1. Startsiden
  2. Fakta og innsikt
  3. Rapporter
  4. Webrapporter

Webrapporter

Koronapandemiens effekt på medienes økonomi 2019–2020

12. mars 2020 kom koronapandemien til Norge. Landet stenget ned, og mediebransjen fryktet vesentlige svekkelser i driftsgrunnlaget. Denne rapporten kartlegger pandemiens effekter på inntjeningen til henholdsvis avisene, lokalradioene og de nasjonale kringkasterne.

Innledning

Medietilsynet har hentet inn oppdaterte opplysninger om medievirksomhetenes inntektsutvikling og sysselsetting for 2019 og 2020. Tallene er basert på faktiske regnskapsstørrelser. Dette til forskjell fra rapporten som ble overlevert Kulturdepartementet i oktober 2020, som baserte seg på innrapporterte tall for perioden april til august 2020 og prognoser for resten av året.

Alle figurer og tabeller har Medietilsynets datasett som kilde.

Opplysningene som rapporten bygger på, er gitt av bedriftene selv og kvalitetssikret av bransjeorganisasjoner og Medietilsynet. Bortsett fra for medievirksomhetene som mottar produksjonstilskudd, er tallene i rapporten basert på frivillig rapportering. Etter Medietilsynets vurdering er det ingen grunn til å tro at resultatene totalt sett ville vært vesentlig annerledes selv om flere virksomheter hadde rapportert sine tall.  Datagrunnlaget som ligger til grunn for tallene, er redegjort for under hvert kapittel.

Da rapporten ble skrevet hadde 215 aviser innrapportert sine resultater til Medietilsynet. Per 29. juni 2021 har 220 aviser levert inn sine regnskaper. Avvik i tallgrunnlaget mellom økonomirapporten og denne rapporteringen skyldes dette. Samtlige av de nasjonale kringkasterne og lokalradioene har svart.

Sammendrag

Pandemien har påvirket mediene svært forskjellig, men samlet sett har bransjen kommet godt ut av annerledesåret. For å møte endringene som følge av pandemien har mediene agert forskjellig.

Avisene har kuttet kostnader for å møte bortfallet av reklameinntektene. Dette har ført til at de totalt sett har klart seg bra gjennom pandemien. Det som blir interessant for avisene videre er om reklameinntektene er tapt for alltid eller om de kommer tilbake. Er reklameinntektene tapt, må avisene i fremtiden finne andre inntektskilder eller fortsette å kutte kostnader.

De nasjonale kringkasterne kan vise til en svak nedgang under pandemien. Det vil være viktig å følge utviklingen fremover for å se at denne trenden ikke er vedvarende. Dersom den er det, kan det påvirke tilbudet som de nasjonale kringkasterne gir over tid.

Lokalradioene har samlet sett kommet bra ut under pandemien. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er store individuelle forskjeller der blant annet én radio alene har økt inntekten sin med ni millioner grunnet en ny satsning på bingoradio. Men det er mange det har gått dårlig for. I tillegg har flere av lokalradioene kuttet kostnader. Flere av lokalradioene oppfylte ikke kravet for kompensasjon som krevde lønnede ansatte og en nedre terskel for tildeling som trolig lå over inntektstapet deres.

Avisenes økonomi under pandemien

Koronapandemien har hatt to klare effekter for avisbransjen: Reklameinntektene har falt kraftig, og mange aviser har redusert kostnader for å møte et forventet inntektsfall. 

Avisenes brukerinntekter økte i 2020, men økningen var ikke stor nok til å kompensere for bortfallet av annonseinntekter. Som følge av kostnadsreduksjoner ble avisenes lønnsomhet bedre i 2020 enn den i 2019.

56 av 215 aviser mottok koronakompensasjon. Avisene hadde noe færre årsverk i 2020 enn i 2019, men det er vanskelig å si noe sikkert om nedgangen skyldes pandemien eller andre årsaker. Bransjeorganisasjonene melder at avisene har svært få, om noen, permitterte ansatte per midten av mai 2021. Ingen aviser ble lagt ned i 2020 som en direkte følge av pandemien. Tabellen under viser økonomiske nøkkeltall for alle aviser samlet. 

