1. Startsiden
  2. Tv, film og radio

Tv-kringkastere og bestillingstjenester

For å sende tv i Norge er det plikter knyttet til blant annet sendetillatelse eller registering, og beskyttelse av unge seere, i form av aldersgrenser.
Bestillingstjenester, slik som TV 2 Sumo, VGTV og visse Youtube-kanaler har også plikter.
Reglene og hvilket lovverk de tilhører finner du her.

Plikter for tv-kanaler

Konsesjonsplikt

Norsk Rikskringkasting AS (NRK) har en lovbestemt rett til å drive kringkasting. Andre som ønsker å sende i det digitale bakkenettet for fjernsyn må søke konsesjon fra Medietilsynet, etter kringkastingsloven § 2-1. 
Søknadsskjema for konsesjon til lokal-tv og riksdekkende tv finnes her.

Registreringsplikt for sendinger via satelitt, internett og kabel

Kringkastere som er etablert i Norge og skal sende via satelitt, internett eller kabel har plikt til å registrere seg hos Medietilsynet - også etter kringkastingsloven § 2-1. Registreringen skjer via Min side, og du må først ha en bruker. Fyll ut skjema for å få Min side-bruker, og registrer deg som kringkaster her. 

Plikt til å tekste tv-programmer

NRKs riksdekkende kanaler skal tekste samtlige tv-programmer som er ferdigproduserte. I tillegg skal alle direktesendte tv-programmer mellom klokken 18.00 og 23.00 tekstes dersom det er teknisk og praktisk mulig.

Riksdekkende, kommersielle tv-kanaler med mer enn fem prosent av de samlede seertallene, må også tekste programmer. Dette er for tiden TV 2s hovedkanal og TVNorge. Disse kanalene skal tekste alle ferdigproduserte tv-programmer som sendes mellom klokken 18.00 og 23.00. Hvis det er teknisk og praktisk mulig skal de også tekste direktesendte programmer i det samme tidsrommet.

Viktige begivenheter

Regjeringen har vedtatt en liste over begivenheter som er av vesentlig samfunssmessig betydning. Reglene er gitt for å sikre at slike begivenheter kan ses av flest mulig. Vederlagsfrie kanaler skal derfor ha en mulighet til å kjøpe rettighetene til begivenhetene. For å være vederlagsfri må kanalen tilbys tv-seerne uten annen avgift enn grunnpakkeavgift og offentlig finansiering av NRK.

Reglene innebærer i praksis at tv-kanaler som ikke oppfyller kravene om å være vederlagsfrie og ha tilstrekkelig dekning, på forespørsel må legge til rette for at andre tv-kanaler, som fyller vilkårene, kan sende begivenheten. For å ha tilstrekkelig dekning må 90 prosent av den norske befolkningen ha mulighet for å få inn kanalen. Dekningskravet er teknologinøytralt og gjelder uavhengig av om man mottar fjernsynssignaler gjennom kabel, internett, satelitt med videre. Dekningen beregnes ved å legge sammen alle nett fjernsynskanalen benytter for å distribuere fjernsynssignalene til begivenheten.

Norske kringkastere som kjøper eneretter til hele eller deler av begivenheter som finnes på listen, må rapportere dette til Medietilsynet. Dette gjelder også norske kringkastere som kjøper eneretter til begivenheter på lister i andre EØS-land.

Følgende begivenheter står på den norske listen, og med mindre noe annet er spesifisert omfatter listen alle grener og øvelser i et mesterskap – både for kvinner og menn:

OL – sommer- og vinterlekene

EM og VM i fotball for menn i sin helhet, inkludert kvalifiseringskamper med norsk medvirkning

EM og VM i håndball for kvinner

Cupfinalen i fotball for menn

VM på ski i nordiske grener

VM i alpint

Holmenkollen FIS World Cup Nordic

VM i skiskyting

Aldersgrenser

Tv-programmer skal ha en aldersgrense, og seeren skal få informasjon om aldersgrensen på en tydelig og nøytral måte. Denne kan gis muntlig før programmet starter eller ved tydelig merking gjennom hele sendingen. Aldersgrensen skal være tilgjengelig i programguider og -oversikter.

