Veileder: Søknad om midler til medieforskning

Søknadsfristen er 14. oktober 2026.

Medietilsynet fordeler årlig midler til medieforskning. Vi tar forbehold om at Stortinget bevilger midler til ordningen i statsbudsjettet for 2027.

Forskere, journalister og andre med tilknytning til mediene kan søke om midler til forsknings- og utviklingsarbeid. Masterstudenter kan søke om mastergradsstipend.

De prioriterte områdene for 2027 er mediemangfold, kritisk medieforståelse og forskning på dataspill.

Midler som er utbetalt i 2027, skal i hovedsak benyttes innen angitt rapporteringsfrist.

Søknadsbehandling og krav til søknad

Fagutvalget for medieforskning

Fagutvalget for medieforskning, tidligere Rådet for anvendt medieforskning, er et rådgivende organ for Medietilsynet. Midlene til medieforskning blir fordelt av Medietilsynet på grunnlag av en innstilling fra fagutvalget. Søknadene blir først vurdert av et forskningsutvalg, bestående av tre medlemmer/varamedlemmer fra fagutvalget. Forskningsutvalget fremmer en innstilling til fagutvalget. Basert på innstillingen fastsetter et samlet fagutvalg en innstilling til Medietilsynet. Medietilsynet fatter så endelig vedtak.

Fagutvalget har følgende mandat:

• Innstille til Medietilsynet om fordeling av midler til forskning og utviklingsarbeid på mediefeltet, særlig relatert til mediemangfold og kritisk medieforståelse, samt problemstillinger relatert til dataspill (jf. handlingsplanen mot spilleproblemer). Aktuelle prosjekter skal ha en teoretisk forankring og en klar praktisk nytteverdi.
• Være en premissleverandør for Kultur- og likestillingsdepartementet og legge til rette for forskning og utviklingsarbeid som departementet har behov for.
• Medvirke til at resultatene av forskning blir gjort lett tilgjengelig.

Vurderingskriterier

I vurderingene av søknadene legger fagutvalget følgende kriterier til grunn:

Tema

Er søknaden innenfor fagutvalgets mandatområde, eventuelt prioritert område (praktisk nytteverdi, tematisk relevant, aktuell)?

Søknader bør presisere på hvilke måter forskningen har praktisk nytteverdi. For eksempel for:

• politiske og andre beslutningsprosesser
• undervisning/informasjon/folkeopplysning
• videreutvikling/endring av ulike tiltak/praksis innenfor mediefeltet

Føringer

Fagutvalget har som oppgave å være en premissleverandør overfor Kultur- og likestillingsdepartementet når det gjelder medieutviklingen. Prosjekt som beskriver vesentlige endringer og forklarer årsakene til og/eller konsekvensene av en slik utvikling, vil derfor prioriteres.

Kvalitet

• Er problemstillingene klart presisert og gjennomarbeidet?
• Har søkeren gjort rede for metode og datamateriale som undersøkelsen bygger på?
• Er søknaden faglig oppdatert, viser søkeren til relevant forskning på feltet?
• Er prosjektet realistisk med den tidsrammen og den metoden som er foreslått?
• Eventuelt – har søkeren tilbud om faglig veiledning?
• Er det rimelig overensstemmelse mellom teori og empiri i prosjektet?

Økonomi

Tilskudd fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. Det blir maksimalt gitt 800 000 kroner i tilskudd per prosjekt. Bevilgningene til medieforskning blir i enkelte tilfeller redusert i forhold til søknadssummen. Fagutvalget forutsetter likevel at prosjektet kan gjennomføres som søkt med redusert ramme eller ved at forskningsdel av stilling blir benyttet i prosjektet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må tilskuddsmottaker ta kontakt med Medietilsynet (medieforskning@medietilsynet.no) for å drøfte andre alternativ.

Søkere må på forhånd avklare muligheten for å samfinansiere prosjektet med andre institusjoner. Fagutvalget kan i enkelte tilfeller innstille på en redusert bevilgning og be søkeren om å avklare muligheten for samfinansiering.

Medietilsynet bevilger i hovedsak midler til lønn. I tillegg til det totale lønnsbehovet som føres opp under «sum personalkostnader» på søknadsskjemaet, bes søker i prosjektbeskrivelsen føre opp antall stillinger som er planlagt benyttet i prosjektet, herunder stillingsbeskrivelser, antall timer og lønnsnivået for den enkelte.