Nøkkeltall alle aviser
(alle kronebeløp i millioner kroner)

2019

2020

Endring fra 2019 til 2020 i kroner (t.v.) og prosent

Annonseinntekter

4 134

3 579

-554

–13,4 %

Brukerinntekter

6 865

7 019

154

2,2 %

Driftsinntekter

11 491

11 116

-375

–3,3 %

Driftskostnader

10 848

10 409

-438

–4,0 %

Driftsresultat ekskl. produksjonstilskudd

643

707

64

9,9 %

Driftsmargin ekskl. produksjonstilskudd

5,6 %

6,4 %

   

Koronakompensasjon

 

43

   

Antall årsverk

4 032

3 945

–86

–2,1 %

Lokalavisene

Mesteparten av bortfallet av avisenes annonseinntekter i fjor, 95,7 prosent, skjedde i lokalavisene. Samtidig kom store deler av økningen i brukerinntekter i 2020 i disse avisene. Veksten i lokalavisenes brukerinntekter var likevel ikke stor nok til å kompensere for bortfallet av annonseinntekter, slik at disse avisenes samlede driftsinntekter var lavere i 2020 enn i 2019. 

Lokalavisenes lønnsomhet ble likevel kraftig forbedret i 2020 på grunn av store kostnadsreduksjoner.  

54 av 198 lokalaviser mottok koronakompensasjon. Lokalavisene hadde noe færre årsverk i 2020 enn i 2019, men det er vanskelig å si noe sikkert om nedgangen skyldes pandemien eller andre årsaker. Tabellen viser nøkkeltall for lokalaviser:

Nøkkeltall lokalaviser
(alle kronebeløp i millioner kroner)

2019

2020

Endring fra 2019 til 2020 i kroner (t.v.) og prosent

Annonseinntekter

2 756

2 225

–531

–19,3 %

Brukerinntekter

3 759

3 915

156

4,1 %

Driftsinntekter

6 743

6 423

–320

–4,7 %

Driftskostnader

6 278

5 857

–421

–6,7 %

Driftsresultat ekskl. produksjonstilskudd

465

566

101

21,8 %

Driftsmargin ekskl. produksjonstilskudd

6,9 %

8,8 %

   

Koronakompensasjon

 

42

   

Antall årsverk

2 789

2 726

–63

–2,2 %

Avisstørrelse og konserntilhørighet

Medietilsynet har undersøkt om det er forskjell på utviklingen i driftsøkonomien i store og små lokalaviser. Lokalaviser med mer enn 15 000 i opplag regnes her som store lokalaviser, mens lokalaviser med mindre enn 15 000 i opplag regnes som små. Tilsynet har også sett på om konserntilhørighet har betydning for den driftsøkonomiske utviklingen under pandemien. 

Verken størrelsen på avisen eller konserntilhørighet har hatt særlig betydning for utviklingen i annonseinntektene i 2020. Inntektsfallet ligger på rundt 20 prosent for alle typer lokalaviser. De små lokalavisene har en noe større vekst i brukerinntektene enn de store lokalavisene – 4,9 prosent mot 3,7 prosent. Samlet sett var de store lokalavisenes inntektsnedgang på –5,0 prosent – likevel noe mindre enn for de små avisene som hadde en inntektsnedgang på –6,9 prosent.  

Det er ingen store forskjeller mellom små og store lokalaviser eller mellom konserneide og selvstendige aviser når det gjelder lønnsomhetsutvikling. Konserneide lokalaviser gikk som tidligere år med driftsoverskudd i 2020 og er mer lønnsomme enn selvstendige lokalaviser, som i likhet med tidligere år gikk med driftsunderskudd i 2020. 

Alle typer lokalaviser reduserte kostnadene i 2020 – de små lokalavisene mer enn de store. Alle typer lokalaviser styrket lønnsomheten i 2020. De små lokalavisene økte driftsmarginen med 1,6 prosentpoeng. Tilsvarende økning for de store lokalavisene var 2,3 prosentpoeng. Konklusjonen er at store lokalaviser kommer noe sterkere ut av pandemien enn små lokalaviser. Selv om de store lokalavisene har mistet annonseinntekter, har de hatt en begrenset nedgang i driftsinntektene og styrket lønnsomhet, men noen færre årsverk. 