Det er i tillegg egne sendetidsregler for tv. Tv-programmer må ha en av disse aldersgrensene: Tillatt for alle, 6 år, 9 år, 12 år, 15 år eller 18 år. Retningslinjer for aldersklassifisering er utarbeidet av Medietilsynet:

Retningslinjer: Aldersklassifisering av bildeprogram

Beskyttelsestiltak og sendetidsregler

Vannskillereglene innebærer at tv-kringkasterne må forholde seg til sendetidsreglene i forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram.

  • Innhold som tilsvarer aldersgrensene Tillatt for alle, 6 år og 9 år kan sendes hele døgnet.
  • Innhold som tilsvarer aldersgrense 12 år må sendes i perioden kl. 19.00 - 05.30.
  • Innhold som tilsvarer aldersgrensene 15 og 18 år må sendes i perioden kl. 21.00 - 05.30.

Innhold som kan være alvorlig til skade for mindreårige er ikke tillatt å vise på tv. For mer informasjon om aldersgrenser på tv, se Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram, og  retningslinjer for aldersklassifisering av bildeprogram

Audiovisuelle bestillingstjenester har som hovedformål å tilby bildeprogram som seeren velger selv når han eller hun vil se. Dette i motsetning til kringkasting som kan sendes direkte og samtidig.

Eksempler på norske bestillingstjenester er TV 2 Sumo, VGTV og Aftenposten TV. YouTube-kanaler vil også kunne omfattes. Her finner du informasjon om bestillingstjenester og hvilke plikter de har.

Plikter for audiovisuelle bestillingstjenester

For å defineres som en audiovisuell bestillingstjeneste må disse vilkårene være oppfylt: 

  • Tjenestens hovedformål er å tilby program med levende bilder.
  • Tjenesten er tilgjengelig for allmennheten.
  • Den som tilbyr tjenesten må drive næringsvirksomhet. Ikke-økonomisk virksomhet faller utenfor regelverket.
  • Tjenesten blir formidlet via elektronisk kommunikasjonsnett, for eksempel på internett. Hvordan seeren får tilgang til tjenesten har ingen betydning. Tjenesten kan for eksempel ses på tv eller mobiltelefon.
  • Tjenesten er underlagt redaksjonell kontroll. Det betyr at den som tilbyr tjenesten har kontroll med utvelgelsen og organiseringen av programmene.

Bestillingstjenestene har ikke plikt til å registrere seg.

Aldersgrenser

Bildeprogrammer må ha en av disse aldersgrensene: Tillatt for alle, 6 år, 9 år, 12 år, 15 år eller 18 år. Informasjon om aldersgrenser skal gis på en tydelig og nøytral måte. Denne informasjonen skal gis før bestillingen gjennomføres.

Det er bildeprogramdistributør som skal sette aldersgrense. Bildeprogramdistributør er den som har rettighetene til tilgjengeliggjøring av bildeprogrammet på det norske markedet. Hvis filmen er vurdert av Medietilsynet etter 1. juli 2015, må denne aldersgrensen benyttes. Tilsynets aldersvedtak følger filmen i ti år. Aldersgrensene settes etter retningslinjene utarbeidet av Medietilsynet.

Retningslinjer: Aldersklassifisering av bildeprogram

Tilbydere kan gjerne benytte seg av Medietilsynets aldersgrenseikoner kostnadsfritt:

Aldersikoner.png

Last ned aldersgrenseikoner med veiledning

Reklame, trailere og egenpromoer, såkalt tilknyttet materiale, trenger ikke en aldersgrense, men må tilpasses aldersgrensen på filmen eller programmet det vises med.

