Tilsynsåret 2025

Medietilsynet publiserer årlig en tilsynsrapport som gir en samlet oversikt over tilsynsaktivitetene og etterlevelsen av regelverket på medieområdet. Rapporten redegjør for sentrale funn, utviklingstrekk og hvordan tilsynet har fulgt opp brudd gjennom dialog, veiledning og eventuelle sanksjoner. Formålet er å bidra til åpenhet om tilsynsarbeidet og styrke aktørenes kunnskap om regelverket.

Tilsynsarbeid 2025

I 2025 gjennomførte Medietilsynet totalt 30 tilsynsaktiviteter¹. Det ble gjort flest og størst kontroller med etterlevelse av reglene for reklame, sponsing og produktplassering i kringkastingsregelverket. I tillegg ble det gjennomført flere kontroller etter bildeprogramloven, hvorav én omfattende kontroll med strømmetjenester og deres etterlevelse av reglene for aldergrenser og beskyttelsestiltak.

Totalt ble det avdekket brudd² i 12 tilsynsaktiviteter i 2025, en nedgang fra 2024 hvor det ble konstatert brudd i 15 tilsynsaktiviteter. De fleste bruddene ble fulgt opp med dialog og veiledning, både i form av skriftlige tilbakemeldinger, dialogmøter og kursing. Det ble gitt to advarsler for brudd på regler i bildeprogramloven i 2025, og ett gebyr for brudd på regler om varighet av sponsoridentifikasjoner i kringkastingsforskriften.

Det ble i 2025 gitt færre sanksjoner for brudd på kringkastingsregelverket enn i 2024. Dette kan skyldes at det ble gjennomført noe færre tilsynsaktiviteter. Sett i sammenheng med at det også ble avdekket noe færre brudd på regelverket i kontrollene for 2025 enn i 2024, kan dette også tyde på at tilbyderne har fått økt kjennskap og forståelse for regelverket. For Medietilsynet har det i en årrekke vært et mål aktivt å praktisere dialog og veiledning, slik at tilbydere i økende grad etterlever regelverket.

For brudd på regler i bildeprogramloven ble det gitt to advarsler i 2025. Det er gitt svært få sanksjoner for brudd på dette regelverket de siste årene, og selv om antallet ikke er høyt for 2025, er det en økning fra tidligere år. Også på dette området har Medietilsynet prioritert en stor grad av dialog og veiledning over flere år. Medietilsynet økte i 2025 tilsynsaktiviteten knyttet til bildeprogramloven, og har ved gjentatte eller vesentlige brudd vurdert at sanksjon er en nødvendig reaksjon.

Medietilsynets skal føre tilsyn med at lov- og regelverk på medieområdet etterleves, noe som innebærer både å veilede aktører og kontrollere at reglene overholdes. Dette gjelder blant annet kringkastingslovens regler om reklame, sponsing og produktplassering. Formålet med disse reglene er å beskytte publikum mot for stort kommersielt trykk og gjøre dem oppmerksomme på når de blir utsatt for kommersielle budskap. Regelverket skal også bidra til at innhold er tilgjengelig for folk flest, uavhengig av om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Det er derfor krav til universell utforming, blant annet krav til teksting, synstolking, lydtekst og tegnspråktolking.

Medietilsynet fører også tilsyn med reglene i bildeprogramloven, der formålet er å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder på kino, tv og i strømmetjenester.

Videre er det Medietilsynets ansvar å føre tilsyn med at valgresultater og prognoser laget på grunnlag av undersøkelser på valgdagen, ikke offentliggjøres før klokken 21 denne dagen. Formålet med denne regelen er å hindre at velgerne blir påvirket i stemmegivingen og å sikre ro rundt denne.

Medietilsynet forvalter en rekke tilskuddsordninger til norske medier og kontrollerer at vilkårene for å motta mediestøtte er oppfylt. Medietilsynet kontrollerer også at tildelte midler blir brukt i tråd med forutsetningene. Tilskuddsordningene skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer.

Nye regler i kringkastingsloven

Fra 1. mai 2025 ble det innført flere endringer i regelverket for norske kringkastere og strømmetjenester, blant annet om universell utforming, reklametid på TV, sponsing, europeisk programinnhold og registreringsplikt.

Spesielt strømmetjenester som er etablert i Norge har fått flere nye krav, blant annet en plikt til å registrere seg hos Medietilsynet. Dette er en plikt som kringkastere som sender via internett, kabel og satellitt har hatt i mange år. Registreringsplikt for strømmetjenestene skal bidra til at aktører i større grad enn i dag blir oppmerksomme på hvilken regulering de er underlagt. I tillegg får Medietilsynet bedre oversikt over tilbydere av strømmetjenester under norsk jurisdiksjon. 

Flere av endringene i kringkastingsregelverket gjelder reklame, produktplassering og sponsing. Totalmengden reklame som kan sendes på TV og radio på dagtid er den samme som før, men det åpnes for økt fleksibilitet til å plassere reklamen gjennom døgnet. Kringkasterne kan nå plassere andelen reklame på 20 prosent fritt i tidsrommet fra klokken 06-18 og fra klokken 18-24. Fra klokken 00-06 er det ikke lenger noen begrensninger på andelen reklame som kan sendes.

Sponsorplakater kan ha noe lengre varighet enn det som tidligere var tillatt. Det gis også mulighet for at en TV-kanal eller en strømmetjeneste i sin helhet kan sponses, ikke bare de enkelte programmene. Det er krav om at også denne formen for sponsing skal identifiseres på en tydelig måte.

Produktplassering er nå som hovedregel tillatt, men er forbudt i nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer og barneprogrammer.