Avlønning

Når det gjelder lønn, så skal timesatsen dekke lønnskostnader, med et tillegg for indirekte kostnader som er relevante for den ansattes innsats i prosjektet (for eksempel pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift, ansatteforsikringer osv.). Timesats skal beregnes med utgangspunkt i årslønn, med en sats som er i samsvar med virksomhetens faktiske indirekte kostnader.

Medietilsynet dekker ikke trykningsutgifter, men kan i noe utstrekning dekke utgifter til Open Access-publisering dersom det omfattes av søknaden.

Kjøp av utstyr

Medietilsynet forutsetter at forskningsmidler ikke benyttes til innkjøp av utstyr. Unntak kan gjøres i helt spesielle tilfeller for større prosjekt hvor institusjonen/innehaver av tildelte forskningsmidler ikke disponerer det utstyr som kreves for å gjennomføre forskningsprosjektet. I slike tilfeller blir utstyret institusjonens eiendom etter prosjektslutt.

Krav og råd til søknad

Søker må i tillegg til å fylle ut søknadsskjemaet, laste opp prosjektbeskrivelse og budsjett. Forskere som søker, må også laste opp CV. Dersom noe av dette mangler, blir søknaden ikke vurdert og avvist på formelt grunnlag. Søknaden må skrives på norsk. Prosjektbeskrivelsen med referanseliste kan ikke overstige 4000 ord.

Søknadens faglige kvalitet danner grunnlaget for vurderingen, men søknadens originalitet og relevans for faget skal også ha betydning for fagutvalgets anbefaling.

Under søknadsbehandlingen kan fagutvalget eller Medietilsynet anmode søkeren om å justere sin søknad, for eksempel ved at Medietilsynet bevilger midler til bestemte deler av et prosjekt.

En søknad med vedlegg kan utformes på forskjellige måter. Her følger et forslag til hvordan en søknad kan bygges opp:

• studieobjektet/emne
• problemstilling / mål for prosjektet / intensjon
• kunnskapsgrunnlag (hva vet verden om dette fra før?)
• teoretisk rammeverk (hvordan skal problemstillingen analyseres?)
• metode/fremgangsmåte
• prosjektplan/framdriftsplan
• publiseringskanaler / tilgjengelighet / hvordan skal resultatet av forskningen formidles?
• anvendelighet / praktisk nytte

Budsjett med (under)poster må følge søknaden.

Spesielt om mastergradsstipend og utviklingsarbeid

Mastergradsstipend

Stipendet gis fortrinnsvis til prosjekt som følger normal framdrift. Oppgaver kan være i arbeid ved søknadstidspunktet.

Mastergradsstudenter må føre opp på søknaden/legge ved:

1. start og slutt på arbeidet med mastergradsoppgaven
2. karakterer fra avlagte universitets- og høgskolestudier
3. bekreftelse fra veileder.

Dersom ovennevnte punkter ikke er tilfredsstilt, vil søknaden bli avslått.

Dersom det søkes om midler til flere prosjekt, må søknadene skrives på separate skjema. Søkere til masterstipend skal ikke oppgi budsjettopplysninger/søknadssum.

Studentene må også oppgi en annen e-postadresse enn studiestedets e-postadresse, slik at Medietilsynet kan komme i kontakt med dem etter at studiene er avsluttet.

Støtte til utviklingsarbeid

Medietilsynet kan bevilge støtte til utviklingsarbeid på følgende måter:

1. stimulere til et samarbeid mellom praktikere og et akademisk miljø gjennom å prioritere gode samarbeidsprosjekt.
2. gi støtte til prosjekt som vurderes å ha stor praktisk nytte, og etablerer ny kunnskap, for aktører i mediesektoren. En forutsetning er at slik støtte gis unntaksvis og at fagutvalget besitter tilstrekkelige opplysninger til å konkludere med at prosjektet blir gjennomført i tråd med fagutvalgets mandat.

Prioriterte områder i 2027

Forskning på mediemangfold

Forskning og utviklingsarbeid relatert til mediemangfold er et prioritert område i 2027.

