om ramadan og id i nyhetssendingene. I 2025 har NRK også sendt flere innkjøpte tv-programmer om livssyn. Serien Prester i krig møtte feltprester i det danske forsvaret, dokumentarfilmen Evig din – samtaler med de døde handlet om mennesker som gjenskaper sine avdøde med kunstig intelligens, og Munken – mysteriet om doktor H handlet om forskeren som konverterte til buddhismen.  

Konklusjon: NRK har gjennom overføringer fra gudstjenester og religiøse høytider, faste programposter og serier samlet sett formidlet og belyst et bredt spekter av religiøse perspektiver og livssyn i 2025. NRK har et tyngdepunkt i kristne tradisjoner i tilbudet, men formidler også fra islamske høytider. Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å speile den religiøse arven i Norge og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet.

10 Norsk kultur, kunst, musikk, drama og film

10.1 Bred kulturformidling til ulike publikumsgrupper

Kulturformidlingen til NRK skal romme både en variert formidling og en journalistisk behandling av ulike kulturtemaer. Ifølge vedtektene til NRK skal kulturformidlingen være bred, variert og omfatte kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner. Tilbudet skal ta hensyn til både brede og smale publikumsgrupper, speile mangfoldet i befolkningen og appellere til alle aldersgrupper. I kravet er det presisert at NRK skal tilby egne kulturprogrammer i dekningen av kulturfeltet. NRK skal også ha et løpende oppdatert tilbud av kunst, kultur og underholdning på nett. Det følger av utformingen og ordlyden at kulturoppdraget står sentralt i allmennkringkastingsoppdraget og har en viktig demokratisk funksjon på lik linje med nyheter og aktualiteter. NRKs samfunnsoppdrag er utformet slik at det gir NRK plikter overfor både publikum og skapende og utøvende kunstnere (St. meld. nr. 6 (2007–2008) NRK-plakaten – «Noe for alle. Alltid»).

NRK har en viktig rolle som kultur- og språkpolitisk virkemiddel fordi det er markedssvikt i kulturdekningen i norske medier, og på grunn av verdien kulturformidlingen har for både befolkningen og aktørene på kulturfeltet. NRKs rolle på områder med markedssvikt er svært viktig for å bidra til økt mangfold i innhold og bruk.

Programstatistikken fra NRK har vist at den samlede formidlingen av kunst og kultur har hatt en markant økning fra 2934 timer i 2021 til 5168 timer i 2024, etter en periode der omfanget ble redusert. I 2025 flatet det samlede omfanget av kunst og kultur noe ut etter de tre foregående årene med vekst, med totalt 4875 timer som ble sendt i NRKs kjernekanaler. Timeomfanget holder seg imidlertid langt høyere enn i perioden mellom 2014–2021 da omfanget lå mellom 2376 og 2934 timer. Helt fra NRK etablerte flere kanaler på radio og tv, har programleggingen i de ulike kanalene vært orientert mot ulike målgrupper med tydelige profiler. NRK1 og NRK P1 er de allment orienterte breddekanalene, mens for eksempel NRK2 og NRK P2 er kultur- og samfunnsorienterte, og NRK P3 og NRK Super/NRK3 er orientert mot yngre målgrupper. I tillegg kommer et titalls nisje- og spesialkanaler på radio. Allmennkringkasterregnskapet for 2025 bekrefter at NRK P2 er kanalen med en tydelig profil som kulturformidler i NRKs innholdsunivers, mens både NRK P3 og NRK3 formidler en større andel kulturinnhold. NRK formidler også kulturinnhold på nett, og fra 2024 til 2025 økte antall artikler med kultur som tema fra 681 til 933. Se nærmere i punkt 4.3–4.5 om innholdsprofilene til de ulike radio- og tv-kanalene og NRK.no.

NRK gjør rede for et arbeid med å fornye programporteføljen innenfor sitt brede kultur- og musikkoppdrag for å nå publikum på plattformene de bruker. Høsten 2025 arrangerte kulturavdelingen i NRK en åpen dag, der ledere fra en rekke kulturinstitusjoner ble invitert. På arrangementet delte NRK innsikt og analyse, og de presenterte strategiske innsatsområder og dilemmaer. NRK har fortsatt arbeidet med å nå ut til flest mulig med kulturinnholdet, og har tatt ulike grep for å gjøre kulturinnholdet mer synlig og lettere å velge. NRK søker å forsterke rekkevidden av kulturjournalistikken ved å publisere i flere formater og på ulike plattformer. Ved å publisere nettsaker og kortvideoer på NRK.no og tredjepartsplattformer vurderer NRK det slik at innholdet når både bredere ut og treffer yngre målgrupper. Noen eksempler på slik bred publisering i 2025 er podkastserien Seriesnakk – Skam ti år og tv-serien Stygt. NRK viser til at flere av dybdesakene på kulturfeltet også har blitt bredt publisert. NRK har også hatt profildrevne kulturguider, der publikum får en personlig inngang til kulturinnholdet, for eksempel Popkorn, som gir et skråblikk på tv- og seriebransjen.

I allmennkringkasterregnskapet viser NRK til flere tiltak i kulturdekningen for å gjøre innholdet mer treffsikkert med hensyn til å treffe målgruppene med mer relevant innhold på de plattformene de bruker. NRK beskriver løpende kulturdekning i nyhetsflater og at kulturredaksjonen både dekker nyheter på kultur- og underholdningsfeltet og initierer egen journalistikk, med kulturkommentator som bidrar med kontekst, analyse og dybde. NRKs anmelderredaksjon dekker hver uke aktuelle verk innenfor litteratur, spill, musikk, arkitektur, film, serier, kunst og teater. Innføringen av terningkast for alle anmeldelser ved publisering på NRK.no har ifølge NRK i 2025 fortsatt å gi en positiv effekt i form av at flere leser anmeldelsene. I formidlingen av musikkritikk på NRK P3 har NRK brukt frilansskribenter aktivt for å utvikle nye, unge stemmer i 2025. Målet er å sikre mangfold i perspektiver og å bygge et fremtidig kritikerkorps. NRK opplyser videre at kulturtilbudet kompletteres med «innkjøpte programmer, som dokumentarer og musikkopplevelser» gjennom året.

I 2025 publiserte NRK lengre reportasjer som samlet sett dekket et bredt spekter av kulturuttrykk, der et viktig mål var å belyse både kjente og mer overraskende og utfordrende sider ved kulturlivet. Blant de mest leste kultursakene i 2025 nevner NRK historien om Vidar Bergum, som skapte en turistmagnet i et falleferdig nabolag i Istanbul som han til slutt rømte fra, om de ulike synene på Sagaen om Isfolket, og om den første samiske kunstneren som fikk et verk utstilt på Tate Modern i London.

NRK dekker kulturfeltet bredt gjennom daglige saker, innslag og debatter i nyhetsflater som Nyhetsmorgen, Dagsnytt 18, Dagsrevyen og NRK.no. I allmennkringkasterregnskapet rapporterer NRK om nye satsinger og nye episoder av etablerte satsinger som bidrar til å oppfylle det brede kulturoppdraget i 2025. Dokumentarserien Stygt? løftet frem konflikten mellom moderne arkitektur og tradisjonelle byggestiler, samt økonomiske, politiske og estetiske hensyn i byggeprosessene. Den nordiske samproduksjonen Designeventyret – 100 år med norsk design viser samspillet mellom funksjonalitet, natur, materialbruk og estetikk for å løfte frem hvordan design har vært med på å bygge det moderne Norden. I andre sesong av Portrettmesterskapet ble ulike kunstuttrykk tilgjengeliggjort for et bredt publikum. Dokumentarserien Dette er humor diskuterte og reflekterte over norsk humorhistorie. Andre eksempler er podkastseriene Leseklubben, Brenner deler dikt, Seriesnakk og Sommer i P2.

NRKs kulturoppdrag formidles også gjennom en rekke etablerte tilbud og faste programflater, som kulturnyheter og dagsordensettende kulturjournalistikk. Studio 2, NRK P2s daglige aktuelle kulturprogram, sendes mandag til fredag mellom kl. 15.00 og 18.00 (samt i én times kortversjon på kveldstid). NRK gjør rede for at litteratur dekkes bredt på alle plattformer. Åpen bok drøfter aktuelle og vesentlige bøker for å bidra til økt kunnskap og innsikt, og i 2025 var blant andre Åsne Seierstad og Helga Flatland gjester i programmet. NRK har en tradisjon for at lytterne kårer fjorårets beste norske roman gjennom Lytternes romanpris, der formålet er å stimulere leselyst og gi nyere norsk skjønnlitteratur mer oppmerksomhet. 

I 2025 innledet NRK et samarbeid med Nasjonalbiblioteket om tilgjengeliggjøring av Fosseprisen for norske oversettere og Fosseforedraget i NRK TV. I Bokbrevet delte journalisten Siss Vik betraktninger om livet og litteraturen på NRK.no. NRKs litteraturkritikere leverer bokanmeldelser gjennom hele året og i alle sjangrer til NRK.no og til flere av NRKs radioflater. NRK viser til at nye publiseringsmetoder på NRK.no også har hatt en tydelig effekt på litteraturfeltet, blant annet ved rekruttering av nye lesere til litteraturinnhold digitalt, også unge lesere.  

Podkasten Drivkraft byr på dybdeintervjer med mennesker som har over gjennomsnittet sterk drivkraft, og hadde flere kulturprofiler som gjester i 2025. 

I kulturtilbudet til NRK inngår også innkjøpt innhold, og noen av titlene NRK løfter frem for 2025, er dokumentarserien Drømmen om Venezia, som følger det lokale operamiljøet fra Røst til Italia, portrettfilmen Riv i hjertet om popmusikeren Sondre Rustad, og dokumentaren Solistene om et ukrainsk orkester på evig reise fra krig i hjemlandet. NRK har også i 2025 kjøpt en rekke musikkprogrammer, inkludert klassiske konserter og dokumentarer.

Redegjørelsen til NRK viser at de løser kulturoppdraget gjennom å publisere programmer i mange ulike formater og programflater og på flere plattformer. Videre viser NRK at analyse, kritikk og kunnskapsformidling står sentralt i kulturdekningen, men at også anbefalinger og omtaler er viktige fordi NRK mener disse formatene er en sentral vei inn til kultur og musikk for mange. NRK publiserer kultur- og musikkstoffet sammen med annet innhold gjennom dagen, men har også flere spesialprogrammer, særlig i NRK P2 og som podkast i NRK Radio. Les mer om programmer og tilbud som dekker ulike musikksjangrer, i punkt 10.3.