Det har også blitt innført skjerpede krav til universell utforming av programmer i fjernsyn og strømmetjenester. Programmer kan universelt utformes ved tiltak som teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker. Tidligere omfattet plikten til universell utforming av programmer kun NRK og riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler med en seerandel i fjernsyn på mer enn fem prosent. Disse har nå krav om å universelt utforme en større andel av sitt programinnhold. I tillegg er det krav til norske strømmetjenester som har en seerandel på mer enn fem prosent, og det stilles krav til mindre tjenestetilbydere som tidligere ikke har hatt plikt til å universelt utforme sitt programinnhold.

Alle norske kringkastere og strømmetjenester skal utarbeide en handlingsplan for økt universell utforming av programmer i tjenestene. Planene skal fungere som bevisstgjøring og bidra til aktivt arbeid med universell utforming. Medietilsynet har igangsatt et arbeid med veiledning om hvordan handlingsplanene skal utformes og sendes inn. Et eget kontaktpunkt (nettside) med informasjon om reglene for universell utforming er opprettet, med mulighet for publikum til å ta kontakt dersom de har synspunkter eller trenger veiledning.

Norske strømmetjenester har videre fått plikt til å ha en andel europeiske verk på minst 30 prosent i sine kataloger. I tillegg skal slike verk fremheves. Det skal føres statistikk over andelen europeiske verk i katalogen, og hvordan disse har blitt fremhevet. Denne statistikken skal sendes Medietilsynet hvert annet år. Dersom tilbyderen har en seerandel på under én prosent i det norske markedet eller er et foretak med årlig omsetning på maksimalt 20 millioner kroner, unntas tilbyderen fra disse forpliktelsene. En tilbyder er også unntatt fra forpliktelsene i tilfeller der tjenestens art eller innhold tilsier at en slik forpliktelse vil være upraktisk eller urimelig. Reglene om europeisk programandel i fjernsyn er uendret.

Strømmetjenester som retter seg mot det norske markedet, får plikt til å investere minst 4 prosent av årlig omsetning i norske audiovisuelle verk. Plikten skal også gjelde for strømmetjenester som er etablert i andre EØS-land dersom tilbudet er rettet mot et norsk publikum. Tilbydere av strømmetjenester som har en årlig omsetning på under to millioner euro eller en seerandel på under én prosent av det norske markedet, omfattes ikke av investeringsplikten. Strømmetjenester som ikke tilbyr spillefilmer, dokumentarfilmer, dramaserier eller dokumentarserier, er unntatt. Reglene om investeringsplikt forventes å tre i kraft fra 1. januar 2027.

Nytt regelverk for internettplattformer

I året som har gått har Medietilsynet arbeidet med å forberede nye oppgaver etter forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act, DSA). DSA regulerer ulike former for internettjenester, der hovedmålet er et tryggere og mer åpent internett for brukerne. DSA har regler for å bekjempe ulovlig innhold, skadelige aktiviteter og desinformasjon, samtidig som grunnleggende rettigheter beskyttes og forbrukernes rettigheter styrkes. DSA har videre regler som kan bidra til å beskytte barn på internettplattformer, som styrker pressefriheten og mediemangfoldet og som skal beskytte ytringsfriheten for norske brukere. DSA gjelder for medier som ikke er underlagt redaksjonell kontroll, slik som ulike sosiale medietjenester som Facebook, Instagram, Snapchat, X og YouTube.

Forordningen trådte i kraft innenfor EU i februar 2024. I 2025 startet arbeidet med å innlemme forordningen i norsk rett, og ny lov om digitale tjenester har vært på høring. Det er i utkast til ny lov foreslått at Medietilsynet skal få tilsynsoppgaver med regelverket. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) blir norsk koordinator etter DSA. I tillegg får Forbrukertilsynet og Datatilsynet oppgaver etter regelverket. I 2025 har Medietilsynet, sammen med de øvrige myndighetene med oppgaver etter DSA, dannet et nasjonalt DSA-nettverk. Dette nettverket ledes av Nkom og skal blant annet koordinere det norske tilsynet med forordningen. 

Tilsyn etter kringkastingsregelverket

I 2025 ble det gjennomført 16 tilsynsaktiviteter etter kringkastingsregelverket, mot 20 i 2024 og 25 i 2023. Det har de siste årene frem til 2024 vært en økning, mens det i 2025 var en liten nedgang i tilsynsaktiviteter etter kringkastingsloven. Noe av årsaken til nedgangen det siste året var prioritering av arbeid med informasjonstiltak knyttet til nye regler i kringkastingsregelverket som trådte i kraft 1. mai 2025. Det var økt tilsynsaktivitet etter bildeprogramloven, og i tillegg ble tilsyn etter valgloven gjennomført i 2025.

Medietilsynet gjennomfører tilsynsaktiviteter etter fastlagte årsplaner, men igangsetter også tilsyn etter tips og henvendelser fra publikum eller aktører. Ofte kontrolleres mange programmer og flere aktører i ett og samme tilsyn. Når Medietilsynet vurderer hvilke tilsyn som skal prioriteres, gjøres dette etter en risiko- og vesentlighetsvurdering. Dette betyr at større produksjoner som kan nå ut til et stort publikum, eller produksjoner der det er stor sannsynlighet for å avdekke brudd, prioriteres. 

Informasjonstiltak og veiledning

Medietilsynet gjennomførte våren 2025 flere informasjonstiltak i forbindelse med at endringer i kringkastingsloven trådte i kraft 1. mai. Hovedformålet var å gi klar og god informasjon om regelendringene, for å gi aktørene god forståelse av hva reglene innebærer og hvordan de må innrette seg. Informasjon om de mest sentrale endringene ble sendt ut til 20 kringkastere og strømmetjenester, samt to bransjeorganisasjoner.