Infrastrukturkravet som følger av Grunnloven § 100 sjette ledd innebærer at staten har et overordnet ansvar for å sikre reell ytringsfrihet og at staten derfor må legge til rette for de kanaler og institusjoner som utgjør infrastrukturen for en offentlig utveksling av informasjon og meninger. Tilgang til et mangfoldig medietilbud er et sentralt mediepolitisk mål.

Mediemangfold er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og de redaktørstyrte journalistiske mediene er særlig viktige i den demokratiske infrastrukturen.

Medietilsynet leverer jevnlig et mediemangfoldsregnskap hvor vi ser på dimensjonene, avsendermangfold, innholdsmangfold og bruksmangfold. Disse dimensjonene er utførlig omtalt i NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet og forskningslitteratur.

Offentligheten som helhet gjennomgår avgjørende forandringer, ikke minst som følge av økte digitale informasjons- og ytringsmuligheter. Digitaliseringen har endret forholdet mellom mediene, brukerne og annonsørene, og dette har utfordret de lineære verdikjedene og den tradisjonelle tosidige forretningsmodellen i mediemarkedene. Når infrastrukturen og distribusjonsnettene i vesentlig grad er digitale, blir datatrafikk (informasjon om mediebruk i form av metadata) den nye valutaen for målretting av innhold og generering av inntekter.

Globaliseringen av mediemarkedene og nettet som plattform for distribusjon og konsum av de fleste typer medieinnhold har ført til omfattende endringer i konkurranseforhold og mediebruk.

Det er behov for større innsikt i konsekvensene for de redaktørstyrte journalistiske medienes økonomiske driftsforutsetninger og betydningen for den samfunnsviktige journalistikken og et mangfoldig innholdstilbud. Vi oppfordrer til forskning på hvilken betydning datafiseringen av mediemarkedet, der brukernes digitale spor er en sentral ressurs for både annonser, segmentering og målretting av innhold, har for journalistikken. Forretningsmodeller, verdikjeder, pengestrømmer og markedsstrukturer endres. Dette har vesentlig betydning for grunnleggende driftsvilkår. Det har blant annet skapt behov for mer kunnskap om hvordan mediestøtte som virkemiddel best kan innrettes.

Det er også behov for større innsikt om hvordan markedsregulerende funksjoner og regulatoriske virkemidler, som eksempelvis offentlig finansiert allmennkringkaster og andre mediestøtteordninger, påvirker det samlede tilbudet til befolkningen, mediebruken og driftsforutsetningene i mediemarkedet.

Forskning på mediebruk og nyhetsbruk i ulike grupper av befolkningen er også av interesse. Særlig er det behov for innsikt i om befolkningen eksponerer seg for et mangfold av avsendere, i hvilken grad mediene fungerer som samlende arenaer for den opplyste offentlige samtalen, eller i hvilken grad medieutviklingen bidrar til en fragmentering av offentligheten. Det er også behov for innsikt om hvordan unge oppdaterer seg på/følger med på nyheter, og eventuelt konsekvenser av dette.

Det er videre behov for større innsikt i mangfoldet i arbeidsstokken i medievirksomhetene, herunder representasjonen av kjønn, minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne. Forskning på kildemangfold og representasjon i innholdstilbudet er også av interesse.

Det er videre behov for innsikt i hvordan nyhetskonsum og mediers nyhetsformidling påvirkes/endres gjennom bruk av kunstig intelligens. Det er særlig av interesse om kunstig intelligens bidrar til endringer i innholds- og bruksmangfold av mediene og i hvilken grad bruk av kunstig intelligens bidrar til økt effektivitet, enten ved økt produksjon og/eller bedret lønnsomhet.

Forskning på kritisk medieforståelse

Forskning og utviklingsarbeid relatert til kritisk medieforståelse er et prioritert område i 2027.

Kritisk medieforståelse er et vidt begrep, og omfatter den kunnskapen og de ferdighetene vi som mediebrukere trenger for å kunne ta gode, informerte valg om medieinnholdet vi konsumerer, lager eller deler. Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati.

For å styrke befolkningens kritiske medieforståelse trenger vi mer innsikt og forståelse for hvilke påvirkningsmekanismer og risikofaktorer vi møter i dagens mediebilde, som falske nyheter og desinformasjon, påvirkningsoperasjoner og teknologiske utviklingstrekk som påvirker våre medievaner og den offentlige samtalen. Forskning på hvilke type tiltak som fungerer for å styrke ulike aldersgruppers kritiske medieforståelse og digitale dømmekraft er av interesse.