NRKs redegjørelse viser samlet sett at NRK tilbyr en sjangerbredde i kulturdekningen, medregnet dekningen av musikk.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 hadde et variert og bredt kulturtilbud som rettet seg mot ulike publikumsgrupper og oppfylte kravene i vedtektene. NRK kombinerer fornyelse og videreføring, der nye formater og prosjekter utvikles parallelt med etablerte redaksjonelle tilbud og faste kulturflater. Kulturdekningen favner både norsk og internasjonalt kulturliv, og NRK gir den norske kulturen ulikt rom og ulik profilering i de ulike kanalene. Målgruppeinnretningen i hovedkanalene på radio- og tv- plattformene bidrar, sammen med nisje- og spesialkanalene på radio, til en variasjon i hvilke publikumsgrupper tilbudet retter seg mot – også ulike aldersgrupper.

Kulturtemaer som ofte har et smalere publikumspotensial, er også en del av tilbudet til NRK. Spesialkanalene på radio, som NRK Jazz, NRK Klassisk, NRK Folkemusikk, NRK P13 og NRK Urørt, bidrar til dette. Se også punkt 10.3. Underholdnings- og humorprogrammer på ulike plattformer bidrar dessuten til variasjon og bredde i kulturformidlingen til NRK, blant annet gjennom å dekke populærkulturelle temaer. NRKs redegjørelse viser at det er en bredde i kulturformidlingen, der en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige  miljøer og kulturinstitusjoner i Norge, er representert i formidlingen. Medietilsynet har merket seg at NRK i 2025 har lagt om musikktilbudet på radio, der flere sjangerspesifikke musikkprogrammer og andre titler ble lagt ned. Medietilsynet anerkjenner NRKs behov for å utvikle programformater og måter å formidle innhold på og vil i den forbindelse understreke at kulturoppdraget til NRK stiller krav om at NRK tilbyr egne kulturprogrammer som dekker ulike sjangere innenfor kunst og kultur, og som har både bredere og smalere publikumspotensial. For å kunne ivareta den viktige rollen NRK har på kulturfeltet, er det er derfor viktig at NRKs tilbud speiler denne variasjonen i kulturinnholdet.  

Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å tilby kulturstoff, inkludert egne kulturprogrammer, til både smale og brede grupper. NRK oppfylte i 2025 også kravet om å ha et løpende oppdatert tilbud innenfor kunst, kultur og underholdning på nett.

10.2 Norsk drama og film

I 2025 publiserte NRK 21 norske dramaserier for tv som til sammen utgjorde rundt 74 timer norsk drama. Tallet inkluderer både nye produksjoner og nye sesonger av etablerte serier. NRK opplyser at ni av seriene ble produsert internt i NRK, og tolv ble produsert av ulike eksterne produksjonsselskaper. De dramaproduserende avdelingene omfatter drama, underholdning og fiksjon samt barn og tenåringer, som ifølge NRK har samarbeidet tett i 2025. NRK opplyser at 13 av de totalt 21 dramaproduksjonene i 2025 var rettet mot barn/ungdom.

På grunn av ansvaret for å stimulere det norske produksjonsmiljøet, har NRK en blandingsmodell med både interne og eksterne produksjoner som NRK mener skaper et større og mer variert innholdstilbud til publikum. Allmennkringkasterregnskapet viser at drama er en sjanger der NRK løfter samfunnsaktuelle temaer, og at tilbudet er rettet mot ulike målgrupper, inkludert barn og unge. NRK viser til at dramasatsingen i 2025 har skapt engasjement, debatt og felles opplevelser. Ett eksempel er dramaserien Etter Benjamin, som er inspirert av hendelsene rundt drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og fortelles fra «innsiden» av lokalmiljøet på Holmlia. NRK beskriver hvordan serien belyser rasisme og konsekvensene for familie og nærmiljø. Et annet eksempel er dramaserien Rekviem for Selina, som skildrer livet til en rosablogger og opprinnelsen til influenserkulturen. NRK viser til at serien var nyskapende, og utløste viktige samtaler om skjønnhetspress og influenseres ansvar. Serien vant fire priser på Gullruten 2025. Dramaserien Ølhunden Berit handlet om nettroll, incel-kultur og forsoning, og skapte ifølge NRK debatt om ansvar, ytringsfrihet og konsekvensene av det vi skriver på nett. Serien vant hovedprisen for beste serie under Canneseries 2025.

NRK gjør rede for at det arrangeres dialogmøter med bransjen for kompetansedeling og samtaler på tvers, med blant annet faste møtepunkter med Dramatikerforbundet, Produsentforeningen og Norsk Skuespillerforbund. Målet er ifølge NRK å sikre god dialog med det norske produksjonsmiljøet og de ulike fagfunksjonene. NRK viser til at samarbeidet med selskaper som Maipo Film, Monster og ANTI sikrer et mangfold av fortellerstemmer. NRK opplyser at det ved utgangen av 2025 var 15 dramaprosjekter i utvikling, hvorav ni eksterne og seks interne produksjoner.

NRK bidrar til at nye stemmer får slippe til ved å arrangere møteplasser for nye og uetablerte talenter. Arrangementet «Nye stemmer» ga også i 2025 unge talenter mulighet til å knytte kontakt med etablerte bransjefolk og mediehus. NRK Drama arrangerte også Seriedagene for tiende gang i 2025, i samarbeid med Aftenposten Event, TV 2, Discovery, NFI, Produsentforeningen, Dramatikerforbundet og Filmforbundet. Under arrangementet fikk NRKs dramaavdeling 239 innspill til nye dramaserier i 2025, og 25 av disse var lyddrama. I 2025 fortsatte NRK også arbeidet med mentorordninger og tilbød praksisplasser til studenter fra ulike utdanningsinstitusjoner (Den Norske Filmskolen, Westerdals og Universitetet i Bergen), som del av innsatsen for talentutvikling i og rundt dramaproduksjon.

NRK har over flere år hatt en ambisjon om å stimulere det samiske produksjonsmiljøet og å utvikle samiskspråklige dramaserier. Flere divisjoner og avdelinger i NRK har samarbeidet om dette målet, i hovedsak NRK Drama og NRK Sápmi. NRK viser til at arbeidet med å løfte samisk språk og kultur i 2025 har vært preget av strategisk bransjebygging, der NRK i samarbeid med ISFE og YLE har hatt arbeidsmøter i Kautokeino (Guovdageaidnu). NRK beskriver at manusutvikling og teknisk opplæring for samiske fagfunksjoner har stått sentralt, og at ambisjonen er å styrke den samiske produksjonsbransjen der samiske talenter får eierskap til egne historier. I 2025 produserte NRK dramaserien Heajastallan – Bryllupsfesten, som NRK beskriver at både bidro til kompetanseheving i produksjonen og fremmet et nytt talent i samisk filmbransje, serieskaper Åse Kathrin Vuolab.  

NRKs dramaserier på tv i 2025 var Superkrim 14, Superskrekk (sesong 2), Noen lyver, Bablo (sesong 15), Flus (sesong 2), Cammo (sesong 3), Hellerudsvingen, Dyredilla og Fantorangen på ferie, som er laget internt i NRK. Ølhunden Berit er produsert av Maipo Film og Artbox, Etter Benjamin er produsert av Monster, Superheltskolen (sesong 3), Familien Lykke og Nissene i skjul er produsert av Seefood, VGS (sesong 5) og Klassen (sesong 9 er produsert av BBC Studios Nordic Productions, Våre beste år (sesong 2) er produsert av Feelgood Film og TV, Rekviem for Selina er produsert av ANTI, Campingplassen (sesong 3) er produsert av Monster, Rykter (sesong 4) er produsert av Mothership, og Karsten og Petra er produsert av Cinenord.

NRK publiserer også lyddrama som ikke-lineært og valgbart innhold i NRK Radio. I 2025 publiserte NRK Nødsamtaler (sesong 1 og 2) og Ding-dong, du er død, som til sammen utgjorde tre timer og 15 minutter med lyddrama.

NRK viser til nordiske og europeiske samarbeid om dramaproduksjoner. I 2025 var det premiere på 13 N12-serier i NRK fra de ulike nordiske samarbeidspartene. Carmen Curles (sesong 3), Tidsreisen – Arven etter Drago og Ministeren fra Danmark, Felix og Klara, Blodcruise, Stenbeck og Trolösa fra Sverige, Gutten i nabohuset fra Finland, 66 grader mord og Vigdís fra Island, og Jeg dro ned til bror, Familiehemmeligheter og Andre folks penger fra Norge. Til sammen utgjorde de 13 seriene rundt 65 timer med tv-drama. Les mer om dramasamarbeidet N12 mellom NRK, Yle, RÚV, DR og SVT i punkt 9.4

New 8-samarbeidet på europeisk nivå omfatter NRK, SVT (Sverige), DR (Danmark), YLE (Finland), RÚV (Island), VRT (Belgia), NPO (Nederland) og ZDF (Tyskland). NRK rapporterer at New8-produksjonen Éliksir, ble publisert i 2025, og opplyser at serien utgjorde totalt 6,6 timer. NRK har i 2025 også publisert de to internasjonale samproduksjonene Familier som våre og Queen of Fucking Everything, som til sammen utgjorde elleve timer med tv-drama.

NRK skal ifølge vedtektene legge ut minst 40 prosent av det frie programbudsjettet for tv til eksterne produsenter. Andelen skal beregnes ut fra rullerende treårsperioder og som et snitt over tre år. Det frie programbudsjettet for tv omfatter all investering i tv-innhold i ett år, sett bort fra investering i nyheter, sport, distriktssendinger, innhold fra NRK Sápmi og kjøp av visningsretter til internasjonale produksjoner. Kravet ble tatt inn i NRKs oppdrag fra 2018, og NRK leverte godt over minstekravet allerede i den første treårsperioden, med et snitt på 42 prosent. Gjennomsnittsandelen har deretter økt jevnt i de påfølgende periodene. I den siste måleperioden fra 2023 til 2025 har gjennomsnittet økt til 51 prosent, noe som er det høyeste snittet i den perioden NRK har hatt dette kravet. 

NRK investerer også i andre eksterne produksjoner som ikke er medregnet i oversiktene ovenfor, for eksempel eksternt produsert radio og podkast. NRK bruker også kompetanse fra eksterne produksjonsmiljøer i en rekke større NRK produksjoner.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravene om å formidle norsk drama og film og å stimulere norske produksjonsmiljøer. Videre vurderer Medietilsynet det slik at NRK oppfylte kravet om å legge ut minst 40 prosent av det frie programbudsjettet på tv til eksterne produsenter i rullerende treårsperioder fra og med 2018, med et snitt på 51 prosent for perioden 2023– 2025.