Videre gjennomførte Medietilsynet dialogmøter med ulike tjenesteleverandører, Medietilsynets nettsider ble oppdatert, og det ble publisert en pressemelding om regelendringene.

I tiden etter informasjonstiltakene, har Medietilsynet erfart at aktørene stort sett har god kjennskap til endringene i regelverket, og at informasjonstiltakene ble oppfattet som relevante og nyttige.  

Reklame, produktplassering og sponsing

Kontroll av nylanseringer

På nyåret og høsten starter det hvert år en rekke nye programkonsepter på fjernsynskanaler og strømmetjenester. Det er også sesongstart for flere etablerte konsepter. Disse produksjonene når ofte ut til et stort publikum, og finansieres gjerne delvis gjennom sponsing og/eller produktplassering, i tillegg til reklame. De siste årene har Medietilsynet prioritert å føre tilsyn med en rekke av disse programkonseptene, både vår og høst. I tillegg til kommersielt innhold kontrolleres også at aldersmerkingen er i tråd med bildeprogramloven.

Våren 2025 kontrollerte Medietilsynet i alt 16 programkonsepter fordelt på TV 2, TVNorge og Heim TV, i tillegg til strømmetjenestene VGTV og Bergensavisen. Kun to mindre brudd ble avdekket. På TVNorge ble det oppdaget ett tilfelle av for kort merking av produktplassering i programmet Alt for Norge, og hos Bergensavisen ett tilfelle av unødig fremtredende produktplassering i programmet Oppsig. Begge bruddene ble fulgt opp gjennom dialog og veiledning. 

En undersøkelse som Kantar Media gjennomførte på oppdrag fra Medietilsynet mot slutten av 2024, viste at bare fire av ti seere legger merke til at enkelte programmer på TV er merket med produktplassering. For at reglene om merking av programmer med produktplassering skal virke etter sin hensikt, er det viktig at seerne får det med seg. Medietilsynet var derfor i løpet av våren 2025 i dialog med bransjen, for å undersøke hvordan retningslinjene for merking kan gjøres tydeligere. Kontroll med merking av produktplassering ble også prioritert i Medietilsynets kontroller høsten 2025.

Høsten 2025 ble det ført tilsyn med reglene for reklame, sponsing og produktplassering i 11 programkonsepter fordelt på TV 2, TVNorge, Heim TV, VGTV og DagbladetTV. Det ble ikke oppdaget noen alvorlige brudd som førte til at Medietilsynet vurderte sanksjoner, men enkelte avvik og problemstillinger ble fulgt opp med veiledning. Dette dreide seg i hovedsak om forstyrrende tekstelementer i skjermbildet i tilknytning til merking av programmer med produktplassering, som gjorde at merkingen ble utydelig for seerne.

Kommersielt innhold i sportssendinger

VM i skiskyting og ski-VM

Medietilsynet førte tilsyn med etterlevelsen av reglene om reklame, produktplassering og sponsing på TV 2 og reglene om sponsing og universell utforming på NRK, i forbindelse med både VM i skiskyting og VM på ski i 2025. Det ble kun avdekket ett regelbrudd. Bruddet gjaldt manglende merking av produktplassering i en av TV 2s sendinger i forbindelse med VM i skiskyting. Bruddet ble fulgt opp med veiledning.

Tour de France - sykkelritt

I forbindelse med et tilsyn med reglene for reklame på delt skjerm, førte Medietilsynet kontroll med sju sendinger av sykkelrittet Tour de France for herrer på TV 2. Medietilsynet fant ingen brudd på reglene for reklame på delt skjerm, men avdekket brudd på reglene for sponsing. I alle de kontrollerte sendingene ble sponsorplakatene vist for lenge, og i flere av sendingene ble reglene for tillatt varighet brutt flere ganger. Hensikten med regelen om hvor lenge sponsorplakater kan vises, er blant annet å sikre at seerne ikke utsettes for et for høyt kommersielt trykk samlet sett, og at skillet mellom reklame og sponsing opprettholdes. Medietilsynet vurderte regelbruddene som alvorlige og TV 2 fikk et overtredelsesgebyr på 300 000 kroner. I vurderingen la Medietilsynet særlig vekt på at kontrollen avdekket brudd i samtlige av de kontrollerte sendingene, noe som innebar en rekke gjentatte og klare brudd i løpet av en kort periode. Sendingene hadde høye seertall og seerne ble eksponert for betydelig mer kommersielt innhold enn de skulle blitt.

Fotball-EM for kvinner og VM i friidrett

Under fotball-EM for kvinner 2025, kontrollerte Medietilsynet et utvalg av sendinger på TV 2 og NRK. Tilsynet med TV 2s sendinger omfattet reglene om reklame, sponsing og produktplassering, og tilsynet med NRK omfattet reglene om sponsing. Ingen brudd ble avdekket.

Medietilsynet gjennomførte også en mindre kontroll med etterlevelse av reglene om sponsing og universell utforming i NRKs sendinger under VM i friidrett 2025. Kontrollen avdekket ingen brudd.

Eliteserien og Champions League

Tilsynet som ble gjennomført med utvalgte fotballsendinger i Eliteserien og Champions League, var en oppfølging av tidligere kontroll med kamper i Eliteserien i 2023, hvor det ble avdekket brudd. Kampene som ble kontrollert i 2025 ble sendt på TV 2 Play og TV 2 Sport, og hovedhensikten var å kontrollere om reglene for sponsing og produktplassering ble fulgt, særlig i forbindelse med VAR-situasjoner under kampene. Ingen brudd ble avdekket i sendingene som ble kontrollert.

