Nyhetssaker
Prognose fra Medietilsynet: Små lokalaviser får økt støtte
Små lokalaviser får økt støtte når årets produksjonstilskudd skal fordeles, viser en prognose fra Medietilsynet. Årsaken er at det er innført et ekstra tilskudd til de minste avisene. – Dette gjør at en del aviser kan få om lag 200 000 kroner mer i støtte i år enn i fjor, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Fra og med 2023 er det gjort endringer i regelverket for produksjonstilskuddet, som gjør at aviser med færre enn 1 700 i abonnementstall får et ekstra tilskudd. Det gjør at de minste avisene får økt støtte fra i fjor til i år.
Cirka 400 millioner kroner skal fordeles gjennom tilskuddsordningen til nyhets- og aktualitetsmedier i år, og 159 aviser har søkt om støtte. Av disse er ti nye søkere. De ti nye avisene som har søkt om å komme med i ordningen, er blant annet Document.no, Filternyheter.no, Flatangernytt og Shifter.
– Vi er ikke ferdig med å vurdere hvilke av de nye søkerne som kvalifiserer til støtte, og prognosen inkluderer dermed bare fjorårets mottakere. Det er derfor viktig å presisere at den endelige tildelingen kan bli annerledes enn prognosen for en del av mottakerne, sier Velsand.
Ny støttekategori for nasjonale nisjemedier
Et annet forhold som kan gjøre at den endelige tildelingen avviker fra prognosen, er hvilken kategori de ulike avisene plasseres i. I forbindelse med at regelverket for støtteordningen er oppdatert og modernisert, er det fra og med i år innført egen støttekategori for nasjonale nisjemedier som har et bredt innhold om politikk, økonomi eller samfunnsliv. Endringen krever en gjennomgang og vurdering av hvilken støttekategori de nasjonale avisene skal plasseres i, før årets støtte fordeles.
– Om en avis fyller kriteriene som nasjonalt breddemedium eller nasjonalt nisjemedium, har stor betydning for hvor mye støtte den enkelte avis får. Derfor er det viktig at disse vurderingene gjøres grundig, basert på de kriteriene som er fastlagt. Dette arbeidet er ikke ferdig ennå. I prognosen har nasjonale aviser derfor fått beregnet støttebeløp etter det nye regelverket, men ut fra den kategorien de hadde da fjorårets tildeling ble gjort. Her kan det derfor komme betydelige endringer når den endelige tildelingen gjøres til høsten, sier Velsand.
Klassekampen ser ut til å få mest støtte
Den største tilskuddsmottakeren i år ser ut til å bli Klassekampen. Avisen får sannsynligvis 40 millioner kroner, som er det maksimale beløpet en avis kan motta.
– Dette taket ble innført fra og med i år for å sikre at en avis ikke skal få en uforholdsmessig stor andel av det samlede tilskuddet, sier Velsand.
Avisene Subjekt og Avisa Oslo ser ut til å få den største økningen målt i kroner, med en økning på henholdsvis 2,5 millioner og 3,1 millioner kroner. Subjekt vil da få 3,5 millioner kroner og Avisa Oslo 8,8 millioner kroner. Økningen skyldes at disse avisene har hatt en sterk vekst i brukerinntektene fra 2021 til 2022.
Nynorskavisen Dag og Tid får ifølge prognosen en økning i støtten på vel én million kroner fra i fjor, og får da 6,9 millioner kroner. Avisen fikk tidligere støtte etter egen sats, mens støtten nå beregnes på lik linje med andre nasjonale medier.
Bergensavisen og Fiskeribladet ligger an til å få størst reduksjon i støtten. Tilskuddet til Bergensavisen går ned med 5,7 millioner til 28,9 millioner kroner, mens Fiskeribladet får 2,3 millioner kroner mindre enn i fjor og ender på 8,4 millioner kroner, ifølge prognosen. – En viktig grunn til nedgangen for disse avisene er endringer i måten støtten beregnes på. Disse avisene fikk tidligere god uttelling for avisopplaget og antall utgivelser, som ikke har like stor betydning etter nytt regelverk. Nå legges det i stedet vekt på avisenes brukerinntekter, sier Velsand.