Beskyttelsestiltak

Foreldre skal kunne aktivere beskyttelsestiltak, det er beskrevet i forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram § 6. Dette kan være tilgangskontroll gjennom bruk av PIN-kode eller passord, såkalt foreldrekontroll. Hvis tjenesten tilbyr innhold som anses å være alvorlig til skade for barn og unge (18-årsgrense) skal tilgangskontrollen alltid være aktivert. 

For mer informasjon om aldersgrenser for bestillingstjenester, se Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram og retningslinjer for aldersklassifisering.

Kringkastere og tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester har en del felles plikter selv om tjenestene er forskjellige.

Begge skal følge norsk rett hvis de er etablert i Norge.  Hovedregelen er at om hovedkontoret ligger i Norge og redaksjonelle avgjørelser om programsammensetning blir tatt i Norge, er de etablert i Norge.

Felles plikter for tv og audiovisuelle bestillingstjenester

Både tv og audiovisuelle bestillingstjenester skal følge norsk rett hvis de er etablert i Norge. Det er flere kriterier som avgjør om de er etablert i Norge. Hovedregelen er at om hovedkontoret ligger i Norge og redaksjonelle avgjørelser om programsammensetning blir tatt i Norge, er de etablert i Norge.

I visse tilfeller kan det også få betydning om en betydelig del av arbeidsstyrken er i Norge. Der hovedkriteriene ikke kan bli brukt, vil det få avgjørende betydning om tjenesten bruker en satellittforbindelse eller satellittkapasitet plassert i Norge (up-link).

En fullstendig oversikt over kriteriene finnes i kringkastingsforskriften § 1-1.

Reklame, sponsing og produktplassering

Kringkastingsregelverket har bestemmelser om hva slags og hvor mye reklame som kan sendes samt hvordan reklamen skal plasseres i sendeskjemaet. Det er videre regler om utforming av sponsoridentifikasjoner, og om når det er tillatt med produktplassering.

Utfyllende informasjon om reklame sponsing og produktplassering finner du her.

Identifikasjon

Både tv og de audiovisuelle medietjenestene har stor betydning for meningsdannelsen i samfunnet, og befolkningen skal derfor kunne identifisere hvem som er ansvarlige for innholdet i tjenesten, slik Kringkastingsloven § 2-16 sier.

Seerne skal til enhver tid, på en enkel og direkte måte, ha tilgang til følgende opplysninger om tilbyderen:

  • Navn
  • Gateadresse og postadresse
  • Elektronisk postadresse
  • Eventuelle øvrige opplysninger som gjør det mulig å ta kontakt
  • En angivelse av relevante reguleringsmyndigheter eller tilsynsmyndigheter. For norske tilbydere må det som et minimum oppgis at Medietilsynet er tilsynsmyndighet etter kringkastingsregelverket.

Mer utfyllende informasjon om hvordan tv-kanaler og audiovisuelle bestillingstjenester skal oppfylle kravene til identifikasjon finner du i Medietilsynets veileder:

Rettleiar: Identifikasjon i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstenester

Plikt til rapportering av europeisk programandel

Det er et mål å fremme europeisk produksjon av programmer og serier.

Kringkasterene skal sørge for at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn som ikke består av nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn avsettes til sending av europeiske verk. Kringkasterne rapporterer på dette en gang i året til Medietilsynet.

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal føre statistikk som viser andelen av europeiske verk i sine programkataloger. Hvert fjerde år skal denne statistikken sendes Medietilsynet. Samtidig skal tilbyderen redegjøre for hvordan han har forsøkt å fremme produksjonen av, og tilgangen til, europeiske verk.

Rapporteringen skjer hvert fjerde år. Skjema finner du her. Norge rapporterer informasjonen videre til EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

Rettleiar: Korleis fremme europeiske verk i kringkasting og audiovisuelle bestillingstenester