I forbindelse med en Champions League-kamp sendt på TV 2 registrerte Medietilsynet at det ble vist reklame i et svært avgjørende øyeblikk av kampen, slik at seerne gikk glipp av denne delen. Medietilsynet har i etterkant forhåndsvarslet at det, som følge av hendelsen, kan bli aktuelt å gi TV 2 en advarsel. Medietilsynets vurdering er at TV 2 brøt reglene for plassering av reklameinnslag ved at dette innslaget førte til en betydelig forringelse av seeropplevelsen, og dermed sendingens og programmets verdi. Medietilsynet sluttbehandlet saken tidlig i 2026 og fattet vedtak om advarsel til TV 2.

Reklamefrie dager

Det er ikke tillatt å sende reklameinnslag langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag på norske tv-kanaler og strømmetjenester. Medietilsynet førte tilsyn med etterlevelsen av forbudet gjennom flere kontroller i 2025. Kontrollene ble gjennomført på TV 2, TV 2 Nyhetskanalen, TV 2 Livsstil, TVNorge og Heim TV, samt strømmetjenesten VGTV. Det ble ikke avdekket brudd på regelen om reklamefrie dager.

Riksdekkende radio

Våren 2025 ble det ført tilsyn med etterlevelse av reglene for reklame, sponsing og produktplassering i seks riksdekkende radiokanaler; Radio Norge, NRJ Norge, Vinyl, P4, P7 Klem og P5 Hits. Tilsynet avdekket kun ett brudd, som gjaldt en sponsoridentifisering på P4. Sponsoridentifiseringen inneholdt ulovlig tilleggsinformasjon i form av en lydlogo som kunne knyttes til sponsors produkt, og som fremgikk i den aktuelle sponsorens reklamekampanjer. Bruddet ble fulgt opp med veiledning.

Lokal-tv

Tilsyn med utvalgte sendinger i sju lokale tv-kanaler, TV Vest Rogaland, TV Vest Vestland, TrønderTV, TrondheimTV, TV Nord, TV Haugaland og Nye Salangen nyheter, ble igangsatt mot slutten av 2025 og er planlagt sluttført i starten av 2026. Kontrollen omfatter reglene for reklame, sponsing og produktplassering og er en oppfølging av tidligere tilsyn gjennomført i 2023 og 2024, hvor det ble oppdaget flere brudd som ble fulgt opp med veiledning. 

Europeisk programandel

Kringkastere skal sørge for at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn består av europeiske programmer. Andelen regnes ut fra sendetiden som gjenstår når nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn er ekskludert. Kringkasterne skal føre årsstatistikk som viser andelen av europeiske verk i fjernsyn og rapportere denne statistikken til Medietilsynet det påfølgende år.

Medietilsynet mottok årsstatistikker fra alle kringkasterne i 2025, og førte tilsyn med at kravet til euroandel var oppfylt. To TV-kanaler lå rett under minstekravet på 50 prosent for året 2024. TV 2 Zebra er for første gang like under minstekravet, mens Al-Jazeera har vist god progresjon de siste årene.

Medietilsynet følger opp disse videre med dialog og veiledning.
Medietilsynet rapporterte statistikk og opplysninger for årene 2023 og 2024 videre til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. 

Allmennkringkasting

Medietilsynet fører årlig tilsyn med at NRK og TV 2 oppfyller sine allmennkringkastingsforpliktelser for foregående år. Resultatene publiseres i Allmennkringkastingsrapporten.

NRK

NRK blir i hovedsak finansiert gjennom en direktebevilgning over statsbudsjettet. Stortinget har vedtatt at Kultur- og likestillingsdepartementet hvert fjerde år skal vurdere om det er behov for endringer i NRKs allmennkringkasteroppdrag og se på hvordan NRKs tilbud påvirker kommersielle medier og det totale medietilbudet til publikum. Våren 2025 fikk Medietilsynet i oppdrag å utarbeide en rapport om hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet og hvordan NRKs virksomhet påvirker konkurransesituasjonen i det norske mediemarkedet. Rapporten skal leveres til Kultur- og likestillingsdepartementet våren 2026.

Tilsynsresultatene for programåret 2024 viser at NRK i det store og hele oppfylte samfunnsoppdraget sitt i samsvar med kravene. Redegjørelsen fra NRK viser at allmennkringkasteren jobber godt for å ivareta de utvidede musikk- og språkkravene som inngår i oppdraget fra 2023. Medietilsynet kom frem til at NRK har brutt ett av de om lag 50 kravene til programvirksomheten. Dette gjaldt kravet om 25 prosent nynorsk på nett. NRK hadde i 2024 på 23,2 prosent nynorsk på nrk.no, og er med det nærmere minstekravet for bruk av nynorsk på nett enn noen gang tidligere. NRK innfridde i 2024 nynorskkravet på radio, for første gang siden 2019.

TV 2

TV 2 er Norges kommersielle allmennkringkaster, og har en avtale med staten om å kompenseres for nettokostnadene ved å levere kommersiell allmennkringkasting. Høsten 2023 inngikk tv-kanalen en ny avtale med Kultur- og likestillingsdepartementet for perioden fra 1. januar 2024 til 31. desember 2028.

Hovedlinjene i den forrige avtalen er videreført. Dette gjelder blant annet kravene om at hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen til tv-kanalen skal være lokalisert i Norge, minst 100 kilometer utenfor Oslo sentrum. TV 2 skal videre tilby daglige nyhetssendinger og norskspråklige programmer for barn og unge. I tillegg er det tatt inn krav som styrker både nyhetsdekningen fra hele Norge og investeringene i norsk film og tv-drama.

Allmennkringkastingstilsynet viser at TV 2 leverte godt på allmennkringkastingsoppdraget i 2024. Gjennom å oppfylle samfunnsoppdraget som følger av avtalen, bidrar TV 2 til å nå de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting og til å styrke det norske mediemangfoldet.