Vi oppfordrer til både kvalitative og kvantitative studier, eksempelvis innenfor områder som:

• mediepraksiser i ulike alders- og sosioøkonomiske grupper, særlig blant minoriteter, som for eksempel enslige mindreårige asylsøkere.
• barn og unges nyhetsbruk
• kjønnsperspektiver på barn og unges mediebruk
• barn, personvern og sosiale medier
• kommersiell markedsføring på digitale plattformer
• mediebrukeres forståelse av sammenhengen mellom algoritmer, kommersielle interesser, personlige data og egen mediebruk
• barn og unges bruk av kunstig intelligens
• hvordan utformingen av digitale tjenester påvirker autonomi i mediebruken blant barn og unge
• tiltak som styrker kritisk medieforståelse og digital dømmekraft
• desinformasjon og annen informasjonspåvirkning i algoritmestyrte miljøer
• kildekritikk, avsenderforståelse og sjangerblanding i digitale medier

Øremerkede midler til forskning på dataspill

Medietilsynet lyser ut 900 000 kroner i øremerkede midler til forskning på dataspill gjennom Regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.

For å nå målet om at færrest mulig skal få problemer med dataspill trenger vi å forstå bedre hvilke faktorer som bidrar til problemspilling. Hvordan spillenes design påvirker unge spillere, hva den sosiale konteksten i spillene har å si for bruk av tid og penger, samt influenseres påvirkning, er eksempler på områder som ønskes undersøkt i den nye handlingsplanperioden.

Dataspillingen kan både være problematisk og gi grunnlag for bekymring hos de voksne, og foreldre og nærmeste pårørende trenger hjelp til å finne rett metode for å hjelpe sitt familiemedlem. Det er behov for å finne ut hva slags hjelp og støtte som er mest effektivt og generelt mer kunnskap om ulike behandlingsmetoder.

Hensikten med midlene er å bidra til forebygging av spilleproblemer gjennom økt kunnskap om dataspill.

Følgende områder er spesielt aktuelle:

• Forske på dataspillatferd blant mindreårige og unge voksne (9-25 år), når det kommer til manipulerende spilldesign
• Dataspilling blant unge i sosial kontekst, hvordan det kan drive økt tids- og pengebruk
• Individuelle risikofaktorer for å utvikle problemer med dataspill
• Hvilken konsekvens problemer med dataspill kan ha for familie og nærmeste pårørende
• Effekten av reklame fra influensere som spiller dataspill
• Hvilken behandling som er mest effektiv og hvordan foresatte kan hjelpe sine unge når problemer med dataspill allerede har oppstått
• Hvordan best støtte de pårørende til dataspillavhengige
• Øke kunnskapen om behandlingsmetoder og hvilke grep som har best effekt når det gjelder dataspillproblematikk

Formidling av forskningsfunn er et viktig ledd i dette arbeidet. Mottakere av øremerkede forskningsmidler forplikter seg til å stille seg disponible til formidling av forskningsfunn i fora, konferanser og andre faglige samlinger knyttet til arbeidet med regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.

Portalen «Min Side»

Søknadsskjema

Du søker via portalen Min Side. Min Side er Medietilsynets digitale selvbetjeningsside for søknader og registreringer for deg som søker om støtte.

Du må registrere deg om du ikke er en Min Side-bruker hos Medietilsynet. Det gjør du ved å fylle ut og sende inn skjemaet her.

Husk å registrere deg som bruker på Min Side i god tid og minst to dager før utløpet av søknadsfristen.

Slik gjør du:

• På Min Side oppretter du en søknad ved å velge «støtte- og tilskuddsordninger».
• Velg riktig tilskuddsordning
• Deretter velger du «Søk om tilskudd»

Søknadsskjemaet er åpent fra utlysningsdato og ut dagen for søknadsfristen, med mindre klokkeslett er oppgitt.

Søknaden mellomlagres automatisk mellom hver side i skjemaet. Søknaden vil automatisk bli sendt inn ved søknadsfristens utløp. Du vil motta en e-postkvittering med informasjonen du har fylt inn hver gang du bekrefter på siste siden og trykker lagre.