10.3 Norsk og samisk musikk

NRK har et bredt musikkoppdrag. Det følger av § 35 i vedtektene at NRK skal bidra til å fremme nye talenter og lokale artister, komponister og tekstforfattere. Minst 40 prosent av musikken som spilles på NRK P1, P2 og P3, NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Sport, NRK Super og NRK Folkemusikk skal være norsk, med vekt på norskspråklig eller norskkomponert musikk. I tillegg skal NRK fremme musikk av samiske artister, komponister og tekstforfattere samt talenter fra nasjonale minoriteter i Norge. NRK skal videre holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk. Kravene til samisk musikk blir behandlet i dette kapittelet, mens vurderingen av hvordan NRK oppfyller de øvrige kravene til det samiske tilbudet, fremgår av kapittel 8. NRKs ansvar for å fremme musikk av talenter fra nasjonale minoriteter i Norge er vurdert under punkt 9.3. Ansvaret NRK har for å ha et fast orkester blir vurdert i punkt 10.4.

NRK redegjør for at de i 2025 har jobbet med å definere en ny retning for musikkporteføljen, særlig hvordan det kan legges bedre til rette for at publikum finner og bruker musikkinnholdet på tvers av plattformer. Målet er å ruste NRK og musikkformidlingen best mulig for en digital fremtid. Eksempler på større satsinger og endringer i 2025 er omleggingen av kanalen NRK P3 Musikk (tidligere NRK P13), utvikling av programmet Musikklivet og styrking av temasatsinger og musikkhistorier.

NRKs nye musikkambisjon fra 2024 likestiller norsk og samisk musikk. NRK viser til et målrettet arbeid med å opprettholde en norskandel i radiomusikken på over 40 prosent, samtidig som samisk musikk løftes tydeligere inn i den overordnede musikkambisjonen. Videre jobber NRK for en stadig mer helhetlig musikklegging av radiokanalene P1, P1+, NRK Super, NRK P3, NRK P3 Musikk, NRK mP3, NRK Klassisk, NRK Jazz og NRK Folkemusikk, og en stadig mer strategisk og systematisk musikkbruk i tv og podkast for å fremheve norsk og samisk musikk.

I forbindelse med en omorganisering av innholdsdivisjonen ble flere musikkmiljøer samlet i en musikknode for å styrke samarbeidet og kompetansedelingen innenfor blant annet musikkjournalistikk, liveproduksjon, musikkrådgivning, spillelisting og formatering. Musikknoden jobber også tett opp mot andre musikkmiljøer i NRK.

NRK leverer solid på kravet til norsk musikk i 2025, som i 2024. NRK regner norsk musikk som musikk av norske artister/utøvere, komponister eller tekstforfattere, eller som musikk med norsk språk. Tabell 11 viser at alle de ti radiokanalene som er omfattet av kravene, oppfyller kravet om å spille minst 40 prosent norsk musikk. NRK har hatt en betydelig økning i andelen norsk musikk de fem siste årene, og den store majoriteten av kanalene ligger langt over prosentkravet. 

Tabell 12 – andelen norsk musikk på NRKs kanaler i 2025 (tall i prosent)

Kanal	Norsk musikk	Norsk på norsk	Norsk komponist	Norsk tekstforfatter	Norsk utøver
NRK P1	56	64	56	55	57
NRK P2	46	39	39	28	47
NRK P3	57	44	57	57	56
NRK P1+	52	81	37	41	49
NRK Super	91	89	73	75	89
NRK Nyheter	55	57	54	54	55
NRK mP3	54	52	54	54	52
NRK Folkemusikk	97	19	91	21	96
NRK Sport	53	61	54	54	54
NRK P13/NRK P3 Musikk	47	27	46	46	48

Kilde: NRK

I tillegg til kravet om at 40 prosent av musikken som blir spilt, skal være norsk, har NRK en plikt til å legge vekt på musikk som er norskspråklig eller norskkomponert, i radiokanalene som er omfattet av kravet. NRK rapporterer spesifikke tall for norsk musikk på norsk, norsk komponist, norsk tekstforfatter og norsk utøver. Tabell 11 viser hvor stor andel av den norske musikken som er norskspråklig, som har norsk tekstforfatter, og som har norsk utøver, på de ti NRK-kanalene som er omfattet av kravet.

NRK P1 hadde en hovedvekt på norsk språk i den norske musikken som ble formidlet, med 64 prosent i 2025. Omfanget norskspråklig musikk er styrket de senere årene, mot 62 prosent i 2024 og 60 prosent både i 2023 og i 2022. Mer enn halvparten av musikken som ble spilt i NRK P1 i 2025, var norskkomponert. 56 prosent av NRK P1-musikken var norskkomponert, og 55 prosent hadde norsk tekstforfatter. 57 prosent hadde norsk utøver. Fordelingen har vært relativt stabil de siste tre årene. NRK P2 hadde 39 prosent norskspråklig musikk i 2025, noe som er økning fra 32 prosent i 2024 og en fortsettelse av en positiv trend. 39 prosent av musikken som ble spilt i NRK P2 i 2025, hadde norsk komponist, og 28 prosent hadde norsk tekstforfatter, en liten økning fra de foregående tre årene. 47 prosent av musikken hadde norsk utøver i NRK P2, noe som er på lignende nivå som de to foregående årene. 44 prosent av den norske musikken som ble spilt i NRK P3 i 2025, var norskspråklig, og andelen har vært stabil de siste to årene. Med 57 prosent var majoriteten av NRK P3-musikken i 2025 norskkomponert, og 57 prosent hadde norsk tekstforfatter. 56 prosent hadde norsk utøver. Tallene har holdt seg stabile siden 2023.  

NRK Super og NRK P1+ har de høyeste andelene norskspråklig musikk med henholdsvis 89 og 81 prosent i 2025. Ettersom NRK Super har barn som målgruppe, er det naturlig å forvente at en stor del av musikkinnholdet blir formidlet på norsk av norske utøvere og i 2025 var 89 prosent av utøverne norske. Hoveddelen av musikken som ble spilt i NRK Super, nærmere bestemt 71 prosent, var norskkomponert, og 75 prosent hadde norsk tekstforfatter. Fordelingen er svært stabil de siste tre årene. NRK P1+ er kanalen i NRKs radiounivers som retter seg mot en godt voksen målgruppe, og omtrent halvparten av musikkutøverne i 2025 var norske. 37 prosent av musikken som ble spilt i NRK P1+, var norskkomponert, og 41 prosent hadde norsk tekstforfatter. Fordelingen har vært stabil de siste tre årene.

I NRK Nyheter og NRK Sport var henholdsvis 57 og 61 prosent av den norske musikken som ble spilt i 2025, norskspråklig. I NRK Sport har den norskspråklige andelen av den norske musikken økt siden 2024, da andelen var 57 prosent. I NRK Nyheter var 54 prosent av musikken i 2025 norskkomponert, og 54 prosent hadde norsk tekstforfatter. I tillegg hadde 55 prosent norsk utøver. Det er en årlig styrking fra 2024 og 2023. I NRK Sport hadde 54 prosent av musikken som ble spilt i 2025, både norsk komponist, norsk tekstforfatter og norsk utøver, noe som også representerer en oppgang fra de to foregående årene. I NRK mP3 var 54 prosent av musikken i 2025 både norskkomponert og hadde norsk tekstforfatter, mens 52 prosent hadde norsk utøver. Dette er en oppgang fra de to foregående årene, da 50 prosent av musikken var norskkomponert, 48 prosent hadde norsk tekstforfatter og 47 prosent hadde norsk utøver.  

De laveste andelene norskspråklig musikk hadde NRK P13 med 27 prosent og NRK Folkemusikk med 19 prosent. Men i NRK Folkemusikk var hele 91 prosent av musikken norskkomponert i 2025, og 96 prosent hadde norsk utøver. Bare 21 prosent av musikken hadde norsk tekstforfatter i NRK Folkemusikk. Den lave andelen norske tekstforfattere har NRK Folkemusikk til felles med NRK P2. En av årsakene er at mye av musikken som blir spilt, er instrumentalmusikk. I NRK P13 var 46 prosent av musikken i 2025 norskkomponert, og 46 prosent hadde norsk tekstforfatter. Det er på samme nivå som året før. 48 prosent av musikken som ble spilt i NRK P13 i 2025, hadde norsk utøver, omtrent som i 2024.  

NRKs statistikk viser samlet sett at NRK la vekt på norskspråklig og norskkomponert musikk i NRK P1, P2 og P3, NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Sport, NRK Super og NRK Folkemusikk i 2025.

NRK redegjør for hvordan de seks timers sendeflatene med direktesendt radio morgen og ettermiddag på NRK P1 alle hverdager er viktige for formidlingen av lokal kultur og musikk. Disse sendeflatene byr ifølge NRK på ekstra mye lokalt tilpasset musikk. I de 15 ulike regionale flatene til NRK P1 ble det i 2025 lagt til 518 nye norske låter i 2025. For å synliggjøre nye og lokale artister løfter NRK også frem Urørt-flaten på NRK P3 Musikk, som sendes to timer daglig fire dager i uken og spiller kun norsk musikk. Månedens Urørt kåres hver måned og sikrer en kontinuerlig strøm av ny norsk musikk inn i spillelistene. I tillegg viser NRK liveopptak og programflater som NRK Scenen som formidler norske og samiske artister, samt sjangerprogrammer som for eksempel National Rap Show med rappere fra hele landet. I 2025 har NRK sendt større musikalske arrangementer som prisutdelingen P3 Gull og Urørtfinalen. Urørt lar unge norske artister få eksponere musikken sin på radio og på nett. Gjennom 2025 er sjangerorienteringen utvidet noe. Det betyr at stadig flere unge talenter fra jazzfeltet løftes frem av redaksjonen. NRK gjør rede for at arbeidet med å speile det flerkulturelle Norge gjennom musikk er videreført gjennom 2025. NRK har også økt eksponeringen av samisk samtidsmusikk.

I 2025 prioriterte NRK tilstedeværelse på festivaler som speiler både bredde og nisjer i norsk musikkliv, og som eksempler nevnes Landskappleiken og direktesendinger alle dager fra Tons of Rock, for å styrke dekningen av rock og metal. I 2025 var Musikklivet festival til stede på, eller dekket flere festivaler, blant andre Oscarsborg Operafestival, Roskilde-festivalen, Rosendal kammermusikkfestival og Øyafestivalen. Musikkprogrammet Bluesasylet behandlet temaer knyttet til blues, soul og tilgrensende sjangre, med vekt på å presentere norske musikere. Programserien Musikklivet inneholder nyheter og aktualiteter med gjester fra norsk musikkliv to ganger ukentlig. Allmennkringkasterregnskapet viser at gjestelisten representerer en bredde i artister og musikere innenfor en rekke musikksjangrer. Eksempler på artister og musikere som har gjestet Musikklivet i 2025 innenfor pop, rock og urban, er Aurora Aksnes, Julie Bergan, Sondre Lerche, Sivert Høyem, Jonas Benyoub og Mimmi Tamba, innenfor jazz og impro er Tord Gustavsen, Hanna Paulsberg, Arve Henriksen, Hedvig Mollestad og Audun Kleive, klassisk og samtidsmusikk er Lise Davidsen, Elbjørg Hemsing, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Marcus Paus og Herbert Blomstedt, folkemusikk og tradisjonsmusikk er Ragnhild Furebotten, Tuva Syvertsen, Benedicte Maurseth, Synnøve Brøndbo Plassen og Odd Nordstoga, og samisk musikk er Elle Márjá Eira, Lávre Johan Eira og John-André Eira.