Medietilsynet vurderte at TV 2 har etterlevd retningslinjene for det regnskapsmessige skillet mellom allmennkringkastingsvirksomheten og den andre delen av virksomheten i 2024. Allmennkringkastingsvirksomheten medførte en netto merkostnad på 133 millioner kroner inkludert ti prosent driftsmargin i 2024. Dermed ble TV 2s kompensasjon for allmennkringkasteroppdraget noe lavere enn maksimalt beløp på 150 millioner kroner. Fordi TV 2 fikk utbetalt full kompensasjon på 150 millioner kroner for 2024, ble den overskytende kompensasjonen på 17 millioner kroner avkortet ved fjerde utbetaling til TV 2 i 2025.

Andre tilsynsaktiviteter i 2025

Viktige begivenheter

Det er regler i kringkastingsloven som skal sikre befolkningen mulighet til å følge store sportsbegivenheter på tv uten å måtte betale for de dyreste tv-pakkene. Eksempler på viktige begivenheter som er omfattet av disse reglene er OL, fotball-VM og VM på ski. Medietilsynet skal ha informasjon fra kringkasterne når de erverver rettigheter til å sende viktige begivenheter. Rapportering om aktuelle viktige begivenheter ble innhentet i 2025.

I forbindelse med VM på ski 2025 fikk Medietilsynet flere henvendelser om at en del seere, som følge av avtaleforhandlinger mellom TV 2 og Telia, ikke hadde tilgang til TV 2s sendinger fra mesterskapet. Medietilsynet vurderte dette opp mot reglene om viktige begivenheter og kom til at TV 2 oppfylte kravene om bred distribusjon og vederlagsfri tilgang. Det som kommer frem av regelverket er at det ikke skal være ekstra omkostninger ut over grunnpakkeavgift dersom man ser TV via et abonnement hos en distributør, og ikke nødvendigvis at tilgangen skal være gratis. Medietilsynet viste videre til at TV 2s sendinger fra VM på ski var tilgjengelig på TV 2 Direkte, som finnes i alle de øvrige, største TV-distributørenes grunnpakker. Medietilsynet kom derfor til at kravene som stilles om bred distribusjon og vederlagsfri tilgang, var oppfylt.

Politiattest

Alle tilbydere av fjernsyn og strømmetjenester, samt produksjonsforetak som produserer programmer bestilt av en kringkaster eller strømmetjeneste, skal kreve at personell som har regelmessig kontakt med mindreårige fremlegger politiattest. Medietilsynet fører jevnlig tilsyn med om de aktuelle aktørene følger bestemmelsen. I 2024 ble det også utarbeidet en egen veileder om innhenting av politiattest.

I 2025 var kontrollen med innhenting av politiattest rettet mot 22 ulike produksjonsforetak. Kontrollen innebar i hovedsak å undersøke om produksjonsforetakene hadde rutiner for å ivareta kravet om innhenting av politiattest ved tilbud om stilling eller kontrakt, om rutinene ble fulgt i praksis, og om de informerte om plikten til å innhente politiattest i forbindelse med rekruttering. Kontrollen avdekket ingen brudd.

Publikumshenvendelser

Medietilsynet fikk rundt 330 skriftlige publikumshenvendelser i 2025, i tillegg til en rekke telefonhenvendelser. 

	2024	2025
Skriftlige publikumshenvendelser	219	327

Henvendelsene fra publikum omfatter et vidt spekter av saker og temaer om alt fra tips om mulige lovbrudd, klager på for mye reklame, spørsmål om lover og regler på mediefeltet, til synspunkter på aldersgrenser på filmer og programmer, priser og tilgang til medieinnhold, og barn og unges mediehverdag. 

Den betydelige økningen i henvendelser fra 2024 til 2025 skyldtes særlig misnøye med aldersgrensen på den norske animasjonsfilmen Spermageddon, som hadde kinopremiere i februar. I tillegg fikk Medietilsynet mange henvendelser fra misfornøyde Telia-kunder etter at nærmere 500 000 kunder mistet tilgangen til TV 2 i fire måneder som følge av manglende distribusjonsavtale.

Samarbeid med andre tilsynsmyndigheter

I 2025 har Medietilsynet deltatt i en rekke ulike samarbeidsnettverk med andre tilsynsmyndigheter.

Det er for det første opprettet et samarbeid mellom Lotteri- og stiftelsestilsynet, Forbrukertilsynet og Medietilsynet for å se på mulige samarbeid i saker som berører grensene mellom dataspill og pengespill. Samarbeidet har så langt resultert i et felles kommunikasjonstiltak under Arendalsuka ved gjennomføring av arrangement med tema «Barn blir trente storgamblere – hva kan vi gjøre med det?». Her ble det satt søkelys på pengespillelementer i dataspill. Nettverket har også hatt felles møter og én workshop høsten 2025, der det ble sett på mulig samarbeid i konkrete tilsynssaker. I 2026 skal Medietilsynet bistå Lotteri- og stiftelsestilsynet i arbeidet med et oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet om å utrede regulering av pengespill-lignende elementer i dataspill (inkludert lootbokser og simulerte pengespill) eller i tilknytning til dataspill.

Medietilsynet deltar også i et nettverk med andre norske tilsynsmyndigheter som har som formål å diskutere felles forvaltningsrettslige problemstillinger i saker der det fattes vedtak med en administrativ sanksjon. Nettverket ledes av Forbrukertilsynet.