De små lokalavisene har hatt større kostnads- og årsverksreduksjoner enn andre typer aviser og har også tapt en større prosentandel av driftsinntektene. Disse avisene sitter dermed etter all sannsynlighet igjen med svekkede redaksjonelle ressurser etter pandemien. Om dette er en permanent svekkelse er det for tidlig å si noe om.  

Produksjonstilskuddet til de små lokalavisene økte med 33 millioner kroner i 2020. Dette bidro sterkt til å styrke disse avisenes driftsgrunnlag. 

Nasjonale aviser

17 av de totalt 215 avisene Medietilsynet har driftsøkonomiske opplysninger om, retter seg mot det nasjonale lesermarkedet. Til sammen hadde disse avisene 4,7 milliarder kroner i driftsinntekter i 2020. Løssalgsavisene hadde 2,1 milliarder, Aftenposten 1,4 milliarder og de 14 øvrige avisene 1,2 milliarder kroner i driftsinntekter.  

Løssalgsavisene hadde en avvikende driftsøkonomisk utvikling i 2020 og analyseres derfor for seg. Som eneste avistype økte løssalgsavisene sine annonseinntekter i 2020, mens driftsinntektene samlet sett gikk ned på grunn av lavere inntekter fra salg av papiraviser. Lønnsomheten ble svekket. Det er vanskelig å se noen sammenheng mellom pandemien og den driftsøkonomiske utviklingen i løssalgsavisene. Tabellen viser nøkkeltall for løssalgsavisene:

Nøkkeltall løssalgsaviser
(alle kronebeløp i millioner kroner)

2019

2020

Endring fra 2019 til 2020 i kroner (t.v.) og prosent

Annonseinntekter

800

894

94

11,8 %

Brukerinntekter

1 160

1 094

-67

–5,7 %

Driftsinntekter

2 126

2 122

-4

–0,2 %

Driftskostnader

1 915

1 960

45

2,3 %

Driftsresultat

211

162

-49

–23,0 %

Driftsmargin

9,9 %

7,7 %

   

Koronakompensasjon

 

0

   

Antall årsverk

437

428

-9

–2,1 %

Blant de øvrige 15 avisene som retter seg mot det nasjonale markedet, er Aftenposten klart størst med høyere driftsinntekter enn de 14 øvrige avisene til sammen. Aftenposten har imidlertid samme driftsøkonomiske utvikling som de andre 14 avisene, og alle 15 avisene blir derfor sett under ett. 

De 15 nasjonale avisene hadde i 2020 et bortfall av annonseinntekter som i prosent tilsvarer bortfallet i lokalavisenes annonseinntekter, men annonseinntekter utgjør en mye mindre andel av de nasjonale avisenes driftsinntekter. Bortfallet av annonseinntekter har derfor mindre driftsøkonomisk betydning for nasjonale aviser enn for lokalaviser. 

De nasjonale avisene økte brukerinntektene noe i 2020, men hadde ikke like høy vekst i disse inntektene som lokalavisene målt i prosent. Samlet ga dette en liten nedgang i de nasjonale avisenes samlede driftsinntekter i 2020. Lønnsomheten ble marginalt styrket som følge av at avisene kuttet driftskostnadene med litt mer enn fallet i driftsinntekter. To av de 15 avisene mottok koronakompensasjon. Antall årsverk i disse avisene er redusert som gjennomsnittet i bransjen. Tabellen viser nøkkeltall for de 15 nasjonale avisene: 

Nøkkeltall andre nasjonale aviser
(alle kronebeløp i millioner kroner)

2019

2020

Endring fra 2019 til 2020 i kroner (t.v.) og prosent

Annonseinntekter

578

460

–118

–20,4 %

Brukerinntekter

1 946

2 011

65

3,3 %

Driftsinntekter

2 622

2 571

–51

–2,0 %

Driftsresultat ekskl. produksjonstilskudd

–33

–22

11

–33,1 %

Driftsmargin ekskl. produksjonstilskudd

–1,2 %

–0,8 %

   

Koronakompensasjon

 

1

   

Antall årsverk

806

791

–15

–1,9 %

Datagrunnlaget for avisanalysen

Denne analysen baserer seg på årlig innsendte opplysninger fra avisenes driftsregnskaper. Opplysningene leveres inn på skjema fastsatt av Medietilsynet og er ikke revisorbekreftede. Analysen omfatter kun aviser som tar betalt for det redaksjonelle innholdet og der det er fastsatt opplag. Tabellen under viser antall aviser som er med i datagrunnlaget i 2018, 2019 og 2020.