NRK gjør rede for store musikalske samlingspunkter i 2025 som har samlet publikum både lineært og i NRK TV. Melodi Grand Prix / Eurovision Song Contest (ESC) representerte ifølge NRK motoren i starten på NRKs musikkår, der et bredt spekter av norske låtskrivere og artister ble løftet frem. Det samme gjelder for Sámi Grand Prix. Stjernekamp og Maskorama var også store, publikumsbyggende musikk- og underholdningsbegivenheter for NRK i 2025. NRK har jobbet strategisk med å bringe musikken tilbake til de store fellesflatene, blant annet gjennom KORKs deltakelse i P3 Gull og en revitalisering av Store Studio som konsertarena.

I 2025 har NRK som en del av musikktilbudet formidlet en rekke konserter og forestillinger i stort format, med både innkjøpte og egne produksjoner. Gjennom tv-programmet Klassiske opplevelser viste NRK 17 nye produksjoner med norsk innhold i løpet av året, eksempelvis KORK på Ultimafestivalen og Trondheim symfoniorkester og operas markering av utvandrerjubileet. NRK har formidlet store enkeltproduksjoner som spenner fra opera/klassisk til store folkefester og arenakonserter: Sirkus Requiem fra Oscarsborg, The Rake’s Progress fra Den Norske Opera og ballett, Folkefest på Slottsplassen, Kvenofoni med Arve Henriksen og KORK, Drømmen om Venezia, Nystemt i Nøsteboden, P.I.L.S., KORK og Radiofantomene, Hellbillies fra Drammens Teater, Sondre Justad – Riv i hjertet og konsert i Oslo Spektrum, Helene Bøksle – jul i Oslo Spektrum, og Rockheim Hall of Fame 2025. NRK formidlet også store internasjonale arrangementer med klassisk musikk på NRK med produksjoner som Storslått Mahler fra Bergen (Mahlers 8. symfoni med Bergen Filharmoniske), Ein vakker song for stemma di (Volda Vokal), Tuba og tango med KORK og August Schieldrop, Elgars cellokonsert med KORK og Tanja Tetzlaff, Jeg hater menn! (KORK og Tora Augestad i Marcus Paus’ Hate Songs), Resonansen av Peer Gynt (Ragnhild Hemsing og Trondheimsolistene) og Vinterhimmel med KORK (Ciel d‘hiver av Kaija Saariaho). NRK formildet også Nyttårskonserten fra Wien og Last Night of the Proms.

Videre har NRK økt eksponeringen av samisk samtidsmusikk, både i forbindelse med samenes nasjonaldag, og som en integrert del av musikktilbudet på tvers av kanaler og i podkast- og tv-serier.

I 2025 økte frekvensen på musikalske temadager, der en hel dag på en av NRKs radiokanaler vies til et spisset musikalsk tema. Noen eksempler på temadager i NRKs radiokanaler og i NRK Radio i 2025 er Norge rundt på 80 låter – en musikalsk reise gjennom Norge, der 80 låter knyttes til stedene man besøker, Bob Dylan – mannen og musikken, en temadag viet Dylan som artist og ikon, og Verdensmusikkdagen, i forbindelse med Oslo World på NRK P3 Musikk. Allmennkringkasterregnskapet viser at temadagene er et virkemiddel for å gi publikum fordypning, variasjon og tydelig kuraterte musikkopplevelser på lineær radio og i strømmetjenesten NRK Radio.

Musikkprogrammet Stjernepose bidrar ifølge NRK med musikalsk sjangerbredde, der publikum blir involvert gjennom avstemninger og dialog i form av spørsmål og konkurranser. Programmet er et eksempel på moderne radioformidling, som i NRKs beskrivelse kombinerer humoristisk form med musikkfaglig engasjement. Det er også et eksempel på hvordan NRK utvikler sterkere publikumsdialog gjennom digitale funksjoner i NRK Radio.

NRK sendte i 2025 serien Historien om Nidaros studio om historien til platestudioet i Trondheim, som har produsert lydsporet til flere kjente norske artister. Artister og komponister som Odd Nordstoga, Torstein Flakne og Herborg Kråkevik gjestet programmet.

Et av NRKs lengstlevende radioprogrammer National Rap Show formidler ifølge NRK rap fra hele landet og byr på forklaringer og kontekst. Ny fast programleder Maria Cely gir ifølge NRK nye perspektiver og tettere kobling til en ny generasjon hiphop-lyttere. I 2025 laget programmet også flere videoer til P3s Instagram-konto, og rappere som Malik, Ozzi, Has9 og MC Magnus gjestet programmet.

Programmet Folkemusikktimen formidler hvordan kulturtradisjonen henger sammen med andre musikksjangrer og kulturuttrykk, og er ifølge NRK i tett dialog med folkemusikkmiljøet. Det er et redaksjonelt mål å speile utviklingstrender og bruke eksterne, yngre og profilerte stemmer. Serien Min Folkemusikk formidlet utøvere som Tone Ingvaldsen, Tone Hulbækmo, Einar Selvik (Wardruna) og Sigmund Eikås, og sendte fra Euroradio Folkfestival 2025 i Rudolstadt.

I 2025 dekket NRK P2-programmet Spillerom samtidsmusikkfeltet ukentlig, med reportasjer, intervjuer og anmeldelser av nye verk. Redaksjonen la vekt på å invitere unge komponister og utøvere, samt å ha en god kjønnsbalanse. I 2025 dekket Spillerom blant annet lydskulpturen 1110, Borealis, Ultima-festivalen og Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival med flere innslag og musikkutdrag fra konserter. Programmet dekket i tillegg viktige musikkpriser som Spellemannprisen og Ernst von Siemens komponistpris.

NRK gjør rede for at radiotilbudet ble lagt om i 2025, der NRK P3 Musikk erstattet tidligere NRK P13. I den forbindelse ble det også gjort endringer for å gi plass til nye satsinger i 2026, der noen ukentlige sjangerprogrammer og enkelte andre titler hadde sine siste sendinger, blant annet Spillerom, Jazzklubben, Musikkreisen og Klassisk vorspiel.

NRK beskriver samisk musikk som en integrert og styrket del av hele musikktilbudet sitt: fra daglig radiospilling og egne musikkprogrammer til nasjonale markeringer, talent- og kulturformidling og større synlighet i de brede kanalene. Ifølge NRK spiller flere kanaler mer samisk musikk enn før i flere kanaler, og kanalene P1 og P3 aldri før spilt så mye samisk musikk som nå.

NRK Scenen i NRK TV og NRK Radio formidlet fremførelser av norske og samiske artister direkte. Blant artistene som spilte i 2025 var Jenny Hval, Gard Nilsens Supersonic Orchestra, ULD, Magne Furuholmen, Elle Márjá Eira og Naaljos Ljom. NRK opplyser at flere artister også spilte live i radioprogrammet Selskapssjuk.

NRK Sápmi har et omfattende daglig musikktilbud, og radiokanalen NRK Sámi radio sender samiskspråklig innhold og musikk 24 timer i døgnet hele året. I morgensendingen spilles utelukkende musikk fra samiske artister og joikere. Det er egne programmer for samisk musikk og joik, inkludert Luodis Luohtái om samisk joik, Sámi musihkkaz, Musihkkarávdnji med samisk og vestlig musikk, Ođđaseamos sámi musihkka med ny samisk musikk, Álgoálbmotmusihkka med urfolksmusikk, Vahkkoloahpa sámi musihkka med samisk musikk og Idjarávgga musihkka med variert samisk musikk.

NRK viser til at samisk musikk også løftes i nasjonale markeringer, og at den samiske nasjonaldagen 6. februar ble markert med en sending fra Sámi Siida i Alta, med publikum og artister til stede. For øvrig ble dagen markert med ekstra høy andel samisk musikk og samisk innhold i alle flater. Denne dagen spilte NRK Folkemusikk også 100 prosent samisk musikk.

Ifølge NRK er Sámi Grand Prix en viktig scene for samiske musikere, komponister og joikere fra Norge, Sverige og Finland, og formålet med arrangementet er både å skape større forståelse for samisk musikk og en mer synlig scene for samiske artister.

NRK gjør rede for at samisk musikk inkluderes i flere andre produksjoner, der musikkredaksjonen har bidratt til at tv-produksjoner løfter frem norsk og samisk musikk. NRK viser til at samisk musikk også inngår i bredere kultur- og direktesendte produksjoner. Samiske artister som blant andre Elle Márjá Eira, Lávre, Hilda Länsman & Tuomas Norvio løftes frem både i NRK Scenen og i andre musikkflater.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK bidro til å fremme nye talenter og lokale artister i 2025. NRK oppfylte også kravet om at minst 40 prosent av musikken i NRK P1, P2 og P3, NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Sport, NRK Super og NRK Folkemusikk skal være norsk. Samlet vurderer Medietilsynet det slik at de ti radiokanalene la vekt på norskspråklig og norskkomponert musikk i den musikken som ble formidlet i 2025.

Medietilsynet vurderer det også slik at NRK oppfylte kravet om å fremme musikk fra samiske artister, komponister og tekstforfattere i 2025.

10.4 Et fast orkester

NRK har krav om å ha et fast orkester som skal dekke alt fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk. Ifølge NRK er målet, ambisjonen og strategien for Kringkastingsorkesteret (KORK) forankret i visjonen «hele landets orkester». Dette innebærer at samarbeid med interne og eksterne aktører er avgjørende både teknisk, økonomisk og musikalsk. For å nå målet inngår KORK samarbeid med lokale aktører, som konserthus, festivaler og kommuner, og orkesteret har bidratt til mange konsertproduksjoner for radio og tv. Orkesteret er en del av kulturområdet i NRK. I 2025 hadde KORK en rekke festivalsamarbeid, blant annet markeringen av 100-årsjubileet for radio på Festspillene i Bergen, Oslo Jazzfestival og Vinterfestspillene på Røros. I forbindelse med Oslo Pride 2025, holdt KORK åpningskonserten i Oslo Domkirke med Tsjajkovskij på programmet. NRK samarbeidet også med Brasils ambassade med saksofonisten Leo Gandelman i Oslo Konserthus. KORK spilte under oppsetningen av The Rake’s Progress på Den Norske Opera og Ballett, som er tilgjengelig i NRK TV. KORK, musikkredaksjonen i NRK og NRK Super samarbeidet med festivalen Over Oslo om en utendørskonsert i forbindelse med markeringen av 15-årsjubileet for BliMe-aksjonen. I tillegg samarbeidet KORK i Gåsehudsprosjektet, der skolebarn deltar i utøvelsen av klassisk musikk. Noen andre eksempler på eksterne aktører NRK har samarbeidet med i 2025 er Vamp, Fredrik Høyer, Norges musikkhøyskole, Skapia, Over Oslo, Ultimafestivalen, Det Norske Teater og Solistkoret.