Du har mulighet til å redigere søknaden frem til søknadsfristen. Dette gjør du ved å:

• Gå inn på «støtte og tilskuddsordninger»
• Velg tilskuddsordning
• Velg «Mine søknader/rapportering»
• Åpne din søknad ved å trykke på saksnummeret

Fullstendig prosjektbeskrivelse, budsjett og forskernes CV må lastes opp som vedlegg i tilknytning til søknaden. Masterstudenter trenger ikke laste opp CV, men må legge ved karakterutskrift og bekreftelse fra veileder.

For å kunne laste opp vedlegg må søknaden først være opprettet. Vedleggene lastes opp i boksen med navn «Filer», som du finner på høyre siden av den utfylte søknaden i redigeringsvisningen du kommer til etter innsendelse. Du finner det også ved å velge «Mine søknader/rapporteringer» og åpner din søknad.

Rapportering på tildelte midler

Tilskuddsmottakere må rapportere for bruk av tildelt støtte. Rapporteringsfristen står i tilsagnsbrevet. I god tid før rapporteringsfristen vil du få en påminnelse på e-post. Rapporteringen skjer i vår søknadsportal Min Side ved at du fyller ut rapporteringsskjema og laster opp nødvendige vedlegg.

Du finner Min Side her.

Slik gjør du:

• På Min side trykker du på «støtte- og tilskuddsordninger»
• Velg den tilskuddsordningen det gjelder
• Velg «Mine søknader/rapportering»
• I listen trykker du på saksnummeret til den aktuelle søknaden
• Trykk deretter på «ny» i boksen «rapportering» på høyre side.
• Velg riktig tilskuddsordning, fyll ut informasjonen, og trykk lagre.

Du må laste opp prosjektrapport og regnskap som vedlegg.

Merk: Masterstudenter trenger ikke å laste opp prosjektrapport eller regnskap, men må enten laste opp masteroppgaven, eller legge ved lenke til oppgaven i rapporteringsskjema.

Vi vil ta kontakt med deg dersom det er noe som mangler i rapporteringen.

Utsettelse av prosjekt:

Dersom det er midler igjen og prosjektet ikke er avsluttet innen tilskuddsårets utløp, kan tilskuddsmottakeren søke om få utvidet prosjektperioden og ev. få utsatt rapporteringsfrist. Ved behov for utsettelse, ta kontakt med Medietilsynet på medieforskning@medietilsynet.no

Tilbakebetaling av midler:

Ubenyttede midler ved prosjektets slutt skal tilbakebetales. Ta kontakt med Medietilsynet på medieforskning@medietilsynet.no, så vil Medietilsynet informere om hvordan dette skal tilbakebetales.

Medietilsynet kan kreve at hele eller deler av tilskuddet tilbakebetales hvis:

• søker ikke gir fullstendige eller korrekte opplysninger til Medietilsynet
• tilskuddsmottaker ikke bruker tilskuddet på den måten som beskrevet i søknaden
• tilskuddsmottaker ikke bruker midlene i samsvar med vilkårene som står i tilskudds-brevet
• tilskuddsmottaker ikke gjennomfører prosjektet
• tilskuddsmottaker ikke sender inn rapport og regnskap innen fristen
• Medietilsynet ved en feil utbetaler for høyt tilskudd

Offentliggjøring av prosjekt og tidligere støtte

Medietilsynet forbeholder seg retten til å legge ut sammendraget av prosjektrapporten på www.medietilsynet.no, eller på andre måter omtale forskningen/prosjektene.

Dersom en tilskuddsmottaker søker året etter at de har mottatt tilskudd, men før regnskaps- og rapporteringsfristen, så må Medietilsynet først ha mottatt en foreløpig rapport om bruk av tilskuddet gitt det foregående året.

Det vil ikke bli innvilget nye midler til en søker før regnskap og rapport er mottatt for tidligere tilskudd.

Tilskuddsmottakere oppfordres til å formidle sine funn til mediebransjen og allmennheten, og skissere mulige formidlingsplaner i søknaden.

Personvern

Medietilsynet skal sørge for at vår behandling av personopplysninger er i tråd med personopplyningsloven og EUs forordning for personvern (GDPR). Du kan lese mer på vår nettside.