Antall aviser i datagrunnlaget

2018

2019

2020

Antall aviser 

215 

217 

2015 

For 2020 har samtlige aviser som tar betalt for innholdet, levert inn regnskapsopplysninger – med unntak for Finansavisen og enkelte små lokale aviser i etableringsfasen. Finansavisen leverte heller ikke opplysninger i 2019.

Analysen tar i hovedsak ikke hensyn til avgang og tilvekst av aviser. Det innebærer at aviser er inkludert i analysen selv om Medietilsynet ikke har opplysninger om disse avisenes driftsregnskaper for både 2019 eller 2020. Det betyr at datasettet for 2019 og 2020 ikke er helt sammenlignbart. Medietilsynet har sett på avviket mellom datasettene og kommet til at avviket likevel ikke har betydning for konklusjonene i rapporten. Små lokale aviser som er ganske like, står for hele avgangen og tilveksten.

Det er gjort en konkret vurdering av om inkludering av enkelte avistitler som flytter fra en kategori til en annen, for eksempel fra liten lokalavis til stor lokalavis, i vesentlig grad påvirker utfallet av delanalysene. 

I to tilfeller er aviser tatt ut av tallgrunnlaget. Én avis, Glåmdalen, gikk fra å ha et opplag på under 15 000 i 2019 til over 15 000 i 2020. Avisen er tatt ut av grunnlaget for delanalysen av store og små lokalaviser. Bømlo-nytt og Bladet Sunnhordland gikk fra å være registrert som små lokalaviser uten konserntilknytning i 2019 til å være registrert som små konserneide lokalaviser i 2020. Disse to avisene er tatt ut av tallgrunnlaget for delanalysen av små lokalaviser med og uten konserntilknytning. 

Økonomien i de nasjonale kringkasterne under pandemien

Medietilsynet har mottatt opplysninger om driftsinntekter for 2019 og 2020 fra fire nasjonale radio- og tv-virksomheter. De fire virksomhetene er TV 2 AS, Discovery Networks Norway AS, Bauer Media AS og NENT AS.
For sistnevnte er det kun sendt inn regnskapsopplysninger om radiovirksomheten. Tre av virksomhetene har også levert opplysninger om lønnsomheten og antall årsverk for de to årene.

Siden kun fire aktører omfattes av rapporten, og TV 2 og Discovery står for 94 prosent av aktørenes driftsinntekter, vil det være enkelt å identifisere konkurrentenes regnskapstall dersom analysen oppgir koronaeffekten i kroner. Flere av aktørene har også gitt opplysninger til Medietilsynet under løfte om konfidensialitet. Analysen beskriver derfor koronaeffekten ved å vise den prosentvise utviklingen i kringkasternes driftsøkonomi.

De nasjonale kringkasternes totale driftsinntekter ble redusert med 2,3 prosent fra 2019 til 2020. Radiovirksomhetenes inntekter falt med 2,8 prosent, mens tv-virksomhetenes inntekter falt med 2,3 prosent. Radiovirksomhetene mottok til sammen 13,6 millioner kroner i tilskudd gjennom Kulturdepartementets koronakompensasjonsordning. Uten denne kompensasjonen ville radiovirksomhetens driftsinntekter vært 5,7 prosent lavere i 2020 enn i 2019. Ingen av de to tv-virksomhetene kvalifiserte til å få tilskudd gjennom kompensasjonsordningen.

I likhet med i andre deler av mediebransjen var det også for kringkasterne størst fall i reklameinntektene i 2020. Totalt gikk reklameinntektene ned med 7,7 prosent fra 2019 til 2020. Radiovirksomhetene mistet 7,9 prosent av disse inntektene, og for tv-virksomhetene var fallet på 7,7 prosent.

Tv-virksomhetenes viktigste inntektskilde er brukerinntekter (distribusjonsinntekter og inntekter fra abonnementer på premium-kanaler og strømmetjenester). I 2020 utgjorde brukerinntektene 54 prosent av tv-virksomhetenes totale inntekter. Brukerinntektene økte med 2,3 prosent fra 2019 til 2020.