I regi av Forbrukertilsynet er det etablert et nettverk med formål om å styrke og effektivisere håndhevingsapparatet for barns forbrukervern. Blant oppgavene er å kartlegge og arbeide med felles tiltak knyttet til barns forbrukervern, ta i bruk felles digitale tilsynsverktøy som kan effektivisere håndhevingsoppgavene, og gjennomføre felles kommunikasjonstiltak om temaet barns forbrukervern. Medietilsynet deltar sammen med Datatilsynet, Direktoratet for medisinske produkter, Forbrukertilsynet, Helsedirektoratet, Mattilsynet og Lotteri- og stiftelsestilsynet. Nettverket innledet sitt arbeid med en todagers workshop høsten 2025. Ny samling er planlagt i mars 2026.

Bildeprogramloven

Medietilsynet fører tilsyn med at reglene i bildeprogramloven overholdes. Denne loven skal sørge for at barn ikke utsettes for skadelig innhold i bildeprogrammer eller på kino. De fleste bildeprogram må ha en aldersgrense. I tillegg må tilbydere av tv, strømmetjenester og kinofilm ha ulike beskyttelsestiltak som skal sørge for at barn under den fastsatte aldergrensen normalt ikke får tilgang til programmet. Sentrale virkemidler i tilsynet er dialog og veiledning av bransjeaktørene på de ulike plattformene som er omfattet av regelverket. I tillegg til planlagte kontroller, følger Medietilsynet opp henvendelser og tips fra publikum. Ved brudd på reglene i bildeprogramloven, kan Medietilsynet gi sanksjoner i form av advarsel, gebyr eller tvangsmulkt.

Aldersgrenser på kinofilm

Aldersgrensen på filmer og programmer settes av bildeprogramdistributøren, med utgangspunkt i retningslinjer fastsatt av Medietilsynet. Medietilsynet fører tilsyn med at aldersgrensene settes i tråd med retningslinjene, og kan ved enkeltvedtak overprøve aldersgrensen dersom det vurderes at den ikke er satt i henhold til retningslinjene. Medietilsynet kan også ilegge sanksjoner for brudd på regelverket.

I 2025 ble det ført tilsyn med ni kinofilmer. Filmene ble valgt ut til tilsyn basert på mistanke om feil aldersgrense sett opp mot sjanger, erfaringer med lignende filmer, aldersgrenser filmen har fått i andre land med videre. Det ble også tatt hensyn til om filmene kunne ha et høyt publikumspotensial blant barn og unge.

Det ble avdekket seks tilfeller der aldersgrensen på filmen ble vurdert å være i strid med retningslinjene for aldersklassifisering. I alle seks tilfellene endret distributøren aldersgrensen på eget initiativ etter dialog og/eller forhåndsvarsel fra Medietilsynet.

Medietilsynet har også gitt veiledning når det gjelder filmer der kinofilmdistributørene har vært usikre på aldersgrensen, i tilfeller der det har vært avdekket manglende merking med aldersgrenser, eller dersom Medietilsynet har mistenkt at aldersgrensen er for lav. I 2025 ble det til sammen gitt veiledning i 39 saker. I 17 av tilfellene ble det gitt veiledning på bakgrunn av henvendelser fra distributørene. I alle sakene der distributørene ba om veiledning om aldersgrensen, ble Medietilsynets vurdering fulgt.

Tilsyn med kinoreklame

I 2025 gjennomførte Medietilsynet for første gang tilsyn med kinoenes etterlevelse av regelverket for tilknyttet materiale i bildeprogramloven. Tilknyttet materiale er reklame, trailere og egenreklame som sendes i tilknytning til kinofilm.  

På bakgrunn av tips fra publikum, førte Medietilsynet tilsyn med en konkret reklamefilm som var vist på kino før en barnefilm med aldersgrense seks år. Tilsynet avdekket at visningen av reklamen utgjorde et brudd på regelverket i bildeprogramloven om at kinoreklame skal tilpasses hovedfilmens aldersgrense. Bruddet ble fulgt opp med et vedtak om sanksjon der Nordisk Film Kino fikk en advarsel. Dette er første gang en kino ilegges sanksjon etter bildeprogramloven. Den samme reklamefilmen var også vist på en annen kino i forkant av en film med voksen målgruppe. Dette bruddet ble fulgt opp med veiledning om regelverket.

Medietilsynet gjennomførte deretter et bredere tilsyn med fem utvalgte kinoers etterlevelse av plikten til å tilpasse reklame og trailere som sendes foran kinofilm til aldersgrensen på filmen. Ettersom Medietilsynet ikke har gjennomført denne typen tilsyn tidligere, var det nødvendig å utvikle en egen tilsynsmetodikk for den praktiske gjennomføringen. Kinoene som ble kontrollert var Nordisk Film Kino Oslo, Bergen kino, Trondheim kino, Aurora kino Fokus i Tromsø og ODEON Kino Lillestrøm. Tilsynet avdekket brudd hos Trondheim kino, som hadde vist to trailere og to reklamefilmer som ikke var tilpasset en film som var tillatt for alle. Bruddet ble fulgt opp med dialog og veiledning om regelverket, ettersom filmen hadde en voksen målgruppe og risikoen for skade ble ansett lav.

I forbindelse med tilsynet med tilknyttet materiale, har Medietilsynet opprettet kontakt med leverandørene som programmerer reklame for kinoene, CAPA og Media Direct Norge. Leverandørene har etter dette jevnlig bedt om veiledning om hvilken aldersgrense konkrete reklamefilmer vil være tilpasset. Medietilsynets erfaring er at bransjeaktørene i større grad er blitt bevisst på regelverket for tilknyttet materiale etter gjennomført tilsyn.