KORK har et utstrakt samarbeid med andre redaksjoner og avdelinger i NRK, for eksempel med NRK P3 Musikk om P3 Gull, Nitimen-redaksjonen om Nitimens julekonsert og NRK Sápmi om markeringen av samefolkets dag. KORK har også fortsatt samarbeidet med NRKs musikkredaksjon med blant annet to nye serier for NRK TV: Klassiske opplevelser og Jazz i stort format.

NRK fremhever at mesteparten av KORKs produksjon er klassisk musikk, og at dette både møter livepublikummet og ivaretar flere programflater på NRK Radio. Samtidig beskriver NRK en tydelig satsing også på jazz og «rytmisk musikk», blant annet gjennom serien Jazz i stort format, som skal presentere jazz (primært norsk jazz) for et større publikum. KORK hadde også i 2025 mangfoldssatsinger som løfter musikk fra minoritetsgrupper, med eksempler som klezmer / jødisk tematikk, skogfinsk markering og klassisk persisk musikk i samarbeid med artist.

I 2025 hadde KORK tv-konserter med blant andre Ane Brun og Fieh (Oslo Konserthus), Radiofantomene med P.I.L.S. (Grieghallen), Silje Nergaard (Kulturkirken Jakob), og Hilmarfestivalen i Steinkjer (med Gjermund Larsen). Andre tv-produksjoner med KORK i 2025 var med jazzmusikeren Jon Balke (Store studio), Brenn breva mine (med musikk av Schumann og Brahms) og Händels Messias (Lommedalen kirke).

NRK viser til at alt KORK gjør, skal bli sendt og gjort tilgjengelig for et størst mulig publikum, og helst på flere plattformer. I 2025 lagde KORK 165 produksjoner og holdt 58 konserter og 2 urfremføringer. De 58 konsertene fordelte seg på følgende musikksjangrer: 31 klassisk, 9 pop og 18 blandet (jazz, folkemusikk og minoritetsmusikk). 22 timer ble produsert for tv og 130 timer for radio. KORK hadde 143 interne samarbeid og 27 eksterne samarbeid i 2025. Blant faste programflater nevner NRK Meloditimen i NRK Radio og på P1+, På konsert med KORK i NRK Radio og på NRK Klassisk, samt Klassiske opplevelser på NRK TV og NRK1 med ti konserter i året. 

KORKs nye kvinnelege sjefsdirigent, Holly Hyun Choe tiltrer i 2026, og orkesterets første gjestedirigent Miho Hazama ble engasjert i 2025.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å ha et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk.

10.5 En bred sportsdekning

NRK har krav om å ha sportssendinger som dekker store idrettshendelser og bredden i norsk idrettsliv, inkludert idrettsøvelser for personer med funksjonsvariasjoner. NRK skal også ha et løpende oppdatert sportstilbud på nett.

Strategien til NRK Sport er å skape store fellesopplevelser gjennom levende bilder og lyd og samtidig oppfylle nyhetsoppdraget med kontinuerlig dekning på nett, radio og tv. NRK Sport har pekt ut vinteridrett, fotball, friidrett, paraidrett og breddeidrett som strategiske satsingsområder. NRK oppgir at rettighetsporteføljen er justert i tråd med disse prioriteringene, og at strategien i 2025 er spisset med tre punkter: å tydeliggjøre breddeoppdraget gjennom å formidle bredden av toppidretter inn mot OL, skape direkteopplevelser før, under og etter sendinger på tvers av plattformer, og prioritere å utvikle nytt innhold, som eksempelvis satsing på ekstremsporten døds. NRK gjør rede for en styrket digital satsing for å nå publikum på NRK.no, NRK TV og NRK Radio, og at NRK søker å nå yngre målgrupper gjennom blant annet egen NRK Sport-konto på TikTok. NRK bruker også podkaster som et format for fortellinger og dybdejournalistikk, som for eksempel Skiklubben og Bakrommet.

NRK viser til et omfattende samarbeid med kommersielle mediehus om rettighetsdeling og redaksjonelt samarbeid om flere ulike sportshendelser i 2025. Eksempler på avtalemessige samarbeid om rettigheter i 2025 var EM i fotball for kvinner med TV 2, norsk fotball med TV 2 og Amedia, Champions League for kvinner med TV 2, friidrettsstevner i Norge med Amedia, vinteridrettsrettigheter med TV 2 og Norges Cup på ski med VG. I 2025 sub-lisensierte NRK de siste tre dagene av Ski-VM i Trondheim til TV 2, inkludert bruk av teknisk personell. NRK forklarer at partene løftet og informerte om hverandres sendinger. NRK viser også til samarbeid om radiorettigheter med P4. NRK samarbeidet med Amedia både om NM-veka og Finnmarksløpet, der NRK i det sistnevnte samarbeidet sto for teknisk strømming på egne flater og iFinnmark (Amedia) publiserte samme sending på sine nettsider.

Redegjørelsen fra NRK viser at kringkasteren har dekket store idrettshendelser i 2025. NRK skal videre dekke bredden i norsk idrettsliv, inkludert idrettsøvelser for personer med funksjonsvariasjoner. Både breddeidrett og paraidrett er definert som to av de særskilte strategiske innholdsområdene for NRK. I 2025 dekket NRK blant annet VM i nordiske grener i Granåsen (Ski-VM), der paraøvelser for første gang var inkludert. NRK oppgir at sendingen 5. mars ble viet parasprint for menn og kvinner, og at NRKs satsing bidro til å eksponere øvelsene for et stort publikum. Paraøvelser var også inkludert i NRKs sendinger fra NM-veka og under sesongåpningen på ski på Beitostølen.

I 2025 sendte NRK Sport 1531 timer sport, mot 2134 timer i 2024. NRK Sport er en døgnkontinuerlig radiokanal, som også sender musikk. Dekningen av sport omfattet blant annet fotball, langrenn, friidrett, skiskyting, sykkel og håndball, i tillegg til sportsnyheter. Se nærmere om sportsdekningen i tabell 13 og figur 13. På NRK1 ble det sendt 661 timer med sport, mot 749 timer året før. NRK har i programstatistikken for 2025 navngitt flere nisjesporter for å synliggjøre mangfoldet i sportstilbudet bedre. Tabell 13 og figur 13 viser at NRK i 2025 dekket 21 forskjellige idretter.  

Tabell 13 – dekning av sport på tv-kanalen NRK1 i 2024 og 2025 

	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Ski-VM i Trondheim	-	-	64	9,7 %
VM i skiskyting	-	-	11	1,7 %
VM i friidrett	-	-	74	11,2 %
NM-veka	-	-	6	0,9 %
Fotball EM 2025	-	-	39	5,9 %
Fotball	127	16,9 %	36	5,4 %
Friidrett	96	12,8 %	117	17,6 %
Langrenn	59	7,9 %	79	11,9 %
Skiskyting	56	7,4 %	65	9,8 %
Hopp	29	3,8 %	7	1,0 %
Alpint	22	2,9 %	14	2,1 %
Sjakk	21	2,8 %	36	5,5 %
Kombinert	13	1,8 %	3	0,4 %
Rulleski	-	-	12	1,8 %
Tennis	-	-	10	1,5 %
Døds	-	-	7	1,1 %
Sykling	-	-	8	1,3 %
Skyting	-	-	6	1,0 %
Vektløfting	-	-	6	0,9 %
Motorsport	3	0,4 %	4	0,6 %
Randonee	-	-	5	0,8 %
Studio	-	-	10	1,5 %
Annen sport og sportsnyheter	254	33,9 %	-	-
Diverse program om sport	63	8,5 %	43	6,5 %
Sum	749	100 %	661	100 %

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen og NRK Statistikk

Tabell 14 – dekning av sport på radiokanalen NRK Sport i 2024 og 2025

	Timer 2024	Prosent 2024	Timer 2025	Prosent 2025
Fotball	916	42,9 %	830	54,2 %
OL i Paris	204	9,6 %	-	-
Langrenn	194	9,1 %	161	10,5 %
Friidrett	124	5,8 %	58	3,8 %
Skiskyting	103	4,8 %	110	7,2 %
Sykkel	61	2,9 %	45	2,9 %
Håndball	60	2,8 %	60	3,9 %
Paralympics	56	2,6 %	-	-
Hopp	45	2,1 %	39	2,5 %
Alpint	21	1,0 %	31	2,0 %
Kombinert	15	0,7 %	17	1,1 %
Diverse programmer om sport	336	15,7 %	180	11,8 %
Sum	2 134	100 %	1 531	100 %

Kilde: Nielsen, PPM

NRK viser til at de i økende grad også legger vekt på å interagere med publikum, blant annet for å nå yngre målgrupper. NRK videreførte Gjettekonken, der publikum kunne delta i spørsmåls- og gjettekonkurransene knyttet til sendingene under verdensmesterskapet i lyn- og hurtigsjakk.

Undersøkende journalistikk er et satsingsområde for NRK Sport, som har etablert en egen dedikert gruppe til dette. NRK publiserte en rekke saker i 2025 der temaene blant annet var tilfellene av juks i hoppsporten, økonomien til Ski-VM i Trondheim, FIS håndtering av utestengelsen av Russland og saker om fysisk og psykisk helse innen idrett. NRK leder også et redaksjonelt fordypingssamarbeid bestående av journalister i Sveriges Television, Danmarks Radio og finske YLE. NRK oppgir at flere av sakene i 2025 var et resultat av det nordiske samarbeidet. NRK prioriterer publisering av den undersøkende journalistikken på alle plattformer for å nå bredest mulig ut.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 har hatt sportssendinger som oppfyller kravet om å dekke både bredden i norsk idrettsliv og store idrettshendelser. NRK har også dekket idrettsøvelser for personer med funksjonsvariasjoner. Ut fra NRKs fremstilling av leveransen av sportsnyheter på nett vurderer Medietilsynet det slik at NRK også oppfylte kravet om en løpende oppdatert dekning av sport på nett.

11 Tilgjengelighet og beredskap

11.1 Et tilgjengelig allmennkringkastingstilbud for alle

NRKs allmennkringkastingstilbud skal være tilgjengelig for hele befolkningen, noe som innebærer at tilbudet skal være universelt utformet, og at alle skal kunne motta tilbudet.