Radiovirksomhetene styrket lønnsomheten betydelig i 2020. Driftsresultatet i 2020 var fire ganger større enn i 2019, og driftsmarginen var 13 prosentpoeng høyere. Mesteparten av bedringen skyldes reduserte driftskostnader. Koronakompensasjonen forklarer en mindre del av radiovirksomhetens styrkede lønnsomhet.
Den ene tv-virksomheten som har levert opplysninger om lønnsomheten i 2020, har et lavere driftsresultat i 2020 enn i 2019. Noe av den svekkede lønnsomheten skyldes nedgang i reklameinntektene, og noe skyldes økte driftskostnader.

Tre kringkastere melder om en svært varierende utvikling i antall ansatte årsverk i 2020. En virksomhet melder om en betydelig reduksjon i antallet årsverk, en annen om en ganske stor økning i antallet og en tredje om nær sagt uendret antall årsverk. Den fjerde virksomheten oppgir ikke antall årsverk, men opplyser at antallet ble redusert i 2020 som følge av en omstilling som var planlagt før pandemien inntraff.

Oppsummering av endringer fra 2019 til 2020 for nasjonale kringkastere i utvalgte nøkkeltall målt i prosent:

imagea62w.png

Økonomien i lokalradioene under pandemien

Sett under ett kan det synes som om koronapandemien ikke har satt særlige spor i lokalradioenes driftsøkonomi for 2020. Driftsinntektene og antall lønnede årsverk er gått svakt opp, og lønnsomheten er noe bedret. En nærmere analyse viser imidlertid at lokalradioene er den delen av mediebransjen der koronapandemien kanskje har hatt størst effekt.

Medietilsynet har analysert den økonomiske utviklingen for lokalradiovirksomheter med ulike hovedinntektskilder. Noen færre lokalradio-virksomheter leverte årsmeldinger til Medietilsynet for 2020 enn for 2019. Inntektskildene er reklame, bingo og gaver / frivillig lisens.

Medietilsynet har plassert radioene i kategorier etter viktigste inntektskilde. Kategoriene er som følger: 

  • Ikke-klassifiserte radioer: radioer som ikke har spesifisert inntektskildene sine.
  • Bingoradio: virksomheter der inntekter fra bingospill er største inntektskilde.
  • Ikke-kommersiell radio: virksomheter der gaver, frivillige lisens og liknende er viktigste inntektskilde.

Til sammen leverte 124 lokalradiovirksomheter årsmelding for 2020. Tabellen viser antall virksomheter i hver kategori: 

Antall lokalradiovirksomheter etter viktigste inntektskilde 

2019 

2020 

Endring fra 2019 til 2020 i kroner (t.v.) og prosent 

Reklamefinansiert radio 

32 

28 

–4 

–12,5 % 

Bingoradio 

45 

47 

3 

4,4 % 

Ikke-kommersiell radio 

41 

35 

–6 

–14,5 % 

Ikke klassifiserte radioer 

7 

4 

–3 

–42,9 % 

Alle radioer (med inntekter) 

125 

114 

–11 

–8,8% 

Antall radiovirksomheter som har levert årsmeldinger har gått ned fra 125 i 2019 til 114 i 2020. Flere virksomheter melder om bingo som viktigste inntektskilde, mens færre melder om at reklame og gaver / frivillig lisens er viktigste inntektskilde. Antall radiovirksomheter som ikke leverte spesifiserte driftsinntekter, gikk ned fra sju til fire fra 2019 til 2020.  

Koronapandemien har hatt svært ulik effekt for inntektsutviklingen i de forskjellige lokalradiokategoriene. Effekten har vært mest dramatisk for bingoradioene og de ikke-kommersielle radioene. De ikke-kommersielle virksomhetene har mistet mer enn en tredel av inntektene, mens bingoradioenes inntekter har økt med vel 50 prosent.