Aldersgrenser og beskyttelsestiltak i strømmetjenester

Medietilsynet gjennomførte i 2025 tilsyn med hvordan norske strømmetjenester oppfylte pliktene i bildeprogramloven om aldersgrenser og beskyttelsestiltak (foreldrekontroll). Tjenestene som ble kontrollert var TV 2 Play, NRK TV, NRK Super, Dagbladet TV og VGTV. Tilsynet avdekket brudd på informasjonsplikten hos samtlige aktører. Videre avdekket tilsynet brudd på reglene om beskyttelsestiltak hos NRK TV, NRK Super og VGTV, som ikke hadde fungerende foreldrekontroll. Disse funnene ble fulgt opp med dialog og veiledning om regelverket overfor alle aktørene.

Tilsynet avdekket også seks tilfeller av for lave aldersgrenser på programseriene Fighter og Norge bak fasaden i TV 2 Play. Disse bruddene ble fulgt opp med forhåndsvarsel om endring av aldersgrensen på programmene, og TV 2 endret aldersgrensene på bakgrunn av forhåndsvarselet i tråd med tilsynets vurdering. TV 2 fikk advarsel for bruddene. Det ble også avdekket at Dagbladet TV hadde satt for høy aldersgrense på et bildeprogram og at VGTV hadde for lav aldersgrense på en dokumentarfilm. Disse bruddene ble fulgt opp med dialog og veiledning.

Tilsyn etter bildeprogramloven på bakgrunn av publikumshenvendelser

Medietilsynet undersøker og besvarer alle henvendelser og tips fra publikum om regelverket om aldersgrenser og beskyttelsestiltak i bildeprogramloven. I 2025 ga seks publikumshenvendelser grunnlag for videre oppfølging i form av tilsyn. Både tilsynssaken ovenfor Nordisk Film Kino, som gjaldt visning av en skremmende kinoreklame før en barnefilm, og tilsynet med aldersgrensen på filmen Kaptein Sabeltann og Grevinnen av Gral, hadde sitt utspring i publikumshenvendelser. I tillegg har Medietilsynet mottatt publikumshenvendelser om for lav aldersgrense på NRKs serie Dinoheltene og episoden Hemmelig sex i TV 2s program Norge bak fasaden. Disse ble fulgt opp med dialog og veiledning, og både NRK og TV 2 endret aldersgrensene på de nevnte programmene på bakgrunn av Medietilsynets tilbakemelding.

Medietilsynet har også fulgt opp en publikumshenvendelse som gjaldt en skolevisning av filmen Intet nytt fra Vestfronten. Elevene som så filmen var ikke gamle nok i henhold til filmens aldersgrense, og det var ikke innhentet samtykke fra foresatte. Saken ble fulgt opp med veiledning om regelverket. Ellers har Medietilsynet i 2025 fått svært mange publikumshenvendelser om aldersgrensen på filmen Spermageddon. Medietilsynet vurderte i desember 2024 at aldersgrensen på filmen var satt i tråd med retningslinjene for aldersklassifisering.

Kurs i aldersklassifisering

I 2025 har Medietilsynet gjennomført flere oppfriskningskurs og grunnkurs i aldersklassifisering for ulike bransjeaktører, både som en oppfølging av gjennomførte tilsyn og som et tilbud til aktuelle aktører. Kursene gir en oversikt over regelverket for aldersklassifisering og en gjennomgang av praktiske eksempler på hva som tillates innenfor de ulike alderskategoriene.

Vinteren 2025 ble det holdt grunnkurs for VGTV og oppfriskningskurs for Warner Bros. Discovery. I forbindelse med tilsynet med strømmetjenester, ble det gjennomført oppfriskningskurs for NRK og TV 2. Videre ble det gjennomført grunnkurs i aldersklassifisering for enkelte kinofilmdistributører og leverandører av kinoreklame høsten 2025.

Valglov

Etter valgloven § 21-8 er det forbudt å offentliggjøre valgresultater og prognoser før klokken 21.00 på valgdagen. Medietilsynet har hjemmel til å ilegge sanksjon i form av gebyr dersom regelen brytes. Det ble vedtatt ny valglov 16. juni 2023. Tilsynet ved Stortingsvalget i 2025 var dermed det første valget som følger reglene i den nye loven. En vesentlig endring i forhold til tidligere valg var at ingen medier fikk tilgang til reelle valgresultat før kloken 21.00 valgdagen.

Medietilsynet gjennomførte kontroller på valgdagene 7. og 8. september i forbindelse med Stortingsvalget 2025. Tilsynet var mest omfattende på valgdagen mandag. Det ble ført tilsyn med nyhets- og valgsendinger på radio og TV, nettaviser og sosiale medier. Det ble opprettet tilpassede søk på nyhetsovervåkningstjenesten Infomedia for størst mulig bredde i medier som ble dekket. Medietilsynet opprettet også en egen epost-tjeneste for publikum som ønsket å tipse tilsynet om mulige brudd på bestemmelsen. Valglovtilsynet i 2025 avdekket ingen brudd på valgloven.

Mediestøtte

Medietilsynet forvalter de direkte mediestøtteordningene, og i 2025 ble det fordelt over 530 millioner kroner fordelt på følgende ordninger:

• Produksjonstilskudd: 440,6 millioner kroner
• Tilskudd til samiske aviser: 44,4 millioner kroner
• Innovasjons- og utviklingstilskudd: 23,7 millioner kroner
• Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier: 23,9 millioner kroner

I tillegg fordelte Medietilsynet 5,3 millioner kroner til medieforskning, inkludert forskning knyttet til handlingsplanen mot spilleproblemer. Medietilsynet utbetalte også tilskudd til NRK, TV 2 og til diverse andre øremerkede medieformål.