Det følger av NRKs vedtekter at allmennkringkastingstilbudet skal være gratis tilgjengelig for hele befolkningen på minst én distribusjonsplattform. Hver enkelt må selv dekke kostnadene til teknisk utstyr og tilgang til distribusjonsplattformer.

NRK gjør rede for at de tar i bruk hele sitt digitale handlingsrom for å nå bredt ut med allmennkringkasterinnholdet. NRK viser til at de stadig arbeider med å videreutvikle NRKs nettsider og apper for mobil og smart-tv. Redegjørelsen viser at NRK i 2025 har tatt i bruk alle de store medieplattformene for å nå bredt ut med programtilbudet.

Videre er NRKs tv- og radiosendinger, kanaler og programmer fritt tilgjengelige ved både samtidig distribusjon og ved individuell avspilling gjennom strømming på internett i strømmetjenestene NRK TV, NRK Super og NRK Radio. Alle NRKs lineære radio- og tv-kanaler er fritt tilgjengelige over det nasjonale digitale sendernettet for radio (DAB) og det digitale bakkenettet for tv (DTT). Sendingene tilbys «free-to-air», som betyr at de kan tas imot fritt med antenne og digitalmottaker, og det er ingen form for tilgangskontroll eller betaling. Alle norske primærhusstander kan ta imot allmennkringkastingstilbudet i form av kanalene på radio og tv gjennom det digitale bakkenettet for tv (DTT). Alle NRKs radiokanaler, inkludert distriktssendinger og vær- og trafikkmeldinger, blir sendt over det regionale DAB-nettet (Regionblokka). Regionblokka dekker 99,7 prosent av befolkningen og kan fritt tas imot med en DAB+-mottaker.

Videre er NRKs innholdstilbud på NRK.no fritt tilgjengelig på internett. Brukerne må selv sørge for nettilgang for å kunne benytte tjenester via internett. NRK opplyser at programmene publiseres på internett samtidig som de blir sendt på radio og tv, og stadig oftere tidligere enn de blir sendt lineært. Aktuelle programmer innenfor alle sjangrer presenteres i tjenesten, slik at de skal være enkle å finne. Innholdet er også tilgjengelig gjennom søk, og er organisert i ulike kategorier. De fleste av NRKs nye egenproduserte programmer har rettigheter uten tidsbegrensning, mens enkelte innkjøpte og eksternproduserte programmer kan sees i ulike tidsperioder etter at de er sendt på radio eller tv.

I utformingen av tilbudet, skal NRK ta hensyn til personer med funksjonsvariasjoner. NRKs uttrykte ambisjon er at deres innhold og tjenester skal kunne brukes av alle, også av personer med hindringer knyttet til redusert syn, redusert hørsel eller reduserte fysiske og kognitive ferdigheter.

I kringkastingsregelverket har det i flere år vært oppstilt en rekke krav til universell utforming til NRK og kommersielle tv-kanaler med en seerandel på mer enn 5 prosent. NRK har strengere krav enn de kommersielle aktørene. I kringkastingsforskriften § 2-5 fremgår det at NRK skal tekste alle programmer gjennom hele døgnet, og også alle direktesendte programmer dersom det er teknisk og praktisk mulig. Programmer som har vært tekstet på lineær-tv, og alle direktesendinger, skal være tilgjengelige med teksting når de publiseres i audiovisuell bestillingstjeneste, for NRK vil det si tilgjengelige for ikke-lineær avspilling i strømmetjenesten NRK TV. Programmer på samisk skal tekstes på det samiske språket som er talespråket i programmet, når slike programmer blir lagt ut i audiovisuell bestillingstjeneste, dersom det er teknisk og praktisk mulig.

NRK skal også daglig sende programmer med tegnspråktolking og på norsk tegnspråk, sende programmer med synstolking hver uke, tilby lydtekst for alle ferdigproduserte programmer med teksting der det blir snakket et annet språk enn norsk – og for alle direktesendte programmer dersom det er teknisk og praktisk mulig.

NRK rapporterer at i 2025 ble alle forhåndsproduserte programmer og alle direktesendinger tekstet for tv. Videre viser NRK til at distriktssendingene blir lagt ut med tekst i NRK TV samme kveld. Videre var videoene som ble publisert på NRK.no som hovedregel tekstet. Så fremt det ikke oppsto noe uforutsett, ble alle direktetekstede programmer på tv lagt ut med tekst i NRK TV. NRK opplyser også at nye programmer som ble publisert i NRK TV i 2025, var tekstet.

NRK tekstet totalt 22 618 timer i 2025, litt mindre enn i 2024, da antallet timer var 23 066. Antallet timer norsk innhold som ble tekstet, økte fra 15 981 timer i 2024 til 16 182 i 2025.

For å kunne oppfylle kravet i kringkastingsforskriften om at programmer på samisk skal være tekstet på det samiske språket som er talespråket i programmet, må NRK blant annet kunne tilby flere tekstespor i NRK TV. NRK rapporterer at en slik løsning var på plass mot slutten av 2024. I 2025 har derfor flere programmer på de samiske språkene eller kvensk blitt gjort tilgjengelig. NRK viser til at de blant annet har tekstet videopodkaster, og nevner Kaffipraatti som handler om kvensk kultur og språk.

Det blir stilt krav om at NRK daglig skal tilby programmer både på norsk tegnspråk og tegnspråktolkede programmer. Programmer på norsk tegnspråk har dette som hovedspråk. Nyhetssendingen Tegnspråknytt sendes alle hverdager i NRK1 klokka 17.40 og på kanalen NRK Tegnspråk. Sendingen er omtrent fem minutter lang. I helgene har NRK Tegnspråk andre programtilbud på norsk tegnspråk, se mer om dette i punkt 9.1.

I 2025 tolket NRK blant annet barneprogram, nyheter, debatt, underholdning og dokumentarer. Medietilsynets stikkprøvekontroll av direktetekstingen under ski-VM viste at NRK oppfylte kravene i kringkastingsforskriften.

Ved tegnspråktolking blir det som blir sagt i et tv-program, oversatt fra norsk til tegnspråk av en tolk til høyre i skjermbildet. Tolkingen blir sendt på den dedikerte kanalen NRK Tegnspråk. Kanalen blir sendt over bakkenett, satellitt og kabel. Dersom et program er direkte eller forhåndstolket, er den tolkede versjonen tilgjengelig i strømmetjenesten NRK TV under kategorien «Tegnspråk». Om publikum ser på et program i NRK TV, kan de også finne tegnspråktolkingen ved å klikke på tekstesymbolet nede til høyre i bildet på mange av enhetene der NRK TV er tilgjengelig.

NRK fremhever også at hørbarhet på tale er viktig for et hørselhemmet publikum, og det er laget generelle retningslinjer for hva man bør tenke på når hørbar lyd skal bli produsert.

Seerrådet som NRK startet i samråd med Norges Døveforbund (NDF) og Norges Døveforbunds Ungdom høsten 2021, har ikke vært i funksjon de siste to årene, men NRK opplyser at et nytt råd skal starte opp i 2026. Dialogen i seerrådet gir ifølge NRK nyttig innsikt som NRK tar med seg i arbeidet med tegnspråktolking og innhold på tegnspråk.

Synstolking er når en stemme beskriver viktige visuelle element i bildet som ikke kan oppfattes gjennom lyd. Målgruppen er blinde og sterkt synshemmede. Synstolkingen sendes på fjernsyn over TV-kanalen NRK1 lydtekst. I strømmetjenesten NRK TV kan man se synstolkede versjoner ved å gå til kategorien «synstolk». Når man ser på et program i NRK TV, kan man også finne synstolkingen ved å klikke på tekstesymbolet. For blinde og svaksynte lager NRK også bildebeskrivelser som er visuelt skjult når bilder publiseres på NRK.no. I 2025 har NRK tatt i bruk kunstig intelligens som verktøy til å lage beskrivelsene.

NRK skal sende programmer med synstolking hver uke, og i 2025 publiserte NRK 79 timer med ny synstolking fordelt på 9 filmer og 24 serier. NRK har også publisert 7 nordiske serier med synstolking på svensk eller dansk, til sammen 34 timer. I 2025 synstolket NRK totalt 113,23 timer med norsk og skandinavisk innhold, en liten økning fra 102,4 timer i 2024.  

NRK skal tilby lydtekst for alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer med teksting der det blir snakket et annet språk enn norsk. Lydtekst er når en automatisk stemme leser opp den norske underteksten når det blir snakket et fremmedspråk. Lydtekst er tilgjengelig på tv-kanalene NRK1 lydtekst, NRK2 lydtekst og NRK Super / NRK3 lydtekst. Videre blir lydteksten også lagt ut på radiokanalen NRK Nyheter under sending av de daglige nyhetsoppdateringene på formiddagen, Dagsrevyen 19 og Dagsrevyen 21. På denne måten kan lytterne få med seg det som blir sagt under intervjuer og innslag der det blir snakket andre språk enn norsk. Innhold som ligger lagret i NRK TV, kan også bli levert med lydtekst.

NRK har en egen tilgjengelighetssjef og har i flere år hatt et brukerråd med representanter fra ulike interesseorganisasjoner for personer med funksjonsvariasjoner og én representant fra Pensjonistforbundet. Brukerrådets mandat er å gi innspill til hvordan NRK kan tilgjengeliggjøre innhold og tjenester for alle, og hvordan NRK kan arbeide med å speile funksjonsmangfold både i innholdet og i organisasjonen. NRK opplyser at det ble gjennomført to møter med brukerrådet i 2025, der NRKs nye talentopplæring for nyhetsjournalister med funksjonsnedsettelse, valgdekningen, arbeidet med handlingsplan for tilgjengelighet og flyttingen av NRKs hovedkontor var temaer.

NRK videreutvikler kontinuerlig nettsider og apper for å gi gode, universelt utformede brukeropplevelser til hele publikum. Et eget tilgjengelighetsnettverk for designere og utviklere, etablert i 2024 og videreført i 2025, skal heve kompetansen i produktteamene.  På NRK.no planlegges innhold, design og teknologi med tilgjengelighet fra start. NRK bruker kunstig intelligens som et viktig verktøy for å gjøre innhold mer tilgjengelig, særlig gjennom automatisk teksting av distriktssendingene for å sikre døve og hørselshemmede rask tilgang til nyheter når de har størst aktualitetsverdi. NRK opplyser at KI foreløpig har størst nytteverdi i produksjon av undertekster, men ser muligheter for fremtidig bruk innenfor både synstolking og tegnspråktolking.