De reklamefinansierte lokalradioene har tapt en tredel av inntektene i 2020. Tabellen viser de ulike radiokategorienes driftsinntekter i 2019 og 2020:

Driftsinntekter etter lokalradiokategori

2019

2020

Endring fra 2019 til 2020 i kroner (t.v.) og prosent  

Reklamefinansiert radio 

121 623

85 963 

-35 660 

–29,3 % 

Bingoradio 

71 769 

110 752 

38 983 

54,3 % 

Ikke-kommersiell radio 

33 260 

20 844 

-12 416 

–37,3 % 

Ikke klassifiserte radioer 

7 781 

942 

-6 840 

–87,9 % 

Alle radioer (med inntekter) 

234 433 

218 501 

15 932 

-6,8 % 

Nærmere analyser av de spesifiserte driftsinntektene for de forskjellige radiokategoriene viser at de reklamefinansierte og de ikke-kommersielle radioene har hatt en nedgang i alle typer ordinære driftsinntekter, mens bingoradioene i tillegg til å ha fått en kraftig økning i bingoinntektene, nesten doblet reklameinntektene i 2020 fra 2019. Med andre ord: radioer som mistet inntekter fra hovedinntektskilden, har også mistet andre inntekter, mens radioer som har fått økte inntekter fra hovedinntektskilden, har også fått større inntekter fra andre kilder i 2020. Om denne utviklingen kommer til å vedvare i 2021 er det for tidlig å si noe om. 

Samlet sett bedret lokalradiovirksomhetene lønnsomheten i 2020. Det samlede driftsresultatet økte med nær 30 prosent, eller 3,2 millioner kroner i 2020. Også her er det store ulikheter mellom radiokategoriene. Tabelen viser driftsresultatet for de ulike radiokategoriene i 2019 og 2020:

Driftsresultat i 2019 og 2020 i etter radiokategori (tall i tusen kroner)

2019

2020

Endring fra 2019 til 2020 I kroner (t.v.) og prosent

Reklamefinansiert radio

   275

4 023

3 748

1 360 %

Bingoradio

    9 076

8 189

–887

–9,8 %

Ikke-kommersiell radio

–43

1 952

1 995

4 634,5 %

Ikke klassifiserte radioer

    1 574

–39

–1 612

–102,5 %

Alle radioer (med inntekter)

10 882

14 125

3 243

29,8 %

Tabellen viser at radiokategoriene med nedgang i inntektene forbedret lønnsomheten i 2020. Disse radioene har foretatt kraftige kostnadskutt i 2020. I de reklamefinansierte radioene er særlig lønnsutgiftene redusert, og disse radioene rapporter om 28 færre årsverk i 2020 enn i 2019. Det er en nedgang i årsverk på 32 prosent. I de ikke-kommersielle radioene hadde posten "andre utgifter" den største reduksjonen i 2020. Bingoradioene hadde en noe svekket lønnsomhet i 2020 på tross av den kraftige økningen i driftsinntekter. Disse radioene har økt sine største utgiftsposter, lønnsutgifter og andre utgifter, med rundt 56 prosent i 2020.

Radioene rapporter om 26 flere lønnede årsverk i 2020 enn i 2019. Det er en økning på nær 64 prosent. Samlet sett gikk antallet lønnede årsverk i lokalradiobransjen ned fra 164 i 2019 til 152 i 2020. 

12 av 124 lokalradiovirksomheter mottok til sammen 3,2 millioner kroner i koronakompensasjonen fra Kulturdepartementets tilskuddsordning[1].

Tabellen viser utbetalt kompensasjon fordelt på de ulike lokalradiokategoriene:

Koronakompensasjon til ulike lokalradiokategorier (tall i tusen kroner)

Utbetalt kompensasjon

Reklamefinansiert radio

2 477

Bingoradio

582

Ikke-kommersiell radio

0

Ikke klassifiserte radioer

0

Alle radioer (med og uten øvrige inntekter)

3 161

De reklamefinansierte radiovirksomhetene har samlet fått kompensert om lag sju prosent av inntektstapet. Åtte av 28 reklamefinansierte radioer fikk utbetalt kompensasjon. Ingen ikke-kommersielle radioer fikk utbetalt kompensasjon, selv om disse radioene hadde størst nedgang i driftsinntektene i 2020. 

Det er rimelig å anta at innretningen på tilskuddordningen har medvirket til at små ikke-kommersielle radiovirksomheter ikke har fått kompensasjon på tross av at de tapte store deler av driftsinntektene. Dette skyldes reglene for kompensasjon som krevde lønnede ansatte og en nedre terskel for tildeling som trolig lå over omsetningstallene deres. Fire bingoradioer fikk koronakompensasjon.

Les mer om medienes økonomi i Norge

[1] Koronakompensasjon til P5 Radio Hele Norge er regnet som kompensasjon til nasjonale kringkastere.