Nyhetssaker
Tre nye aviser får produksjonstilskudd - ti får avslag
Tre nye aviser får produksjonstilskudd når Medietilsynet fordeler årets bevilgning på drøyt 456 millioner kroner. Ti av de nye søkerne får avslag.
I år får 159 aviser tilskudd gjennom støtteordningen for nyhets- og aktualitetsmedier. 13 nye publikasjoner søkte om støtte. De tre som kommer inn i ordningen, er lokalavisene Aukranytt, RA Stavanger og Nordmørsposten.
Ti søkere får avslag
Ti av årets nye søkere får avslag. Blant disse publikasjonene er det både lokalaviser og nisjeaviser: Salangen-Nyheter, Sirdalmedia, Altinget, Din Bedrift, Energiteknikk, Kampanje, Kom24, Motparten, Shifter og Watch Media.
– Årsaken til avslagene, er at disse søkerne ikke oppfyller alle nødvendige vilkår i forskriften for å kvalifisere for tilskudd, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.
For å få produksjonstilskudd må avisene oppfylle en rekke vilkår. De må blant annet ha som hovedformål å drive løpende journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten, ha nyhets-, aktualitets- og debattstoff som utgjør majoriteten av mediets samlede redaksjonelle innhold gjennom et kalenderår, og en bred sammensetning av ulike sjangre og tematisk innhold fra ulike samfunnsområder.
Nisjeaviser kan være smalere i sin innholdsprofil enn øvrige medier, men må likevel ha et bredt innhold om politikk, økonomi eller samfunnsliv. Videre må mediene oppfylle flere objektive vilkår knyttet til blant annet abonnement og økonomi for å kunne få støtte.
Det er ulike årsaker til avslagene som er gitt i år:
- Salangen-Nyheter og Din Bedrift har ikke et tilstrekkelig antall abonnenter.
- Motparten tar etter Medietilsynets vurdering ikke reell betaling for innholdet.
- Sirdalmedia har for få egenproduserte redaksjonelle saker.
- Energiteknikk er ikke et nummertomedium etter forskriftens definisjon.
- Kampanje driver annen virksomhet som utgjør over en tredel av aviselskapets omsetning.
- Kom24, Shifter og Watch Media oppfyller ikke innholdsvilkårene.
- Altinget avviklet virksomheten tidligere i høst, og får dermed avslag.
Morgenbladet får størst økning
Klassekampen får mest støtte i år, og får også denne gang maksimalt tilskudd på 45 millioner kroner. Av eksisterende mottakere får Morgenbladet størst økning i kroner, med et tilskudd på 35,4 millioner kroner i 2026 mot 31,4 millioner kroner i 2025. Økningen skyldes at avisen har hatt en stor økning i brukerinntekter.
Dagsavisen får den største reduksjonen i tilskudd, med støtte på 21,5 millioner kroner i 2026, mot 23,7 millioner kroner i 2025. Årsaken til nedgangen er reduserte brukerinntekter. Den nye forskriften fra 2023 inkluderte en overgangsordning over tre år. Formålet med denne ordningen var at avisene skulle gis tid til å omstille seg til endringene. Fra og med 2026 gjelder ikke lenger overgangsregelen, og det er årsaken til at en del aviser får redusert tilskudd i år. Dette gjelder blant annet Dagsavisen.
Største ordning for direkte mediestøtte
Produksjonstilskuddet er den største av de direkte mediestøtteordningene. Formålet med ordningen er å stimulere til et mangfold av tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet, med et bredt journalistisk innhold rettet mot allmennheten. Tilskuddsordningen skal fremme journalistikk av høy kvalitet, særlig i markeder som er for små til å være bærekraftige på egen hånd, eller som fungerer som viktige alternativer til de ledende mediene i de ulike mediemarkedene.
De ti avisene som får mest produksjonstilskudd i 2026:
|
Tilskudd 2026 |
Endring i kr fra 2025-2026 |
Endring i % fra 2025-2026 |
|||
|
Klassekampen |
Nasjonalt nummertomedium |
45 000 000 kr |
0 kr |
0,0 % |
|
|
Morgenbladet |
Nasjonalt nummertomedium |
35 386 131 kr |
3 970 102 kr |
12,6 % |
|
|
Vårt Land |
Nasjonalt nummertomedium |
27 510 955 kr |
772 452 kr |
2,9 % |
|
|
Bergensavisen |
Lokal nummertomedium |
24 887 521 kr |
-1 347 171 kr |
-5,1 % |
|
|
Nationen |
Nasjonalt nummertomedium |
22 988 258 kr |
1 098 590 kr |
5,0 % |
|
|
Dagsavisen |
Nasjonalt nummertomedium |
21 488 775 kr |
-2 195 571 kr |
-9,3 % |
|
|
Dagen |
Nasjonalt nummertomedium |
19 933 100 kr |
2 307 124 kr |
13,1 % |
|
|
Avisa Oslo |
Lokalt nummertomedium |
11 090 396 kr |
1 357 918 kr |
14,0 % |
|
|
Dag og Tid |
Nasjonalt nisjemedium |
9 271 457 kr |
1 238 407 kr |
15,4 % |
|
|
Sandnesposten |
Lokalt nummertomedium |
7 345 488 kr |
1 089 503 kr |
17,4 % |
|
Se hele listen over årets tilskuddsmottakere her.
Fakta om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier
- Produksjonstilskuddet er den største direkte mediestøtteordningen, og Medietilsynet forvalter ordningen.
- I 2026 blir 456 340 000 kroner fordelt på 159 aviser. Bevilgningen økte med 15,8 millioner fra 440,6 millioner kroner i 2025.
- Produksjonstilskuddet skal bidra til et mangfold av redaktørstyrte tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet. Ordningen er plattformnøytral.
- Ordningen er særlig rettet mot nyhets- og aktualitetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige, eller som er alternativer til de ledende nyhetsmediene i ulike markeder.
- Når nye aviser søker støtte, vurderer Medietilsynet søkeren opp mot kravene i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. For å kunne motta tilskudd må avisen oppfylle alle forskriftens krav, som blant annet er knyttet til innhold, antall abonnenter og økonomi.
Kategorier i tilskuddsordningen
- Alenemedium: nyhets- og aktualitetsmedium som er alene på utgiverstedet.
- Nummerenmedium: nyhets- og aktualitetsmedium som har det høyeste abonnementstallet på utgiverstedet.
- Nummertomedium: nyhets- og aktualitetsmedium som har en konkurrent med høyere abonnementstall på utgiverstedet.
- Nasjonale nummertomedier: nummertomedium som har minst 500 av abonnementstallet fordelt på minimum fem av landets fylker og minst 25 prosent av abonnementstallet utenfor utgiverfylket, og som har minst 20 redaksjonelle årsverk.
- Nasjonale nisjemedier: nummertomedium som har minst 200 av abonnementstallet fordelt på minimum fem av landets fylker og minst 25 prosent av abonnementstallet utenfor utgiverfylket. Nasjonale nisjemedier har et bredt innhold om politikk, økonomi eller samfunnsliv, men er smalere i sin innholdsprofil enn øvrige nyhets- og aktualitetsmedier.