NRK deler erfaringer og kompetanse om tilgjengelighet og mangfold med både mediebransjen og andre virksomheter for å styrke sitt bidrag til det samlede mediemangfoldet. I 2025 holdt tilgjengelighetssjefen til NRK blant annet foredrag på Yggdrasilkonferansen og for NTB, og holdt også flere kurs og seminarer. NRK samarbeidet også tett med norske og nordiske kringkastere og EBU om kunstig intelligens og tilgjengelighetstjenester. NRK Tegnspråk sendte blant annet TV 2s tegnspråkprogrammer og tegnspråktolkede pressekonferanser fra Stortingets nett-tv.

Fra 1. mai 2025 trådte det i kraft nye regler i kringkastingsforskriften med strengere krav til universell utforming. Det følger av disse bestemmelsene at NRK skal tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket eller synstolket på direktesendt tv, med tegnspråktolking eller synstolking når bildeprogrammene legges ut i strømmetjenesten NRK TV. Kravet kommer i tillegg til de allerede gjeldene forpliktelsene. NRK skal også utarbeide en handlingsplan for å styrke den universelle utformingen av bildeprogrammer både på tv og i strømmetjenesten. NRK har i tråd med nye regler i kringkastingsforskriften utarbeidet en handlingsplan for å styrke den universelle utformingen i NRKs bildeprogrammer for perioden 2025 – 2028, som ble oversendt Medietilsynet i 2025. Medietilsynet fører ikke kontroll med innholdet i planen. Av handlingsplanen fremgår det at NRKs hovedprioritering de neste tre årene er å utvide tilbudet av universell utforming og tilgjengelighet på digitale plattformer. NRK opplyser også at bruk av KI blir viktig for å øke produksjonen av universelt utformet innhold, og understreker at dette må skje innenfor ansvarlige, lovlige og etiske rammer. Ny funksjonalitet i NRK TV er høyt prioritert i den kommende perioden – som direkteteksting av rene, digitale strømmekanaler, flere lydspor og hastighetsjustering.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravene om å være til stede og utvikle tjenester på alle viktige medieplattformer, inkludert Internett, for å nå så bredt som mulig ut med det samlede programtilbudet.

NRK oppfylte også kravet om at allmennkringkastingstilbudet skal være gratis tilgjengelig for hele befolkningen på minst én distribusjonsplattform. Videre vurderer Medietilsynet det slik at NRK gjennom NRK TV og NRK Radio oppfyller kravet om å gjøre flest mulig av radio- og tv-programmene tilgjengelige, både for samtidig distribusjon og for individuell avspilling. Hele den egenproduserte sendeflaten og mest mulig av den øvrige sendeflaten er tilgjengeliggjort som arkivtjeneste.

Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravet om å ta hensyn til personer med funksjonsvariasjoner ved utformingen av tilbudet. NRK oppfylt også kravet om å tilby innhold på tegnspråk. Les mer om vurderingen og konklusjonen i punkt 9.1.

11.2 Et tilgjengelig arkiv og åpne standarder

Det er et krav at NRK skal formidle kulturarven i Norge, og NRKs arkiv er en del av denne. Videre skal NRK arbeide for å digitalisere og gjøre disse arkivene tilgjengelige for befolkningen, og NRK skal tilgjengeliggjøre informasjon om arkivmaterialet (metadata). Dette er viktig for at de som ønsker å bruke arkivinnhold, skal kunne finne det. Arkivmaterialet skal også, så langt det er praktisk og juridisk mulig, og presseetisk forsvarlig, være tilgjengelig for viderebruk. NRK kan kreve å få dekket kostnadene ved å gjøre arkivmaterialet tilgjengelig for slik viderebruk av andre. Ved å digitalisere og dele materialet bidrar NRK til å bedre samfunnsforståelsen og styrke demokratiet.

NRK har en egen enhet for salg og deling av arkivinnhold, samt et felles internt rammeverk og retningslinjer for deling. NRK redegjør for en raus delingspraksis der hovedregelen er ja til deling, der unntakene skal være godt begrunnet. For materiale utover pågående nyhetssaker tar NRK kun betalt for kostnadene knyttet til selve tilgjengeliggjøringen. Det er et mål at så mye som mulig av NRKs arkiv og egenproduksjon skal være tilgjengelig for alle, og at det skal være enkelt for publikum å finne frem i arkivet. Om lag 250 000 tv-programmer og 395 000 radioprogrammer er tilgjengelige i NRK TV og NRK Radio. I tillegg er 67 000 podkaster tilgjengelig. For NRK Radio er dette en nedgang fra 465 000 antall tilgjengelige programmer i 2024, noe som hovedsakelig skyldes at NRK i 2025 inngikk en ny avtale med Music Nest Norway (MNN) om musikkrettigheter. Avtalen gir NRK noen begrensninger på hva som kan ligge ute i strømmetjenesten NRK Radio, og NRK opplyser at programtitlene dette gjelder, kun utgjør musikk, og at dette innholdet i liten grad benyttes som valgbart innhold.  

Det meste av NRKs egenproduksjon på tv er tilgjengelig i NRK TV. Det er gjort en betydelig innsats med å digitalisere bånd og film, og det jobbes kontinuerlig med å legge innholdet til rette på plattformene, slik at det skal være enkelt å velge innhold fra hele arkivet.

Store deler av samlingen er tilgjengelig, samtidig som historiske øyeblikk daglig gjenbrukes sammen med det aktuelle. De aller fleste opptakene som er bevart, er digitalisert. Innholdet forvaltes og oppdateres med opplysninger og metadata som svarer på aktuelle og langsiktige behov.  

NRK har fra 2023 en samarbeidsavtale med Nasjonalbiblioteket, der NRK overleverer mer av det historiske materialet enn det som er omfattet av lov om avleveringsplikt. Nasjonalbiblioteket skal bevare og forvalte samlingene med blant annet originale filmopptak og bånd, manus og programopplysninger, NRKs vinyl- og platesamling, noter, musikkopptak og stillbilder, og det skal tilgjengeliggjøre samlingene for befolkningen. I 2025 avleverte NRK flere fysiske samlinger for bevaring hos Nasjonalbiblioteket, og blant annet programopplysninger og oversikter over sendingene på tv fra 60-tallet frem til 2000 og hørespillmanus for radio- og fjernsynsteateret.

I NRK-plakaten fremgår det at NRK så langt som mulig bør benytte åpne standarder, så lenge ikke økonomiske eller kvalitative hensyn taler imot dette. NRK benytter åpne kildekoder i interne systemer, i plattformer, i skytjenester, og i teknologien som inngår i viktige deler av publikumstilbudene. NRK har utarbeidet en policy for deling av kildekoder og deler koden til enkelte verktøy som er utarbeidet av NRK. NRK viser til at åpen kildekode handler om allmenn tilgjengelighet og felles nytte gjennom deling av kode som kan brukes ut over eget kjerneområde. Deling av kildekode skjer via nettbaserte åpne plattformer (for eksempel Github), og videreutvikling involverer ofte andre mediehus og eksterne leverandører. NRK tilbyr også åpne data-API-er for værdata fra yr.no, og er i gang med å ta i bruk IP-basert medieinfrastruktur som gir mer fleksibel, standardbasert produksjon og legger til rette for nye tv formater og enklere samproduksjon. Ifølge NRK er alle lyd- og videoformater som brukes mot publikum standardiserte og dokumentert gjennom felles bransjeorganisasjoner. NRK samarbeider med både EBU, en rekke mediebedrifter og offentlige instanser på dette feltet. I 2025 har NRK bidratt med spisskompetanse i Digdirs nye designsystem, der det åpne kildekodeprosjektet U-elements nå inngår og gjør det enklere å utvikle universelt utformede nettsider raskere.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravene til å formidle kulturarven, digitalisere arkivet og gjøre arkivet og informasjonen om arkivmaterialet tilgjengelig for befolkningen. Medietilsynet vurderer det også slik at NRK i samsvar med Stortingets forutsetninger og presiseringene i vedtektene bare krever å få dekket kostnadene til å gjøre arkivmaterialet tilgjengelig for videre bruk av andre. Videre er det Medietilsynets vurdering at NRK tar sikte på å så langt som mulig bruke åpne standarder i tilbudet, under forutsetning av at økonomiske eller kvalitative hensyn ikke taler mot dette.

11.3 Beredskapsansvar

NRK har særlige beredskapsplikter i kraft av å være en offentlig finansiert riksdekkende allmennkringkaster. Ansvaret er regulert i kringkastingsloven § 2-4, der det fremgår at alle kringkastere har plikt til å sende meldinger fra myndighetene når det har stor betydning. NRKs beredskapsplikter er nærmere regulert i forskriften om NRKs virksomhet under beredskap og i krig, som blant annet angir at NRK har plikt til å iverksette særskilte beredskapstiltak for å sikre at informasjon fra regjeringen når ut til befolkningen. Ifølge forskriften skal det legges vekt på beredskapshensyn ved utbygging av NRKs senderanlegg. Etter digitaliseringen av de nasjonale tv- og radionettene omfatter beredskapsplikten det digitale riksdekkende bakkenettet for tv (DTT) og Regionblokka som er NRKs del av DAB-nettet. Etter digitaliseringen på radio har alle radiokanalene til NRK samme dekning, til forskjell fra tidligere, da NRK P1 hadde en særlig posisjon som beredskapskanal. I distribusjonsavtalen mellom NRK og Norkring er det stilt krav om 99,8 prosent oppetid på årsbasis i hele sendernettet. NRKs særskilte beredskapsansvar følger også av NRK-plakaten § 23. Det innebærer at NRK skal redegjøre for hvordan kravet er oppfylt i forbindelse med Medietilsynets årlige vurdering av hvordan NRK ivaretar allmennkringkastingsoppdraget.

NRK opplyser at de også i 2025 publiserte sin årlige trusselvurdering som er åpent tilgjengelig. NRK viser til at vurderingen er en kilde i arbeidet med vurderinger av risiko og sårbarhet som berører beredskapsansvaret, og at alle miljøer i NRK går gjennom trusselvurderingen og har egne tiltak.

NRK rapporterer at evnen til å ivareta det særlige beredskapsansvaret er ytterligere styrket i 2025, og at det er iverksatt tiltak som har gitt organisasjonen en mer robust publiserings- og sendeevne, og jevnlig trening sikrer at kompetanse og rutiner er på plass dersom en hendelse inntreffer. NRK har videre styrket tiltak knyttet til viktige tekniske systemer.

NRK peker på at tillit i befolkningen, publiseringsevne og oppetid er tre sentrale punkter for å oppfylle beredskapsansvaret. NRK nevner risikofaktorer som misbruk av NRKs merkevare og angrep mot troverdigheten gjennom digitalt bedrageri er mer aktuelle. For NRK er det sentralt med en grunnleggende tillit, slik at tiltroen til informasjonen myndighetene vil kringkaste ved nasjonale kriser og katastrofer, ikke blir påvirket negativt.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 ivaretok sitt særskilte beredskapsansvar. Videre ser Medietilsynet positivt på at NRK i 2025 aktivt har oppdatert sin innsikt om risikofaktorene i trusselbildet og gjennomført tiltak for å sikre en mer robust publiserings- og sendeevne. Disse tiltakene er viktige for å ivareta beredskapsansvaret i en eventuell nasjonal krise.