Kontroll med produksjonstilskuddsmottakere

Medietilsynet kontrollerte i 2025 rutinene og systemene som medieselskapene har for registrering og rapportering av opplysninger til Medietilsynet. Kontrollen omfattet aviser som fikk produksjonstilskudd i 2024 i konsernene Polaris og Amedia. Kontrollen ble gjennomført etter en risiko og vesentlighetsvurdering. I tillegg er nye medier i ordningen kontrollert. Det ble ikke avdekket noen brudd i kontrollene.

Som en del av søknadsbehandlingen ble det gjennomført kontroll av innhold for nye søkere i tilskuddsordningen i 2025. Søkere som oppfylte vilkårene i forskriften om å kunne motta tilskudd, inkludert vilkår knyttet til innhold, kom inn i ordningen. For 2025 gjaldt dette ti av 16 nye søkere. 

Prioriterte tilsynsaktiviteter 2026

I 2026 skal Medietilsynet for det første prioritere å forberede nye oppgaver etter Digital Services Act (DSA). Dette er nærmere beskrevet over, under nye regelverk.

For det andre blir tilsyn med regler for reklame, sponsing og produktplassering i strømmetjenester prioritert. Medietilsynet har de siste årene merket seg en utvikling i forretningsmodellene til tilbydere av strømmetjenester der kommersielt innhold stadig blir en viktigere del av finansieringen. Flere aktører tilbyr for eksempel rimeligere abonnementer til tjenestene dersom man er villig til å se noe reklame.

Sponsorater i strømmetjenester utfordrer også regelverket når det gjelder varighet og plassering av identifikasjonene. Strømmetjenester har ikke like detaljert regulering av kommersielt innhold som tilbydere av fjernsyn i dagens regelverk. Dersom Medietilsynet i tilsynsarbeidet ser behov for regelendringer, tas dette opp med Kultur- og likestillingsdepartementet.

For det tredje står beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold sentralt i tilsynsarbeidet, også i 2026. Det mest omfattende tilsynet er kontrollen med at det settes riktig aldersgrense på kinofilm. Medietilsynet legger også store ressurser i å lære opp bildeprogramdistributørene i å aldersklassifisere innhold, blant annet gjennom å holde kurs og ved å veilede i konkrete saker.

For å opprettholde intern kompetanse i vurderingen av hva barn og unge opplever som skremmende og skadelig, skal det holdes to barnepanel i løpet av 2026. Dette gjennomføres ved at ulike skoleklasser inviteres til å se en film hos Medietilsynet. Ofte er dette en film der det har vært usikkerhet rundt aldersklassifiseringen, ved at den har «vippet» mellom to alderskategorier. I etterkant av filmen intervjues barna om innholdet, og hvilke elementer som eventuelt oppleves skremmende eller forstyrrende.

Innspillene fra barna, kan enten bekrefte at momentene i Medietilsynets veileder for aldersklassifisering er relevante, gi grunnlag for å vekte momentene annerledes eller føre til at nye momenter hensyntas. I tillegg til å bruke barnepanel, opprettholdes intern kompetanse også gjennom vurdering av ulike referansefilmer. 

Tilsyn – hvorfor og hvordan  

Medietilsynets samfunnsoppdrag er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom å arbeide for mediemangfold, kritisk medieforståelse i befolkningen og beskyttelse av barn og unge. Å føre tilsyn med at reglene på medieområdet blir overholdt, er ett av de sentrale oppgavene Medietilsynet har for å oppfylle sitt oppdrag.

Med tilsyn menes kontroll av hvordan aktørene som omfattes av regelverket, etterlever plikter i lover og forskrifter. Informasjon om regelverket i form av dialog, samt generell og individuell veiledning, er også en del av Medietilsynets tilsynsvirksomhet.

Tilsyn og rådgivning skal blant annet medvirke til at:

• norske aktører innretter seg etter regelverket
• befolkningen har tilgang på medieinnhold av høy kvalitet
• befolkningen ikke utsettes for et for høyt kommersielt trykk, og at de blir gjort oppmerksomme på når de eksponeres for kommersielle budskap
• barn ikke utsettes for skadelig innhold i bildeprogrammer

Medietilsynet erfarer at det å arbeide proaktivt gjennom dialog og veiledning er et godt virkemiddel for å oppnå rask og god etterlevelse.

I Norge er det profesjonelle tilbydere i mediemarkedet som er opptatt av å følge norske regler. Det kan likevel oppstå svikt i rutiner eller uklarheter om hvordan regler skal forstås, og da er det viktig at Medietilsynet fanger opp dette raskt og følger opp tilbyderne det gjelder.

Medietilsynets tilsynsaktiviteter gjennomføres etter fastlagte årsplaner, men det settes også i gang kontroller etter tips og henvendelser fra for eksempel publikum eller aktører. Tilsyn prioriteres etter en risiko- og vesentlighetsvurdering. Der risikoen for brudd på regelverket er høy, kombinert med at et brudd får alvorlige konsekvenser for norske mediebrukere, vil Medietilsynet gjennomføre tilsyn. Ofte kontrolleres mange programmer og flere aktører i ett og samme tilsyn. Medietilsynet har som mål å jobbe proaktivt med tilsyn, slik at brudd på regelverket oppdages raskt, og at aktørene dermed får mulighet til å innrette seg. Formålet med en slik metodikk er å i størst mulig grad å forhindre at norske mediebrukere eksponeres for medieinnhold som ikke er i tråd med regelverket.  

Medietilsynet kan etter kringkastingsloven og bildeprogramloven gi sanksjoner i form av advarsel, gebyr eller tvangsmulkt ved brudd på reglene. Ved valg av sanksjon legges det vekt på blant annet overtredelsens alvorlighetsgrad, om det foreligger gjentatte brudd på regelverket, og om aktøren har mottatt veiledning om regelverket tidligere.