Regelverket for produksjonstilskuddet er oppdatert og modernisert, og endringene gjelder fra og med i år. Formålet er blant annet å hensynta endringer som følge av digitaliseringen. For å sikre avisene størst mulig forutsigbarhet, er det overgangsregler som gjør at avisene i år får minst to tredeler av støtten de fikk i 2022, og én tredel beregnet etter det nye regelverket.
Ekstraordinær prisjustering kan gi økt tilskuddsramme
Regjeringen har foreslått en ekstraordinær prisjustering av 2023-budsjettet i revidert nasjonalbudsjett. Dersom forslaget blir vedtatt, øker rammen for produksjonstilskuddet med cirka 8,5 millioner kroner i 2023. Denne eventuelle økningen inngår ikke i prognosen.
– Den nye støttekategorien for nasjonale aviser, hvilke nye aviser som eventuelt får støtte og om tilskuddsrammen økes, gjør i sum at årets prognose er mer usikker enn vanlig. Det er det viktig at alle mottakere er klar over, sier Velsand.
Se prognosen for alle avisene her
De viktigste endringene i produksjonstilskuddsordningen
- Krav til antall egenproduserte saker erstatter utgaver som vilkår for å kunne få tilskudd.
- Aviser får ikke lenger tilskudd beregnet etter antall utgaver. De fleste avisene vil få et fast tilskudd, mens nummer to-avisene (avisene som har en konkurrent på utgiverstedet med et høyere antall abonnenter) får også tilskudd beregnet etter brukerinntektene sine. Endringene gjør det enklere å beregne tilskudd til nettaviser.
- Avisene med lavest antall abonnementstall skal få mer i støtte. De nye støttekategoriene skal gjøre det lettere å forstå hvor mye de enkelte avisene kan få.
- Vilkårene for å få støtte er presisert og tydeliggjort. For å kvalifisere for tilskudd, må avisene ha en løpende journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. De må ha dagsaktuelt og samfunnsrelevant nyhetsinnhold, aktualitetsinnhold og samfunnsdebatt, og denne type innhold skal utgjøre majoriteten av avisens samlede redaksjonelle innhold.
- Det er forskriftsfestet at nasjonale nisjemedier kan få støtte, i tråd med tidligere forvaltningspraksis. For å kvalifisere for tilskudd, må disse mediene inneholde et bredt tilbud av nyhets- og aktualitetsstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv, og være rettet mot allmennheten.
- Ordningen med å inkludere frieksemplarer i beregningen av opplag avvikles. I stedet benyttes betegnelsen abonnementstall. Terskelverdiene knyttet til abonnementstall justeres i tråd med denne endringen.
- Nummer to-aviser med mer enn 50 000 i abonnement/løssalg kan ikke få tilskudd. Det innføres et inntektstak på 300 millioner kroner årlig, eksklusive tilskudd. Det kan maksimalt gis 40 millioner kroner i tilskudd til lokale og nasjonale nummer to-aviser og 15 millioner kroner til nasjonale nisjemedier. Reglene for utbytte er forenklet.
Fakta om produksjonstilskuddet
- Medietilsynet forvalter ordningen med produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Tilskuddet fordeles årlig. Hvilke aviser som får støtte og hvor mye den enkelte avis får, blir klart på høsten.
- Produksjonstilskuddet skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet, og ble fordelt for første gang i 1969. Ordningens formål er å stimulere den brede journalistiske dekningen og en god nyhetsproduksjon over hele landet.
- Ordningen er særlig rettet mot medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og medier som er alternativer til de ledende mediene i større markeder. Produksjonstilskuddet skal korrigere for markedssvikt for mindre nyhetsmedier og nummer to-medier i slike markeder.
- Alle nyhets- og aktualitetsmedier på papir og nett, med unntak av kringkastere, kan søke. Ordningen er plattformnøytral, og likestiller papir- og nettaviser.
- Når aviser søker støtte, vurderer Medietilsynet søkeren opp mot kravene i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier om blant annet innhold, utgaver/opplag og driftsøkonomi.
- Avisen må oppfylle spesifikke krav til formål og innhold for å få støtte. Blant annet må avisen ha som hovedformål å formidle nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten.