12 Redaksjonelt uavhengig og reklamefri

Medienes redaksjonelle selvstendighet er en grunnleggende forutsetning for den viktige rollen mediene skal fylle i et demokratisk samfunn. De redaktørstyrte mediene har en sentral rolle og har fått særlige ansvarsregler. Som allmennkringkaster har NRK fått et særlig ansvar for fri og uavhengig formidling av samfunnsrelevant informasjon og for å avdekke kritikkverdige forhold. NRK viser til at de arbeider målrettet for å holde høy presseetisk standard i det redaksjonelle arbeidet og for å være saklige, analytiske og nøytrale i den journalistiske dekningen av saker. NRK er medlem i Norsk Presseforbund og følger det felles etiske regelverket til pressen, som har flere krav til redaksjonell selvstendighet, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP), Redaktørplakaten og de lovfestede ansvarsreglene på dette området. NRK opplyser at deres egen etikkhåndbok ytterligere avgrenser NRKs medarbeidere på utvalgte områder med utgangspunkt i VVP. NRK har også en egen etikkenhet som har et overordnet ansvar for å systematisere arbeidet med god redaksjonell etikk i hele NRK, som i 2025 ble styrket med en etikkrådgiver, i tillegg til den eksisterende etikksjefen. NRK opplyser at det foreligger planer om å utvide etikkenheten med ytterligere ett årsverk.

NRK videreførte i 2025 prosjektet «Bedre rustet», som ble igangsatt i 2024. Formålet med prosjektet var å styrke arbeidet med presseetikk i NRK og å tydeliggjøre redaktørrollen og redaktøransvaret. NRK gjennomførte også et kompetanseprogram for alle redaktører, bestående av tre heldagssamlinger med vekt på presseetikk og redaktørrollen. I løpet av 2025 har NRK ryddet i bruken av redaktørtitler, for å sikre at tittelen henger sammen med direkte og formelt redaktøransvar.

I 2025 behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) 23 klager mot NRK der utvalget åpnet for forenklet eller full behandling. PFU behandlet totalt 308 klager i 2025, mot 243 i 2024. Det fremgår av PFU-statistikken fra Norsk Presseforbund at allmennkringkasterne NRK og TV 2 er mediene med flest klager mot seg. Et stort flertall av mediene som felles, er lokalaviser.⁹ PFU konkluderte med NRK hadde brutt god presseskikk i fire av sakene som ble tatt opp til klagebehandling. I de 19 andre sakene konkluderte PFU med at NRK ikke hadde brutt god presseskikk. Antallet saker som PFU tok til behandling mot NRK i 2025 gikk opp fra 15 i 2024, og bryter den tidligere trenden med at det har blitt færre saker til behandling. Samtidig sammenfaller det med en stor økning i antallet klager til PFU generelt, noe som ifølge Norsk Presseforbund kan ha sammenheng med at flere har blitt kjent med klageordningen, og at det har blitt enklere å klage.¹⁰ To av sakene NRK ble felt for av PFU gjaldt brudd på VVP punkt 3.2 om kildekontroll og faktasjekk og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Det går frem av PFUs statistikk at det er disse to punktene som også topper fellingsstatistikken generelt. NRK gjør rede for at disse forholdene gjelder grunnleggende journalistisk håndverk, og at det jobbes for å unngå slike presseetiske overtramp. NRK har derfor brukt sakene bredt internt som eksempler til felles læring i etterkant. NRK viser for øvrig til at alle saker som ble behandlet i PFU, er gjennomgått i alle NRKs redaksjonelle miljøer.

NRKs vedtekter har en rekke krav som skal sikre at allmennkringkastingstilbudet er ikke-kommersielt, og at NRK har et klart skille mellom allmennkringkastingsvirksomheten og kommersielle aktiviteter. NRK gjør rede for at allmennkringkastingstilbudet er reklamefritt og ikke inneholder salgsfremmende henvisninger til NRKs tjenester eller produkter. NRK presiserer at redaksjonelle avgjørelser og tilbud er styrt av redaksjonelle hensyn med grunnlag i allmennkringkastingsoppdraget, uten kommersiell påvirkning. Videre gjør NRK rede for at de er varsomme med å tilby innhold som utsetter publikum for kommersielt press i innholdstilbudet generelt. NRK Super tilbyr først og fremst innhold for barn og unge og er derfor svært varsomme med å eksponere merkenavn. Blant annet blir emballasje byttet ut, og merkelapper på klær og lignende blir fjernet eller dekket over. I den rene journalistikken som retter seg mot barn og unge, blir kommersielle produkter i liten grad omtalt. NRK viser til at kvaliteten på innholdet er avgjørende ved kjøp av internasjonale serier, men at NRK alltid vurderer om den kommersielle produktporteføljen som følger serien (for eksempel leker), forsterker et kommersielt press på barn.

NRK blir finansiert gjennom en direkte bevilgning over statsbudsjettet, og Medietilsynet betaler ut tilskuddet til NRK. Den statlige bevilgningen skal dekke driften av NRK og utgående merverdiavgift. For årene 2024–2026 vedtok Stortinget etter forslag fra regjeringen å justere tilskuddet til NRK i tråd med pris og lønnsveksten.

Årsregnskapet og årsmeldingen til NRK viser at de samlede driftsinntektene til NRK AS var 6869 millioner kroner i 2025, en økning på 191 millioner (2,9 prosent) fra 6678 millioner kroner i 2024. I 2025 utgjorde det statlige tilskuddet 6688 millioner kroner, en økning på 245 millioner (3,8 prosent) fra 6443 millioner kroner i 2024. Andre driftsinntekter utgjorde 180 millioner kroner, en nedgang på 54 millioner fra 234 millioner kroner i 2024. NRK forklarer at andre driftsinntekter består av tilskudd fra fond til konkrete produksjoner i tillegg til inntekter fra royalties, sponsing, utleie av produksjonskapasitet og salg av arkivmateriale og programmer. Resultatregnskapet til NRK for 2025 viser at bevilgningen over statsbudsjettet finansierer om lag 97,4 prosent av virksomheten. Denne inntekten finansierer dermed i all hovedsak virksomheten til NRK. Andre driftsinntekter utgjør en liten del av den samlede finansieringen.  

NRK driver den kommersielle aktiviteten sin gjennom det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS, som blir holdt atskilt fra allmennkringkastingsvirksomheten. Årsregnskapet viser at selskapet omsatte for 71 millioner kroner i 2025, en reduksjon på 14 millioner fra 2024. Driftsresultatet var positivt, med 3 millioner kroner i overskudd, mens det regnskapsmessige overskuddet før skatt var 12 millioner kroner. I 2025 ble 11 millioner kroner overført fra NRK Aktivum til allmennkringkastingsvirksomheten i NRK.

NRK har avgrenset mulighet til å hente sponsorinntekter siden NRK kun kan få sponset enkelte programkategorier. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst – allmennkringkasting og mediemangfald og Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid slår fast at NRK skal praktisere tilgang til sponsing på en restriktiv måte. NRK opplyser at de overholder reglene som følger av kringkastingsregelverket og NRK-vedtektene om sponsorfinansiering og visning av sponsorplakater. Medietilsynet har ikke avdekket brudd på reglene om sponsing i NRKs programvirksomhet i 2025. Det ble gjennomført tilsyn med NRKs ivaretakelse av reglene om sponsing under VM i skiskyting, VM på ski, EM i fotball for kvinner og VM i friidrett.

NRK viser videre til at forretningsavtaler og -inntekter går gjennom NRK Aktivum og blir håndtert med en armlengdes avstand. Samlede sponsorinntekter i 2025 var 15 millioner kroner, det vil si en liten økning på i overkant av 1,5 millioner kroner fra 2024. Fra 2020 har nivået på sponsorinntekter ligget relativt stabilt på et langt lavere nivå enn før pandemien. I 2019 var summen 29,3 millioner kroner.

NRK har ifølge vedtektene mulighet til å videreutvikle kommersielle tjenester som har sammenheng med den redaksjonelle virksomheten til selskapet. NRK opplyser at NRKs rettigheter blir forvaltet av en egen organisatorisk enhet som vurderer om det skal bli gitt samtykke til eventuelle kommersielle aktiviteter. I denne vurderingen blir det lagt særlig vekt på om aktiviteten støtter opp om allmennkringkastingsvirksomheten til NRK, og om publikum får en merverdi. Det blir også lagt stor vekt på at produkter og tjenester skal ha høy kvalitet. NRK opplyser at det ikke er utviklet slike kommersielle aktiviteter eller tjenester i 2025.

Konklusjon: Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravene til at allmennkringkastingstilbudet skal være reklamefritt og ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til de kommersielle tjenestene og produktene til konsernet. Medietilsynet vurderer det også slik at NRK oppfylte kravene om å verne om integriteten og tilliten sin for å kunne opptre fritt og uavhengig.

Redegjørelsen fra NRK viser også at NRK tilstreber å holde en høy etisk standard, være saklig, nøytral og ha en analytisk tilnærming, jamfør prinsippene i det felles etiske regelverket til pressen.

På grunnlag av redegjørelsen fra NRK vurderer Medietilsynet det slik at NRKs redaksjonelle avgjørelser ikke er styrt av kommersielle hensyn. Videre vurderer Medietilsynet vurderer det slik at NRK generelt er bevisst på og har etablerte rutiner for bruk av sponsing i organisasjonen. Omfanget av sponsorinntekter i 2025 tilsier at NRK har en avgrenset bruk av sponsing.

Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravene om at allmennkringkastingstilbudet i hovedsak skal bli finansiert over statsbudsjettet, at tilskudd over statsbudsjettet og andre offentlige inntekter ikke skal subsidiere kommersielle aktiviteter, og at det skal være et klart regnskaps- og driftsmessig skille mellom allmennkringkastingsvirksomheten og NRKs kommersielle aktiviteter.

Medietilsynets vurdering er at NRK i 2025 oppfylte kravene til at NRK kan videreutvikle kommersielle tjenester som skaper overskudd som bidrar til å finansiere allmennkringkastingstjenester. NRK oppfylte også kravene til at de kommersielle tjenestene som NRK utvikler, skal ha sammenheng med den redaksjonelle virksomheten til selskapet, og til at NRK legger vekt på å skape et så tydelig skille som mulig mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester. Medietilsynet vurderer det slik at NRK oppfyller kravene om at den forretningsmessige virksomheten skal være i samsvar med kravene til kvalitet og integritet som gjelder for NRK.